Vitenskapsåret 2003
| Vitenskapsåret 2003 |
| 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 2003 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2003.
Hendelser[rediger | rediger kilde]
Antropologi[rediger | rediger kilde]
- 13. mars – Nature rapporterer om funn av 350 000 år gamle fotavtrykk av mennesker som gikk oppreist i Italia.
Astronomi og romfart[rediger | rediger kilde]
- 22. januar - Jorden tar imot det siste svake signalet fra romsonden Pioneer 10 ble skutt opp i 1972 og ble den første romsonden som forlot solsystemet vårt.[1]
- 1. februar - Den amerikanske romferjen Columbia havarerer 63 kilometer over Texas under hjemreisen til Jorden, som går seks ganger raskere enn lydens hastighet. Ulykken skjer to minutter før landing på Kenedy Space Center i Florida, og fem menn og to kvinner omkommer.[1]
- 7. februar - Det gjøres et siste forsøk på å kontakte romsonden Pioneer 10, men avstanden på 1,2 milliarder mil fra Jorden er for stor.[1]
- 11. februar – NASAs WMAP-satellitt fullfører det første detaljerte kart over kosmisk bakgrunnsstråling i universet. Bildet avslører at universet er 13,7 milliarder år gammelt (innen én prosent feilmargin), og gir bevis som støtter den inflasjonsdrivende teori.
- Mars - Astronomer noterer den kalleste temperaturen som noensinne er notert i rommet, - 272 °C ved slukte stjernen Boomerang Nebula. Vindstyrken er 500 000 kilometer i timen, og kulden beror på vinder av ultrakall gass som trykkes ut fra Boomerang Nebula.[1]
- 16. mai – Total måneformørkelse
- 31. mai – Årlig solformørkelse i Nord-Skottland, Færøyene, Grønland, og Island, med delvis formørkelse som dekker mye av Europa og Russland.
- 2. juni – Den første europeiske romsonde til Mars: Mars Express skytes opp.
- 25. august – Planeten Mars befinner seg i opposisjon og nærmest Jorden siden 57 617 f.Kr., ned et avstand på 55 758 006 kilometer[2]
- 27. september – Den første europeiske romsonde til Månen Smart 1 skytes opp.
- 15. oktober – Folkerepublikken Kina skyter opp Shenzhou 5, deres første bemannede romferd.
- Oktober–November – Solen har periode med maksimal høy aktivitet, genererer mange store solstormer og koronamasse-utbrudder.
- 9. november – Total måneformørkelse.
- 14. november – Transneptunske-objektet 90377 Sedna, et av de mest fjerntliggende objekter i solsystemet, oppdages av Palomar Observatory.[3]
- 23. november – Total solformørkelse i Antarktis.
- 25. desember – Mars Express kommer inn i bane rundt Mars. Landingsfartøyet, Beagle 2 skulle lande på overflaten, men det gikk tapt (styret sannsynligvis).
- 2dF-undersøkelsen av galaksen rødforskyvninger publiseres.
Biologi[rediger | rediger kilde]
- 13. oktober – Open access vitenskapelig tidsskrift PLoS Biology fra Public Library of Science, starter opp.
Medisin[rediger | rediger kilde]
- 25. februar – En amerikansk forretningsmann blir som den første med diagnosen SARS i Hanoi, Vietnam, av WHO-legen Carlo Urbani.
- Den hittil største undersøkelsen om alkoholens innvirkning på riskikoen for hjerteinfarkt publiseres i USA.[1]
- Kvinner som bærer slør i solfattige Norden risikerer ifølge leger ved Karolinska Institutet i Huddinge, Sverige å få engelsk syke.[1]
- Mai - Et britisk forskerlag slår fast at fisken kjenner smerte da den fanges på kroken.[1]
Meteorologi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 2003
Teknologi[rediger | rediger kilde]
- Mars – Verdens første digitalkamera med et organic light-emitting diode (OLED) display slippes av Kodak.
- 30. juli – Den siste gammeldagse folkevognboblen ruller ut fra samlebåndet i Puebla de Zaragoza, Mexico.
- 24. oktober – Concorde gjør sin siste flyging, dette avslutter en tidsalder med sivil overlydsreiser.
