Faststoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Fast form»)
Strukturen i en krystall av natriumklorid.
Det superlette faste stoffet aerogel.

Faststoff er en aggregattilstand eller fase karakterisert ved motstand mot deformasjon og endringer i volum. I et faststoff er molekylene pakket tett sammen og har faste plasser i forhold til hverandre.

Andre aggregattilstander er gass, væske og plasma.

I kjemi og fysikk bruker en å skrive (s), kort for solid, for å vise at et stoff er i fast form. H2O(s) viser for eksempel til vann i fast form, det vil si is.

Form[rediger | rediger kilde]

Stoff i fast tilstand kan ha ulike strukturer, eksempelvis krystallform.

Ofte vil den ordnede strukturen inneholde tomrom som gjør at stoffet i fast form har lavere massetetthet enn væskeformen av stoffet. Dette gjelder for eksempel snø og is. Det letteste faststoffet skapt av mennesker er aerogel. Dette har tettheten 1,9 mg/cm³, eller 526,3 ganger mindre enn vann.

Faseoverganger i materie
Til
Fra
Faststoff Væske Gass Plasma
Faststoff Smelting Sublimasjon
Væske Frysing Fordampning
Gass Deposisjon Kondensasjon Ionisering
Plasma Plasma-rekombinasjon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]