Hopp til innhold

Verdensmesterskapet i fotball for kvinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «VM i fotball for damer»)
Verdensmesterskapet i fotball for kvinner
IdrettFotball
Stiftet1991
Første sesong1991
ForbundFIFA
Verdensdel(er)Alle
Antall lag32 (f.o.m. 2023)
TurneringsformatRound robin
(8 grupper med 4 lag hver)
Utslagsspill
(f.o.m. åttedelsfinaler)
Regjerende mester USA (4. tittel)
Flest titler USA (4 titler)
Offisiell nettsidefifa.com
Fotball VM i fotball for kvinner 2023

VM i fotball for kvinner er den viktigste turneringen i internasjonal kvinnefotball. Verdensmesterskapet arrangeres hvert fjerde år av FIFA, idrettens øverste organ, og ble første gang arrangert i 1991.

VM i fotball for kvinner er en av de seneste tilskuddene til internasjonale fotballturneringer. Da det endelig ble arrangert, hadde allerede EM, Asiamesterskapet og Oseaniamesterskapet for kvinner blitt arrangert. Tidligere på året i 1991 ble også både Sudamericano Femenino og Asiamesterskapet blitt arrangert.

Imidlertid var det gjennomført gjentatte uoffisielle mesterskap og turneringer, fra 1970[1] til det siste i 1988. Alle var basert på invitasjon, og det var dermed ingen kvalifisering. I de tidligere var det med ikke-FIFA-godkjente land, som Polynesia/Hawaii, og B-lag. I det siste mesterskapet for inviterte lag var det 12 lag, alle medlemmer av FIFA, og ingen B-lag.[2] Denne turneringen ble vunnet av Norge i finalen mot Sverige. I motsetning til UEFA, valgte ikke FIFA å godkjenne noen av de uoffisielle VM.

Det offisielle VM i fotball for kvinner var pådrevet av daværende FIFA-sjef Joao Havelange, og første offisielle VM ble arrangert i Kina i 1991.[3] Til dette mesterskapet kvalifiserte tolv lag seg, basert på resultatene i de respektive kontinentale mesterskapene:

i tillegg til vertslandet, Kina

Mesterskapet ble gjennomført etter samme mønster som VM for menn, med innledende puljer. Derfra gikk åtte lag videre til kvartfinaler, så fire lag til semifinaler og finaler. I den første finalen møttes USA og Norge, og USA ble den første verdensmesteren i fotball for kvinner. Neste mesterskap ble gjennomført i 1995 i Sverige. Fordelingen i forhold til de overnasjonale særforbundene var den samme, bortsett fra at UEFA-landene fikk en færre, mens CONCACAF fikk en mer. Ettersom Sverige var vert, fikk likevel UEFA med fem land i sluttspillet. Denne gangen var det Norge som vant, etter å ha slått Tyskland med 2–0 i finalen.

VM i 1999 ble utvidet til 16 lag; UEFA fikk to ekstra plasser, til seks, mens CAF økte sin kvote fra én to to og AFC fra to til tre. Mesterskapet gikk i USA, en tilskuermessig storsuksess: over 35 000 tilskuere i snitt så kampene, og finalen mellom USA og Kina hadde over 90 000 tilskuere. USA vant kampen på straffesparkkonkurranse etter at lagene hadde spilt 120 målløse minutter.

VM 2003 skulle vært arrangert i Kina, men på grunn av frykt for SARS i landet, ble mesterskapet flyttet til USA fire måneder før avspark, og Kina ble derfor gitt 2007-mesterskapet som kompensasjon.[4] Utsettelsen skjedde så sent at det ikke var mulig å gi USA en friplass som vertsnasjon, men USA hadde allerede kvalifisert seg. Likevel ble ikke tilskuertallene i nærheten av 1999-mesterskapet, noe på grunn av at mindre stadioner ble bukt. Kina fikk sin friplass, men ville uansett vært gode nok i Asiamesterskapet til å nå turneringen. Ellers fikk CONMEBOL to deltakere for første gang; plassen deres ble tatt fra UEFA.

USA startet igjen turneringen med fire seire, men tapte semifinalen 0–3 for Tyskland, som også hadde vunnet fire kamper på rad og blant annet slått Russland 7–1 i kvartfinalen. På den andre halvdelen av tablået slo Sverige og Canada ut gruppevinnerne Brasil og Kina. Sverige snudde 0–1 til 2–1 i semifinalen, men tapte mot Tyskland i finalen på golden goal. Golden goal-regelen ble avskaffet året etter, og dette var siste gang regelen ble brukt på seniornivå.

VM i 2007 ble dermed arrangert i Kina. Lagfordelingen mellom forbundene var nesten identisk med 2003, men Japan, som tredje beste lag i AFC utenom vertsnasjonen, måtte ut i en utslagskamp mot Mexico fra CONCACAF. Dette var første gang det spiltes en interkontinental kamp i VM-kvalifiseringen.

