Yrsa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Yrsa», illustrasjon av August Malmström, 1865

Yrsa (eller Yrse, Yrs og Urse) var en legendarisk heltinne av tragisk karakter på 500-tallet i nordisk mytisk forhistorie, som er beskrevet i flere fornaldersagaer.[1]

Yrsa opptrer i flere versjoner hvor hun er knyttet til hennes ektemann, den svenske kongen Adils (Eadgils i angelsaksiske Beowulf), og/eller til hennes far Helge Halvdansson (i Beowulf som Halga, den yngre bror av Roar Halvdansson (Hroðgar), som hun fikk barn med, sønnen Rolf Krake. Forskerne er enige om at de figurer som omgir Yrsa er de samme figurene som finnes i Beowulf[2], og felles standpunkt i Beowulf-forskningen at Hroðulf (Rolf Krake) mest sannsynlig var sønn av Halga og tatt fra den nordiske Yrsa-tradisjonen. Flere engelske oversettelser fra angelsaksisk, blant annet Burton Raffel, foruten den litterære forskningen i seg selv, har utledet hennes navn fra en ødelagt linje (62) i Beowulf-manuskriptet, men dette er uansett en spekulasjon.

I den legendariske Ynglingesagaen i Heimskringla beskriver Snorre Sturlason hennes personlighet som følgende[3]:

Sitat «Yrsa var ikke sammen med trellkvinnene; det var lett å merke at hun var klok, talte vel for seg og hadde gode kunnskaper ommallting; folk likte henne godt og kongen aller best, og så ble det til at Adils holdt bryllup med henne. Så ble Yrsa dronning i Svitjord, og folk syntes hun var ei storslått kvinne i alle deler.» Sitat

Ynglingesaga[rediger | rediger kilde]

Snorre brukte Skjoldungesaga som kilde[4] da han fortalte historien om Adils og Yrsa. Hva som er blitt bevart av Skjoldungesaga er et latinsk sammendrag av Arngrímur Jónsson, men de to versjonene er hovedsakelig den samme, hovedforskjellen er at Arngrímurs versjon er mer enkel.

Snorre forteller Adils herjet i saksernes land hvor kongen het Geirtjov og hans hustru het Ålov den mektige, og nevner pussig nok at «det er ikke sagt noe om at de hadde barn» da fortellingens forutsetning er at Yrsa er datter av Ålov, men med Helge Halvdansson. Geirtjov og Ålov er ikke hjemme når Adils og mennene hans kommer, og kan herje fritt. De drev folk og fe ned til skipene og røvet dem. En av de som ble tatt til fange var en særskilt vakker kvinne ved navn Yrsa. Snorre slår fast at alle ble meget imponert av henne, og mest ble Adils selv som gifter seg med henne.

Noen år senere angrep danskekongen i LejreSjælland over havet til Svitjod og tok Yrsa til fange, førte henne med seg til Danmark og gjorde henne til sin kone. Her fødte hun ham en sønn, Rolf Krake. Da gutten var tre år gammel kom Ålov fra Sakseland på besøk og fortalte Yrsa at hun var hennes mor og Helge, hennes ektemann, var hennes far. Yrsa etterlater da sønnen og drar tilbake til Sverige. Når Rolf er åtte år gammel falt faren Helge på hærferd og Rolf ble gjort til konge i Lejre.

Snorre fullfører sin fortelling ved kort å nevne at Skjoldungesaga hadde en fyldig redegjørelse av hvordan Rolf Krake kom til Uppsala og strødde gull på Fyrisvollene.

Skjoldungesaga[rediger | rediger kilde]

Skjoldungesaga[5][6] foreller at Helgo (Helge Halvdansson) var konge av Danmark sammen med sin bror Roas (Roar Halvdansson). Helgo voldtok Olava (Ålov), saksernes dronningm og hun fødte en datter ved navn Yrsa. Yrsa ble senere gift med kong Adillus (Adils) av Sverige, og med Adillus fikk Yrsa datteren Scullda (Skuld).

