Vitenskapsåret 2004
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Vitenskapsåret 2004 |
| Liste over vitenskapsår |
| 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Manga | Musikk | Radio | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Krig | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 2004 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2004.
Innhold |
Hendelser [rediger]
Antropologi [rediger]
- 27. oktober – Oppdagelsen av en tidligere ukjent menneskeart, Homo floresiensis, i Indonesia offentliggjøres.[1]
- 19. november – Spanske paleontologer oppdager et 13 millioner år gammelt skjelett som kanskje er en felles forfar til oss og apene.
Astronomi og romfart [rediger]
- 3. januar – NASA gjør en vellykket landing med Spirit på Mars.
- 4. januar – Jorden i perihelium.
- 15. januar – Roveren Spirit kjører ned fra sin landningsrampe og påbegynner sitt oppdrag på Mars.
- 23. januar – Romfartsorganisasjonen ESA holder en pressekonferanse i Darmstadt ettersom romsonden Mars Express har funnet tegn på van på Mars.
- 25. januar - Roveren Opportunity lander på Mars og begynner å sende bilder til NASA.
- 17. februar – Amerikanske astronomer oppdager et himmellegeme med navnet DW 2004, som er cirka to tredjedeler så stor som Pluto og som beveger seg i bane rundt solen i Kuiperbeltet.
- 1. mars – En ekstremt fjern galakse på 13,2 milliarder lysår fra jorden oppdages av astronomer fra Sveits og Frankrike. Man har aldri sett galakser på en slik avstand tidligere.
- 2. mars – Etter cirka et års forsinkelser løfter romsonden Rosetta på en elleve år lang reise til kometen Churyumov-Gerasimenko.
- 15. mars – Astronomer offentliggjør oppdagelsen av Sedna en planetoid som ligner Pluto som kretser omkring solen.
- 14. mai – Den private romfarkosten SpaceShipOne når opp til 64 kilometers høyde ved en testflygning i California, USA og setter dermed rekord.
- 18. mai – Vitenskapsmenn ved Chandra X-ray Observatory offentligjør resultatet som støtter oppfattningen av at univerets ekspansjon akselererer.[2]
- 1. juli - Romsonden Cassini går inn i bane rundt Saturn.[3]
- 8. juli – Planeten Saturn i konjunksjon med solen.
- 9. juli - Romsonden Cassini som er på veg til månen Titan sender detaljerte bilder av Saturn ringer.
- 15. juli - Stephen Hawking meddeler at han tapt et veddemål fra 1975 mot John Preskill der Stephen Hawking påstod at ingenting kunne forlate et svart hull.[4]
- 8. september – NASAs romkapsel Genesis vender tilbake til jorden etter tre år i rommet. Genesis har samlet inn solpartikler, men det gikk galt med ferden tilbake og resultatene kanskje ikke brukes.
- 4. oktober – Privateide SpaceShipOne vinner X-prize etter å ha klart en topphøyde på 112 kilometer i sin andre bemannede ferd.
- 13. desember – Planeten Pluto står i konjunksjon med solen.
- 25. desember – Romsonden Huygens slippes fra romfarkosten Cassini og begynner sin ferd mot Saturns måne Titans overflate.
- 27. desember – Stråling fra eksplosjonen av den supermagnetiske nøytronstjernen (Magnetar) SGR 1806-20 når Jorden. Astronomene regner seinere ut at det er den største eksplosjonen som har vært i Melkeveien på 400 år.[5]
Biologi [rediger]
- 26. januar – En hval eksploderer i Tainan City, Taiwan, når den føres gjennom byen til et universitet for obduksjon.[6]
- 12. februar – Sør-Koreanske forskere beviser at de har laget forstadier til en klonet menneske.
- 22. april – I tidsskriftet Nature presenterer japanske forskere hvordan de har lykkes skape en mus fra arvemassen av to egg.
Fysikk [rediger]
- 14. januar – Fysikere ved Pennsylvania State University skaper den første faste Bose-Einstein kondensatet.[7]
- 3. februar – Russiske og amerikanske fysiker presenterer resultater som indikerer at de har funnet grunnstoffene med atomnummer 113 og 115.[8]
- 22. mars – Forskere fra Australia, Russland og Hellas meddeler at de har skapt et nytt material, laget av nanoskum av kull. Det har den laveste tetthet som noen sinne har kunnet konstateres for et materiale i fast form.[9]
- 19. mai – Et forskerlag med europeiske forskere blir de første til å produsere Tonks–Girardeaugas s.[10]
- 24. september – Fysikere fra Université Joseph Fourier og Institut Laue-Langevin i Grenoble meddeler at de har oppdaget en løsning som endres fra flytende til fast form når det varmes opp og smelter igjen når det avkjøles.[11]
Medisin [rediger]
- 29. januar - Forskere i Sverige og USA lykkes fotografere hjernen og se skadene ved Alzheimers sykdom med et PET-kamera.[4]
- 6. april - Etter tre års forskning ved Universitetssykehuset i Lund i Sverige kan forskerne se at alle typer kreft i grunnen er like.[4]
- 7. april - USAs folkehelse- og kreftinstitutt presenterer en studie i medisintidsskriftet JAMA om påstått forbindelse mellom hyppig ejakulasjon og øket risiko for prostatakreft.[4]
- 11. mai - Kronprinsesse Victoria av Sverige innvier et nytt diabetessentrum ved Karolinska sjukhuset. Samtidig presenteres en ny medisin mot aldersdiabetes, som innen tre år skal kunne tilbys pasienter.[4]
- 24. juni – Tyske leger oppdager en genetisk feil hos en fireårig gutt som gir ham ekstremt store muskler.