Brasil nådde finalen for første gang etter å ha slått USA 4–0 i semifinalen. I den andre semifinalen møttes Norge og Tyskland, begge lag som hadde klart å nå semifinalen for fjerde gang av fem mulige, og de regjerende mestrene Tyskland vant 3–0. Finalen var lagt til det mindre Hongkou Stadion og bare 31 000 så Tyskland forsvare sin tittel ved å slå Brasil 2–0. Tilskuersnittet for hele turneringen var, som i 1999, over 35 000.

Mesterskapet i Tyskland i 2011 var det sjette i rekken, men bare det andre VM arrangert i Europa. Japan vant mesterskapet som første asiatiske lag da de slo USA på straffesparkkonkurranse i finalen.

Canada var vertskap for mesterskapet i 2015. USA ble mestre for tredje gang da de slo Japan 5-2 i finalen.

I 2019 var Frankrike vertsnasjon og USA vant for andre gang på rad da de vant 2-0 over Nederland. USA har da vunnet fire av åtte mesterskap.

I 1999 ble antall lag økt fra 12 til 16. Det var snakk om å øke antall lag fra 16 til 24 etter VM i 2007, men FIFA-sjef Sepp Blatter gikk sterkt ut mot det etter at Tyskland slo Argentina 11-0.[5] Derfor er det også 16 plasser å spille om til VM i Tyskland i 2011.

De 16 plassene ble fordelt som i 2007, men med det unntak at UEFA nå må spille kvalifiseringen som AFC måtte igjennom i 2007, mot CONCACAFs 3. beste lag. Tross at ni av de beste 16 lagene på FIFAs verdensranking for kvinner er UEFA-medlemmer, kan UEFA altså maksimalt få seks lag i VM. Tilsvarende er fire av de beste 14 lagene på rankingen AFC-medlemmer, men AFC kan maksimalt få tre lag i VM.

Lagene blir fordelt i fire grupper á fire lag, der de to beste i hver gruppe går videre til kvartfinale. Deretter blir taperne i hver kamp slått ut av mesterskapet. Om det er uavgjort etter 90 minutter, spilles det ekstraomganger, og om det fortsatt ikke er noen avgjørelse kåres vinneren i straffesparkkonkurranse. Lag som møtes i gruppespillet kan ikke møtes igjen før i finalen.

Deltakende lag fordelt på verdensdelene
Vertsnasjon Afrika (CAF) Asia (AFC) Oseania (OFC) Europa (UEFA) CONCACAF1 CONMEBOL2 Totalt Friplasser
1991 Kina 1 2+V 1 5 1 1 12 1
1995 Sverige 1 2 1 4+V 2 1 12 1
1999 USA 2 3 1 6 1,5+V 1,5 16 1
2003 USA (oppr. Kina) 2 2,5+V 1 5 2,5 2 16 1
2007 Kina 2 2,5+V 1 5 2,5 2 16 1
2011 Tyskland 2 3 1 4,5+V 2,5 2 16 1
2015 Canada 3 5 1 8 3,5+V 1,5 24 1
2019 Frankrike 3 5 1 8+V 3,5 1,5 24 1
2023 Australia og New Zealand 4,6 5,6+V 0,3+V 11,3 4,6 3,6 32 2
  • V - Vertsland
  • M - Regjerende verdensmester

Antall deltakende lag reflekterer hvor mange det var planlagt å være, ikke hvor mange som faktisk spilte. Brøkdeler innebærer at lag fra forskjellige verdensdeler møttes til play-off.
1Amerika nord for Panamakanalen, de karibiske øyer, og Guyana og Surinam.
2Sør-Amerika unntatt Guyana og Surinam..

Arrangerte/planlagte verdensmesterskap

[rediger | rediger kilde]
VM i fotball for kvinner
År Vertsnasjon Finale Bronsefinale
Verdensmester Resultat Sølv Bronse Resultat 4.-plass
1991
Mer
Kinas flagg
Kina
USAs flagg
USA
2 – 1 Norges flagg
Norge
Sveriges flagg
Sverige
4 – 0 Tysklands flagg
Tyskland
1995
Mer
Sveriges flagg
Sverige
Norges flagg
Norge
2 – 0 Tysklands flagg
Tyskland
USAs flagg
USA
2 – 0 Kinas flagg
Kina
1999
Mer
USAs flagg
USA
USAs flagg
USA
0 – 0
eeo.
Kinas flagg
Kina
Brasils flagg
Brasil
0 – 0
eeo.
Norges flagg
Norge
(5 – 4 str.) (5 – 4 str)
2003
Mer
USAs flagg
USA
Tysklands flagg
Tyskland
2 – 1
e.e.o.
Sveriges flagg
Sverige
USAs flagg
USA
3 – 1 Canadas flagg
Canada
golden goal
2007
Mer
Kinas flagg
Kina
Tysklands flagg
Tyskland
2 – 0 Brasils flagg
Brasil
USAs flagg
USA
4 – 1 Norges flagg
Norge
2011
Mer
Tysklands flagg
Tyskland
Japans flagg
Japan
2 – 2
eeo.
USAs flagg
USA
Sveriges flagg
Sverige
2 – 1 Frankrikes flagg
Frankrike
(3 – 1 str.)
2015
Mer
Canadas flagg
Canada
USAs flagg
USA
5 – 2 Japans flagg
Japan
Englands flagg
England
1 – 0
e.e.o.
Tysklands flagg
Tyskland
2019
Mer
Frankrikes flagg
Frankrike
USAs flagg
USA
2 – 0 Nederlands flagg
Nederland
Sveriges flagg
Sverige
2 – 1 Englands flagg
England
2023
Mer
Australias flagg / New Zealands flagg
Australia og New Zealand
Spanias flagg
Spania
1 – 0 Englands flagg
England
Sveriges flagg
Sverige
2 – 0 Australias flagg
Australia
2027
Mer
Brasils flagg
Brasil

