Fyrisvollene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fyrisvollene (norrønt Fyrisvellir; svensk Fyrisvallarna) var i henhold til middelalderens tradisjon navnet på engene Uppsalasletta sør for Gamle Uppsala og som gikk langs Fyrisån. Ved Fyrisvollene fikk reisende la sine fartøy ligge og deretter ta den siste strekningen til Gamle Uppsala til fots. På Fyrisvollene var det stedet hvor de gamle kongene fra Ynglingeætten ble brent eller hauglagt, og her var det stedet hvor den danske kongen Rolf Krake «sådde» gullet da han ble forfulgt av den svenske kongen Adils.

Kungsängsliljor i nærheten av Fyrisån. For hver døde danske skal en rød lilje vokse opp og for hver svenske skal en hvit lilje vokse opp.

Navnet er beslektet med eller avledet fra norrøne Fyrva som betydde «ebbe», hvilket henspiller på at sletten var delvis oversvømmet, men er i dag tørt, dyrbar jordbruksland og den moderne byen Uppsala. Under middelalderen ble en del av feltet kalt for Förisäng, og de små innsjøene for Övre Föret og Nedre Föret er rester av Fyrisvollene og bevart i en moderne språkform som Fyri. På 1600-tallet døpte man om elven Salaån som gikk langs med marken til Fyrisån for å gjøre koblingen til de gamle sagnene mer åpenbar.

I norrøn mytologi skjedde kampen mellom Hake og Hugleik skjedde på disse vollene, det samme var tilfellet mellom Hake og Jorund, og ikke minst slaget ved Fyrisvollene mellom sveakongen Erik Seiersæl og en hær som kom fra Skåne, ifølge senere diktning ledet av Styrbjørn Sterke, en gang på 980-tallet.

I henhold til Rolf Krakes saga spredte den danske kongen fra Lejre gull på sletten mens han flyktet fra sveakongen Adils, og av den grunn ble gull stundom kjenningen «Fyrisvollens såkorn» eller «Rolf Krakes såkorn» ved at han «sådde åkrene med gull», og fikk forfølgerne til å stoppe opp slik at han selv slapp unna.