Noen år senere angrep Helgo Sverige og tok Yrsa til fange og voldtok henne. I Danmark fødte hun sønnen Rolfo (Rolf Krake). Etter noen få år kom Yrsas mor, dronning Olava, på besøk og fortalte at Helgo var hennes egen far. Skrekkslagen dro Yrsa tilbake til Adillus og lot sønnen være igjen i Danmark. Helgo døde da Rolfo var åtte år gammel og gutten ble kongen sammen med sin onkel Roas. Ikke lenge etter ble Roas drept av sine halvbrødre Rærecus og Frodo, og da ble Rolfo enekonge.

I Sverige fikk Yrsa og Adillus giftet deres datter Scullda bort til kongen av Öland, kalt Hiørvardus (også kalt Hjarvard, Hiorvardus og Hevardus, og som tilsvarer Heoroweard i Beowulf). Sculldas halvbror hadde ikke blitt rådført og rasende angrep han Öland og tvang Hiørvardus til underkastelse og la hans rike inn under Danmark.

Adillus ba om Rolfos støtte mot den norske småkongen Ale (Åle), og Rolfo sendte da sine berserker. Da krigen var vunnet nektet Adillus å betale den avtalte lønnen og Rolfo kom da til Uppsala. Etter en del eventyr flyktet han av sted med gullet til Adillus, godt hjulpet av sin mor Yrsa, og Rolfo «sådde» gullet på Fyrisvollene for å slippe unna forfølgerne.

Denne fortellingen skiller seg fra Rolf Krakes saga i den forstand at Yrsa var i begynnelsen fredfylt gift med Adils, og senere røvet av Helge som gjorde henne med barn med Rolf Krake. I Rolf Krakes saga ble hun først tatt til fange av Helge og som da fødte sønnen Rolf Krake. Da Yrsa fikk vite at Helge var hennes far dro tilbake til saksernes land. I Sakseland ble hun røvet av Adils. I Rolf Krakes saga dør Helge mer eller mindre i forsøket på å redde henne fra Adils, mens Skjoldungesaga presenterer hennes ekteskap med Adils som lykkelig, og at Helge døde på et helt annen hærtokt.

Rolf Krakes saga[rediger | rediger kilde]

Rolf Krake og berserkene hans hopper over Aldis' ild, illustrasjon av Lorenz Frølich. Helt til venstre står den beregnede Yrsa mens henne tvilsomme ektemann Adils sniker seg gjennom en åpning i veggen.

I Rolf Krakes saga dro Helge Halvdansson til sakserne for å fri til deres krigerske dronning Ålov. Hun var derimot ikke interessert i ham og ydmykhet ham ved å fjerne håret hans og dekke ham med tjære mens han sov før han ble sendt tilbake til skipene sine. En tid senere kom Helge tilbake og ved knep tok han henne til fange og under denne tiden gjorde han henne gravid.

Etter å ha kommet tilbake til sitt rike fødte Ålov et barn, en pike som hun kalte Yrsa etter sin hund. Yrsa levde som en gjeter inntil hun var tolv år gammel og møtte Helge, som hun da ikke visste var hennes far, og Helge ble forelsket i piken uten å vite at det var hans datter. Ålov sa intet som hevn for hva Helge hadde gjort med henne. Helge og Yrsa fikk sønnen Rolf Krake sammen. Da Ålov hørte om at Helge og Yrsa levde lykkelig sammen reiste hun til Danmark og fortalte henne sannheten om hennes opphav. Den skrekkslagne Yrsa insisterte på å forlate Helge selv om han forsøkte å overtale henne til å bli. Hun ble senere tatt av den svenske kongen Adils som giftet seg med henne, noe som opprørte Helge.

I lengselen etter Yrsa dro Helge til Uppsala, men døde i kamp mot Adils. Yrsa ønsket nå ikke lenger å leve sammen med Adils og lovte ham at alle hans berserker ville bli drept. En ung svensk kriger ved navn Svipdag kom for å vise sine ferdigheter og Yrsa støttet ham på alle vis i hans kamper mot kongens berserker som alle ble drept. Svipdag valgte å ikke bli hos Adils og dro isteden til Yrsas sønn Rolf som hadde blitt konge i Danmark.

