Maginotlinjen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Maginotlinjen
Inngangen til en bunker i linjen

Maginotlinjen var et omfattende fransk forsvarsverk som ble bygd langs grensen til Tyskland i tiden mellom første og andre verdenskrig. Linjen ble oppkalt etter den franske krigsministeren André Maginot (18771932).

Forsvarsverkene ble først foreslått av marskalk Joseph Joffre. Han ble motarbeidet av blant annet Paul Reynaud og Charles de Gaulle, som begge foretrakk investeringer i stridsvogner og fly. Joffre hadde derimot støtte av Henri Philippe Pétain, og et antall utvalg og rapporter ga sine bifall til planen. Maginot var den som til slutt overbeviste myndighetene om å bevilge penger til prosjektet.

Konstruksjonen foregikk i flere stadier fra 1930, og ble foretatt av STG (Section Technique du Génie) under oppsyn av CORF (Commission d'Organisation des Régions Fortifiées). Hovedarbeidene var stort sett ferdige i 1935, til en total kostnad av 3 milliarder franc.

Linjen besto av et nettverk av sammenknyttede bunkere med plass til tusenvis av menn. Det var 108 hovedfort (grands ouvrages) med 15 km intervall. Mellom disse var det mindre fort (petits ouvrages) og kasematter, samt over 100 kilometer tunneler.

Linjen ble aldri seriøst angrepet den tiden den var i drift. Under andre verdenskrig holdt tyske styrker skinnmanøver foran den mens hovedstyrken gikk rundt – gjennom Belgia. Når de allierte rykket inn i Tyskland i 1944 gikk de for det meste også rundt linjen, med unntak av noe kamper rundt Metz og nord i Alsace.

Etter krigen var deler av linjen bemannet noen år, men i løpet av 1960-tallet ble den tatt ut av drift. Deler av den ble solgt til sivile, og deler ble stående og forfalle.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Maginot Line – bilder, video eller lyd