Mudring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mudring i Risøyrenna mellom Hinnøya and Andøya i Nordland 2000
Modell av mudring (rød pil), det vil si flytting av løsmasser på havbunnen, og tildekking (grønn pil) av forurenset masse for å forhindre utlekking og oppvirvling.
En mudderpram fortøyd i Pipervika i Oslo 2008

Mudring betyr å flytte sand og slamhavbunnen fra et sted til et annet. Dette gjøres for å utdype havneområder, slik at større båter kan komme inn i havnen og legge til kai. Motivet kan også være for å få havbunn uten vegetasjon. Vanligvis brukes en flåte med en gravemaskin på toppen og muddermassen blir gravd opp i en mudderpram , som deretter blir slept til godkjent dumpeplass for deponering.

Det er et generelt forbud mot å mudre på privattomter, mens det er lovlig å mudre i offentlige båthavner. Det pleier å ta tid før tang og tare gjenoppbygger sin naturlige vekst i området hvor det er mudret. Fiskeyngel, skalldyr og annet småkryp i sjøen er avhengig av tang og tare for å overleve.

Historie[rediger | rediger kilde]

I tidligere tider ble gjerne avfall som blant annet feieskarn, ballaststein, brannrester, samt at kloakken ofte rant rett ut i havneområdet. Enkelte havner var så oppfylt at det innebar en fare for trafikken. Etter krav fra landets Havnekommisjoner ble det i 1738 lagt til et påbud om at det ved alle ″Søndenfjeldske havner″ skulle kreves en avgift av enkelte inn- og utførte varer. Avgiftene skulle benyttes til å holde havnene i god stand blant annet ved oppmudring, avgiften ble da også kalt for "mudderpenger".

I offentlige havner er det havnevesenet sitt ansvar å sørge for at havnen er holdt i god stad. Det innebærer at havnen jevnlig må loddes og muddres ved behov.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Dredging – bilder, video eller lyd
  • Artikkel om oppmudring skrevet av Ragnhild Botheim, oppslagsverket oVe, Bergen Byarkiv
  • Artikkel om opplodning skrevet av Ragnhild Botheim, oppslagsverket oVe, Bergen Byarkiv