Etter en tid skyldte Adils ikke bare det gull han hadde tatt fra Helge, men også lønn for Rolf Krakes hjelp i Adils’ kamp mot kong Åle i kampen på isen av innsjøen Vänern. Rolf kom til Uppsala for kreve vederlag, og Adils gjorde sitt beste for å hindre Rolf med listige knep, men Yrsa skaffet sin sønn mer gull enn han hadde krav på, foruten svenskekongens beste hester og de forsyninger Rolf og hans tolv kjemper trengte.

Rolf tok varmt farvel med sin mor og reiste over Fyrisvollene. Da de oppdaget at Adils og hans menn forfulgte dem strødde de gullet etter seg. Adils så hans kostbare ring Sviagris liggende på bakken, bøyde seg for å plukke den opp med spydet og da slo Rolf sverdet sitt over ryggen hans og skrek at han hadde bøyd ryggen på den mektigste mannen i Sverige.

Senere ble Rolf drept av sin svoger Hjarvard (Hjörvarðr, Heoroweard i Beowulf) ved svik og da kampen var over var det Rolfs halvsøster Skuld som styrte Danmark. Yrsa tok hevn ved å sende en stor svensk hær ledet av Vogg som tok Skuld til fange før hun kunne samle hæren sin. Skuld ble pint til døde og Rolfs døtre overtok styringen av Danmark.

Denne fortellingen ligner på den i Gesta Danorum, men er mer detaljert. En merkbar forskjell er at Yrsa ikke lenger er dansk, men saksisk, og at Yrsa forble i Sverige da hennes sønn Rolf flyktet med gullet til Adils.

Skaldskaparmål[rediger | rediger kilde]

I Skaldskaparmål ba Yrsas ektemann Adils om hjelp fra Yrsas sønn Rolf mot den norske kongen Åle. Rolf var opptatt i kampen mot sakserne, men sendte sine berserker.

Da Rolf hørte at Adils nektet å betale berserkene hans dro han til Uppsala. De førte skipene opp elven Fyris og red rett til svenskekongens hall med sine tolv berserker. Yrsa ønsket sønnen velkommen og førte dem til deres rom. Ild ble fyrt opp for dem og drikke ble gitt, men det ble kastet så mye ved på ilden at klærne deres begynte å brenne. Rolf og hans menn fikk nok og kastet tjenestefolket på bålet. Yrsa kom og ga dem et drikkehorn fylt med gull, ringen Sviagris og ba dem om å flykte. Da de red over Fyrisvollene så de Adils og hans menn forfulgte dem. De kastet da gullet på bakken slik at forfølgerne ville stoppe opp. Adils som red sin hest Sløngve fulgte dog etter dem, og da kastet Rolf ringen Sviagris på bakken, og da Adils stoppet opp for å plukke opp ringen med spydet sitt skrek Rolf at han hadde sett den mektigste mannen i Sverige bøye seg.

Grottesangen[rediger | rediger kilde]

Grottesangen (Gróttasöngr) i Den eldre Edda (men ikke inkludert i Codex Regius) inneholder et vers 22 som blir sunget av jotnene Fenja og Menja nevner Yrsa og den situasjonen at hennes sønn og bror vil hevne Frode (Fródi)[7]:

Mölum enn framar.
Mun Yrsu sonr,
niðr Halfdanar,
hefna Fróða;
sá mun hennar
heitinn verða
burr ok bróðir,
vitum báðar þat.
«Enn lat oss mala:
Yrsa sin son
skal Halvdans dråp
hemne på Frode.
Han mun heite
sonen hennar
og broren attåt
båe me veit det.» [8]

Dette stykket kan ikke referere til Rolf Krakes saga hvor Frode var halvbror av Halfdan, farfar av Rolf Krake, ettersom denne Frode ble drept av Roar. Det kan imidlertid bli tolket via Skjoldungesaga hvor Rolfs onkel Roar ble drept av sin halvbror Frode.

Beowulf[rediger | rediger kilde]

Det angelsaksiske diktet Beowulf leses (linjene 59–63):

59  Ðæm feower bearn    forðgerimed

60  in worold wocun    weoroda ræswa
61  heorogar. 7 hroðgar    7 halga til
62  hyrde ic þ    elan cwen

63  heaðo-Scilfingas    healsgebedda

I Francis Barton Gummeres oversettelse lyder som følgende:

59  Then, one after one, there woke to him,

60  to the chieftain of clansmen, children four:
61  Heorogar, then Hrothgar, then Halga brave;
62  and I heard that -- ela's queen,

63  the Heathoscylfing’s helpmate dear.