- Intel slipper Pentium M mikroprosessor.
Prisvinnere[rediger | rediger kilde]
- Abelprisen: Jean-Pierre Serre
- Bigsbymedaljen: Paul Nicholas Pearson[4]
- Copleymedaljen: John Gurdon
- Davymedaljen: Roger Parsons
- Gad Rausings pris för framstående humanistisk forskargärning: Professor Einar Niemi, Universitetet i Tromsø
- Göran Gustafssonpriset:
- Molekylær biologi: Thomas Nyström
- Fysikk: Fredrik Laurell
- Kjemi: Mikael Oliveberg
- Matematikk: Sergei Merkulov
- Medisin: Patrik Rorsman
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Sverker Sjöström
- Karl Schwarzschild-medaljen: Erika Boehm-Vitense
- Nobelprisen: [5]
- Steeleprisen: Ronald Jensen, Michael Morley, John Garnett, Ronald Graham og Victor Guillemin
- Sylvestermedaljen: Lennart Carleson
- Turingprisen: Alan Kay
- Wollastonmedaljen: Ikuo Kushiro[6]
Fødsler[rediger | rediger kilde]
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 12. | Dean Amadon |  USA |
ornitolog | 90 | 1912 | [7] |
| Februar | 1. | Michael P. Anderson | USA |
romfarer, mannskapet på STS-107 | 43 | 1959 | [8] |
| David M. Brown | USA |
romfarer, mannskapet på STS-107 | 46 | 1956 | [9] | ||
| Kalpana Chawla | USA |
romfarer, mannskapet på STS-107 | 1961 | ||||
| Laurel Clark | USA |
romfarer, mannskapet på STS-107 | 1961 | ||||
| Rick Husband | USA |
romfarer, mannskapet på STS-107 | 1957 | ||||
| William C. McCool | USA |
romfarer, mannskapet på STS-107 | 1961 | ||||
| Ilan Ramon | USA |
romfarer, mannskapet på STS-107 | 1954 | ||||
| 14. | Dolly (sau) |  Skottland |
verdens første klonede pattedyr | 6 | 1996 | ||
| Mars | 29. | Carlo Urbani |  Italia |
lege, mikrobiolog, oppdager av SARS | 46 | 1956 | [10] |
| April | 17. | Robert Atkins | USA |
lege spesielt innen ernæring | 1930 | ||
| 20. | Bernard Katz |  Storbritannia |
nobelprisvinner | 1911 | |||
| Mai | 28. | Oleg Makarov |  Sovjetunionen |
kosmonaut | 1933 | ||
| Ilya Prigogine |  Belgia |
kjemiker og fysiker, nobelprisvinner | 1917 | ||||
| August | 4. | Frederick Chapman Robbins | USA |
nobelprisvinner | 1916 | ||
| September | 9. | Edward Teller |  Ungarn USA |
fysiker, oppfinner av hydrogenbomben | 1908 | ||
| Oktober | 13. | Bertram N. Brockhouse |  Canada |
canadisk fysiker, nobelprisvinner | 1918 |
-
David M. Brown
(1956–2003) -
Michael P. Anderson
(1959–2003)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g Ola Wallin (2003). När Var Hur 2003 (svensk). Forum.
- ^ Boyle, Gary (25. august 2003). «Seeing the Red Planet». Starry Nights. Arkivert fra originalen 27. august 2011. Besøkt 27. oktober 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. august 2011. Besøkt 13. mai 2012.
- ^ Brown, Michael E. (10. desember 2004). «Discovery of a Candidate Inner Oort Cloud Planetoid» (PDF). The Astrophysical Journal. 617 (1): 645–649. Bibcode:2004ApJ...617..645B. arXiv:astro-ph/0404456
. doi:10.1086/422095. Besøkt 27. oktober 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
- ^ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ Dean Amadon (1912-2003) i Bibliothèque nationale de France
- ^ Former Washington residents Michael Anderson and William McCool, and five fellow astronauts, die when space shuttle Columbia disintegrates during re-entry on February 1, 2003 i historylink.org
- ^ David McDowell Brown i findagrave.com
- ^ Dr. Carlo Urbani of the World Health Organization dies of SARS i WHO
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) 2003 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
