Sveriges kvinnelandslag i fotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sverige
Sverige
Forbund Svenska Fotbollförbundet
Konføderasjon UEFA
Landslagstrener Thomas Dennerby
Kallenavn Blågult
Flest kamper Kristin Bengtsson (157)
Flest mål Hannah Ljungberg (72)
Meritter Europamester 1984
VM-finalist 2003
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
Ukjent

Sveriges kvinnelandslag i fotball representerer Sverige i internasjonal fotball for kvinner. Ettersom EM har en halvoffisiell status fordi under halvparten av UEFAs deltakerland deltok, er Sverige muligens verdens beste kvinnefotballag som ikke har vunnet noe.

Begynnelsen til EM-suksess[rediger | rediger kilde]

Sverige debuterte med kvinnefotball i 1973, og var allerede fra tidlig av blant de beste kvinnefotballandslagene i verden. Sverige var med på noen uoffisielle VM, og de hadde flere gode resultater. Det var derimot i EM i 1984 at Sverige fikk vist hva de var gode for. Sverige kom til finalen der de møtte og slo England på straffespark. Dette var første og siste gang marginene skulle stå på svensk side i viktige sluttspill. Allerede i EM i 1987 kom Sverige til finalen, men tapte for Norge. I EM i 1989 ble det tredjeplass for Sverige, etter at de tapte semifinalen mot Norge, men slo Italia i bronsefinalen.

Etablert som topplag[rediger | rediger kilde]

I EM i 1991 kom ikke Sverige til sluttspillet, det vil si semifinalen, da de ble slått ut av Italia på bortemål i kvartfinalen (som ikke telte som del av sluttspillet). Imidlertid holdt det for Sverige til å bli kvalifisert til VM. Sveriges første VM endte pent med en semifinale, der de tapte for Norge, og en bronse etter å ha slått Tyskland 4-0. Også i EM i 1993 røk Sverige ut i kvartfinalen, denne gangen mot Danmark. I EM i 1995 gikk det langt bedre; Sverige kom til finalen, der de tapte mot Tyskland. VM var Sverige uansett kvalifisert som vertsnasjon. Sverige kom til kvartfinalen, der de tapte etter straffespark mot Kina.

Sverige var også med i den første OL-turneringen i 1996, men røk ut i gruppespillet. I EM, der Sverige etter kvalifiseringen ble medarrangør med Norge, kom Sverige til semifinalen, der de tapte mot Tyskland. Bronsefinale i EM var avskaffet, så Sverige fikk delt tredjeplass. I VM i 1999 kom Sverige nok en gang til kvartfinalen, der de tapte for Norge. I OL i Sydney gikk Sverige nok en gang ut i gruppespillet.

Knepne tap[rediger | rediger kilde]

I EM i 2001 kom Sverige sterkt tilbake og kom til finalen etter å ha slått ut Danmark. I finalen møtte de nok en gang Tyskland, og tapte på golden goal i det 98. minutt. Neste turnering var VM i 2003, som nærmest ble en kopi av EM. Sverige imponerte ved å slå ut Brasil i kvartfinalen og Canada i semifinalen. I finalen tapte Sverige mot Tyskland etter golden goal, igjen i det 98. minutt. I OL i 2004 kom Sverige til semifinalen, der de tapte med ett mål for Brasil, før de møtte Tyskland i bronsefinalen, og tapte igjen med ett mål, og fikk akkurat ikke medalje. Jevnt ble det også i EM i 2005. Der kom Sverige til semifinalen, der de møtte Norge. Det var uavgjort etter full tid, men i ekstraomgangen scoret Norge i det 109. minutt, og sendte ut Sverige. I VM i 2007 gikk ikke Sverige videre fra gruppespillet da de hadde to mål dårligere målforskjell enn Nord-Korea. I OL i 2008 kom Sverige til kvartfinalen, og spilte uavgjort 0-0 etter full tid mot Tyskland, men Tyskland scoret to mål i ekstraomgangene, og Sverige gikk ut.

Sverige kvalifiserte seg til EM i 2009 gjennom å vinne gruppen sin uten å avgi poeng eller slippe inn mål. Etter en rekke seire i treningskamper og seier i Algarve Cup var Sverige store favoritter. Det var en strek i regningen at Sveriges store spiller Hanna Ljungberg trakk seg rett før EM, men det rikket ikke ved Sveriges favorittstempel. Det gikk forsåvidt bra i begynnelsen med klar seier over Russland og Italia. En uengasjert uavgjort mot England var greit for et lag som allerede var videre. Imidlertid gikk alt galt for Sverige i kvartfinalen. Mot det b-pregede «Nye Norge» tapte Sverige 1-3, og gikk rett ut av EM. Svenske aviser, som før kampen mente det burde bli en parademarsj, var lite nådige mot Sverige.[1]

Svenske hovedtrenere[rediger | rediger kilde]

Forbundskaptein Periode
Thomas Dennerby 2005-
Marika Domanski Lyfors 1996-2005
Bengt Simonsson 1992-1996
Gunilla Paijkull 1988-1991
Ulf Lyfors 1980-1987
Ulf Bergquist 1979
Tord Grip 1977-1978
Hasse Karlsson 1974-1976
Christer Molander 1973

Kjente spillere[rediger | rediger kilde]

Kjente spillere i det svenske kvinnelandslaget:

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ni gjorde alla fel – aftonbladet.se

Se også[rediger | rediger kilde]