Medaljefordeling

[rediger | rediger kilde]
 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1 USAs flagg USA 4 1 3 8
2 Tysklands flagg Tyskland 2 1 0 3
3 Norges flagg Norge 1 1 0 2
3 Japans flagg Japan 1 1 0 2
5 Spanias flagg Spania 1 0 0 1
6 Sveriges flagg Sverige 0 1 4 5
7 Brasils flagg Brasil 0 1 1 2
7 Englands flagg England 0 1 1 2
9 Kinas flagg Kina 0 1 0 1
9 Nederlands flagg Nederland 0 1 0 1

Deltakelser

[rediger | rediger kilde]
Antall sluttspill Lag Hvilket
9 Brasils flagg Brasil 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2011, 2015, 2019, 2023
Japans flagg Japan 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2011, 2015, 2019, 2023
Nigerias flagg Nigeria 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2011, 2015, 2019, 2023
Norges flagg Norge 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2011, 2015, 2019, 2023
Sveriges flagg Sverige 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2011, 2015, 2019, 2023
Tysklands flagg Tyskland 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2011, 2015, 2019, 2023
USAs flagg USA 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2011, 2015, 2019, 2023
8 Australias flagg Australia 1995, 1999, 2003, 2007, 2011, 2015, 2019, 2023
Canadas flagg Canada 1995, 1999, 2003, 2007, 2011, 2015, 2019, 2023
Kinas flagg Kina 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2015, 2019, 2023
6 Englands flagg England 1995, 2007, 2011, 2015, 2019, 2023
New Zealands flagg New Zealand 1991, 2007, 2011, 2015, 2019, 2023
5 Danmarks flagg Danmark 1991, 1995, 1999, 2007, 2023
Frankrikes flagg Frankrike 2003, 2011, 2015, 2019, 2023
4 Argentinas flagg Argentina 2003, 2007, 2019, 2023
Italias flagg Italia 1991, 1999, 2019, 2023
Nord-Koreas flagg Nord-Korea 1999, 2003, 2007, 2011
Sør-Koreas flagg Sør-Korea 2003, 2015, 2019, 2023
3 Colombias flagg Colombia 2011, 2015, 2023
Ghanas flagg Ghana 1999, 2003, 2007
Mexicos flagg Mexico 1999, 2011, 2015
Nederlands flagg Nederland 2015, 2019, 2023
Spanias flagg Spania 2015, 2019, 2023
2 Costa Ricas flagg Costa Rica 2015, 2023
Jamaicas flagg Jamaica 2019, 2023
Kameruns flagg Kamerun 2015, 2019
Russlands flagg Russland 1999, 2003
Sveits’ flagg Sveits 2015, 2023
Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 2019, 2023
Thailands flagg Thailand 2015, 2019
1 Chiles flagg Chile 2019
Ecuadors flagg Ecuador 2015
Ekvatorial-Guineas flagg Ekvatorial-Guinea 2011
Elfenbenskystens flagg Elfenbenskysten 2015
Filippinenes flagg Filippinene 2023
Haitis flagg Haiti 2023
Irlands flagg Irland 2023
Marokkos flagg Marokko 2023
Panamas flagg Panama 2023
Portugals flagg Portugal 2023
Skottlands flagg Skottland 2019
Taiwans flagg Taiwan 1991
Vietnams flagg Vietnam 2023
Zambias flagg Zambia 2023

Tilskuerrekord

[rediger | rediger kilde]

De 10 kampene med flest tilskuere

Sluttspill Lag 1. vs. Lag 2 Antall Kamp
USA 1999 USA USAs flagg - Kinas flagg Kina 90 185 Finale
USA 1999 Brasil Brasils flagg - Norges flagg Norge 90 185 Bronsefinale
USA 1999 USA USAs flagg - Danmarks flagg Danmark 78 972 Åpningskamp
USA 1999 Brasil Brasils flagg - Mexicos flagg Mexico 78 972 Gruppespill
USA 1999 USA USAs flagg - Brasils flagg Brasil 73 123 Semifinale
USA 1999 Brasil Brasils flagg - Italias flagg Italia 65 080 Gruppespill
USA 1999 USA USAs flagg - Nigerias flagg Nigeria 65 080 Gruppespill
Kina 1991 Kina Kinas flagg - Norges flagg Norge 65 000 Åpningskamp
Kina 1991 Norge Norges flagg - USAs flagg USA 63 000 Finale
Frankrike 2019 USA USAs flagg - Nederlands flagg Nederland 57 900 Finale

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]