- 16. juli – Danske forskere har utviklet en såkalt DNA-vaksine mot AIDS.
- 23. september – En belgisk kvinne føder et frisk barn etter å ha gjennomgått verdens første transplantasjon av en del av en eggstokk.
Meteorologi [rediger]
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 2004
Paleontologi [rediger]
- 9. september - Skjelett av svane- og fiskeøgler har blir funnet på Svalbard av norske paleontologer.[4]
- Ukjent dato - Et lag ledet av Neil Shubin oppdager i løpet av sommeren fossiler av kjøttfinnefisken Tiktaalik på Ellesmere Island i Nunavut, Canada, noe som betydelse for studier av utviklingen av firbente virveldyr.[12]
Zoologi [rediger]
- 9. oktober - Det publiseres et bilde som er tatt i Kongo-Kinshasa, Afrika av en to meter høy ape. Apen kan tilhøre en ukjent art.
Prisvinnere [rediger]
- Abelprisen: Michael F Atiyah, Isadore Singer
- Brinellmedaljen: Toshishiko Emi
- Copleymedaljen: Harold Kroto
- Darwinmedaljen: Enrico Coen og Rosemary Carpenter
- Davymedaljen: Takeshi Oka
- De Morgan-medaljen: Roger Penrose
- Gad Rausings pris för framstående humanistisk forskargärning: Professor emeritus Ulf Telemand , Universitet i Lund, svensk lingvistikk
- George Van Biesbroecks pris:
- Astronomi: P James E Peebles
- Medisin: Stanley N Cohen, Herbert W Boyer, Yuet Wai Kan og Richard Doll
- Matematikk: Shiing-Shen Chern
- Göran Gustafssonpriset:
- Molekylær biologi: Elisabeth Sauer-Eriksson
- Fysik: Ariel Gobar
- Kjemi: Owe Orwar
- Matematikk: Jeffrey Steiff
- Medisin: Jan Borén
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Lennart Philipson
- Karl Schwarzschild-medaljen: Riccardo Giacconi
- Nobelprisen:[13]
- Shawprisen:Rodger Doxsey
- Steeleprisen: Lawrence Evans, Nicolai Krylov, John Milnor og Cathleen Synge Morawetz
- Turingprisen: Vinton Cerf og Robert Kahn
- Wollastonmedaljen: Geoffrey Eglinton[14]
Dødsfall [rediger]
- 6. februar - Humphry Osmond, engelsk psykiater (født 1917)
- 15. mars
- William Pickering, newzealandsk-amerikansk rakettforsker, tidligere leder av NASA's Jet Propulsion Laboratory (født 1910)
- John Pople, britisk kjemiker, nobelprisvinner (født 1925)
- 19. april - John Maynard Smith, engelsk teoretisk evolusjonsbiolog og genetiker (født 1920)
- 26. mai - Nikolaj Stepanovitsj Tsjernykh, sovjetrussisk og ukrainsk astronom (født 1931)
- 3. juli - Andrijan Nikolajev, sovjetisk kosmonaut (født 1929)
- 28. juli - Francis Crick, britisk fysiker og biolog, nobelprisvinner for oppdagelsen av dobbel heliks-strukturen i DNA (født 1916)
- 12. august - John Clark, britisk biolog, leder for Roslin Institute og var en del av teamet som klonet Dolly (sau) (født 1951)
- 15. august - Sune Bergström, svensk biokjemiker og kjemiker og nobelprisvinner (født 1916)
- 31. august - Fred Whipple, amerikansk astronom som laget begrepet "skitten snøball" for å forklare naturen til kometene (født 1906)
- 5. oktober - Maurice Wilkins, newzealandsk-britisk fysiker og nobelprisvinner for oppdagelsen av dobbel heliks-strukturen i DNA ved hjelp av røntgenstråle diffraksjon (født 1916)
- 19. oktober - Lewis Urry, canadisk kjemiingeniør, oppfinner av alkalisk batteri med lang levetid (født 1927)
- 18. november - Robert Bacher, kjernefysiker, en av de ledende i Manhattanprojektet (født 1905)
- 26. desember - Frank Pantridge, lege og kardiolog fra Nord-Irland (født 1916)
- 29. desember - Julius Axelrod, amerikansk biokjemiker, nobelprisvinner for arbeidet med katekolaminer og nevrotransmittere, (født 1912)
Referanser [rediger]
- ^ Resultatene publiseres i tidsskriftet Nature.
- ^ Chandra – Photo album: Galaxy Clusters and Dark Energy (engelsk)
- ^ Inger Östman red., (2005). När Var Hur 2006. DN.
- ^ a b c d e f Inger Östman red., (2005). När Var Hur 2005. Forum (svensk).
- ^ Nature – Huge explosion traced to exotic star (engelsk)
- ^ Taiwan News Online – Sperm whale explodes in Tainan City (engelsk)
- ^ http://www.nature.com/doifinder/10.1038/nature02220 Nature
- ^ Phys. Rev. C 69 021601
- ^ IOP Publishing – Nano-foam makes magnetic debut
- ^ Nature
- ^ Journal of Chemical Physics
- ^ Daeschler, Edward B.; Shubin, Neil H.; Jenkins, Farish A., Jr. «A Devonian tetrapod-like fish and the evolution of the tetrapod body plan», Nature, 6. april 2006, s. 757–763.
- ^ Nobelpriset. Besøkt 10. april 2011.
- ^ Geological Society. Besøkt 14. april 2011.
Se også [rediger]
|
||||||||
|
||||||||||||||
