Canadas kvinnelandslag i fotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Canada
Canada
Forbund Canadian Soccer Association
Konføderasjon CONCACAF
Landslagstrener Carolina Morace
Kallenavn Big Red
Flest kamper Andrea Neil 131
Flest mål Christine Sinclair 85
Meritter CONCACAF-mester 1998
Kit left arm.png Kit body canada11h.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body canada11a.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
Ukjent

Canadas kvinnelandslag i fotball representerer Canada i internasjonal fotball for kvinner. Lagets beste plassering er en fjerdeplass fra 2003

Canada debuterte i 1986 med 0-1 mot USA, som selv debuterte året før. Canada deltok i sitt første sluttspill i CONCACAF-mesterskapet i 1991, der de kom helt til finalen, som det tapte med stygge 0-5 mot USA. Dette mesterskapet, om enn uoffisielt, telte som kvalifisering til VM i 1991, og bare vinneren ble kvalifisert. I neste CONCACAF-mesterskap, i 1993, endte Canada på tredjeplass, bak gjestende New Zealand. Allerede året etter, i 1994, ble det arrangert et nytt CONCACAF-mesterskap i Montreal. Canada kom på andreplass, noe som ga kvalifisering til VM i 1995. Canada tapte mot England og Norge, og greide ikke å komme videre. Neste CONCACAF-mesterskap gikk uten USA, som var vertsland til neste VM. Canada kom lett til finalen der de beseiret Mexico 1-0. Dette skulle senere også vise seg å være tilfelle; Canada var utvilsomt verdensdelens nest beste lag.

I 1999 fikk de en ny trener i Even Pellerud, som startet med å lede dem gjennom VM det året. Resultatet ble som tidligere VM; Canada tapte for Pelleruds tidligere elever Norge og mot Russland. Rett etter VM ventet Pan American Games, der Canada kom til bronsefinalen, som de tapte på straffespark mot Costa Rica. Året etter deltok Canada i Gold Cup mot Brasil, Kina, USA og de "vanlige" mellomamerikanske motstanderne. Canada kom på fjerde plass bak de ovennevnte lagene. Canadas neste mesterskap var et nytt Gold Cup allerede i 2002, der de kom til finalen mot USA. Enda USA vant, måtte de til ekstraomganger for å greie det. I 2003 kom Canada på andreplass i Pan American games igjen, bak Brasil. USA deltok ikke.

I VM var Canada både dyktige og heldige med trekningen, og vant greit mot Argentina og Japan, men tapte for Tyskland. I kvartfinalen møtte Canada Kina, og Canada vant overraskende 1-0. Dermed var Canada i semifinalen for første gang. Canada møtte Sverige og tok ledelsen, men tapte til slutt 1-2. I bronsefinalen tapte Canada 1-3 mot USA.

Canada deltok også i Gold Cup i 2006, der de kom til finalen og tapte mot USA etter ekstraomganger, akkurat som forrige Gold Cup. Andreplassen ga dem også kvalifisering til VM i 2007. Denne gangen var Canada litt mer uheldige, og forsvant ut i sluttspillet på verst tenkelig måte, på overtid i siste kamp. De ledet 2-1 over Australia helt til et utlikningsmål kom på slutten. Canada måtte derfor dra hjem tidlig. Mellom Gold Cup i 2006 og VM hadde Canada vunnet bronse i Pan American Games, igjen bak Brasil og USA. Canada tapte semifinalen mot USA, nok engang med ett mål, og avstanden til USA virket å bli stadig mindre. Christine Sinclair hadde nå blitt en av landslagets viktigste spillere; hun har blitt kåret til Canadas beste kvinnelige spiller hvert eneste år mellom 2005 og 2010, hun ble utnevnt til kaptein i 2007 og har beholdt jobben til 2011, og har scoret 116 mål på 159 kamper, begge deler canadisk rekord.

Canada fortsatte å nærme seg USA under deres første deltakelse i OL. Canada kom med som nest beste treer til kvartfinalen, der de møtte USA. Kampen endte 1-1 etter full tid, og USA vant med ett mål i slutten av første ekstraomgang. Canada fortsatte å imponere i kvalifiseringen til VM 2011, der de vant fem kamper med målforskjellen 17–0. Det var første gang Canada vant en turnering hvor USA også var med; Canada slo Mexico, som hadde slått ut USA, i finalen.