Det er opplagt noe galt med linje 62. Et navn på en datter har ramlet ut, en datter som var hustru av noen hvis navn slutter på -ela og som var av Ynglingeætten (i Beowulf slekten «Scylfing»), det vil si av den svenske kongeslekten. Det er sannsynlig at på den tid da en skriver kopierte diktet var han ikke stand til å lese den nøyaktige avskriften på disse navnene og etterlot et åpent rom for å fylle inn navnene senere, noe som aldri ble gjort og navnene ble således tapt i senere kopier.

Ved de gammelengelske reglene for allitterasjon (bokstavrim) må navnet på datteren også begynne med en vokal. Valget er vanligvis navnet Yrs eller Yrse ettersom den nordiske tradisjonen taler mye om Yrsa, sønnedatter av Halvdan Frodesson (Healfdene i Beowulf) og hustru av kong Adils (Eadgils i Beowulf) i Sverige. Dette forutsetter et stort skifte av navn og roller ettersom Eadgils (Adils) er fiende av Onela (Åle). I henhold til mange redaktører og opversettere foretrekker å la linjen være ufullstendig framfor å legge inn navnet Yrsa. Andre, som Burton Raffel, har gjengitt linjen med navnet Yrs, det vil si Yrsa, og moderne kommentarer har stundom referert til ekteskapet mellom Onela og Yrsa uten å indikere at det eksisterer kun gjennom en noe tvilsom og spekulativ tekstforbedring.

Chronicon Lethrense og Annales Lundenses[rediger | rediger kilde]

Chronicon Lethrense (også kjent som Lejrekrøniken) og Annales Lundenses (også kalt for Annalene i Lund), som er inkludert, forteller at en dag kom den danske kongen Helghe til Halland/Lolland[9] og sov med Thore, datteren til en av Ros bønder. Dette resulterte i Yrse. Langt senere møtte Helghe Yrse og uten å vite at hun var hans datter gjorde han henne gravid med Rolf Krage. Til slutt fant han ut at Yrse var hans egen datter, dro øst og drepte seg selv.

Ro er den samme som Roar. Hans medkonge Helghe er den samme som Roars bror Helge, og Rolf Krage er den samme Rolf Krake.

Gesta Danorum[rediger | rediger kilde]

Gesta Danorum (bok 2) forteller at Helgo var bror av den danske kongen Ro, men at Ro var konge av dansk land så hadde Helgo arvet sjøen. En dag mens han herjet til sjøs kom han til Thurø kom han over en ung kvinne ved navn Thora som han voldtok. Denne ble gravid med Urse og da Helgo mange år senere kom tilbake til Thurø hevnet Thora sin tapte jomfrudom ved å sende Urse til Helgo som uten å vite det voldtok sin egen datter. Dette resulterte i Roluo Kraki.

I løpet av en invasjon fra Sverige ble Ro drept av Hothbrodd, konge av Sverige. Helgo hevnet brorens død og fikk svenskene til å betale tributt. Imidlertid begikk Helgo selvmord på grunn av skammen over sitt incestiøse forhold med Urse og deres sønn Roluo Kraki etterfulgte ham. Athislus, den nye kongen av Sverige håpet at tributten til danskene kunne bli mindre om han giftet seg med den danske kongens mor og tok Urse som sin dronning. En tid senere ble urse så oppskaket av ektemannens grådighet at hun tenkte ut en plan for å komme seg unna ham og på samme tid frigjøre ham for hans rikdom. Hun egget Athislus til å gjøre opprør mot Roluo og sørget så for at Roluo ble invitert til Sverige under løfte av store rikdommer i gaver.

Da gildet hadde vart i tre dager rømte Urse og Roluo fra Uppsala tidlig om morgenen i vogner hvor de hadde tatt med seg alt gullet til svenskekongen. For å oppholde forfølgerne spredde de gullet etter seg. Da Athislus så sin kostbare ring ligge på marken bøyde han seg for å plukke den opp. Roluo var da fornøyd over å se kongen av Sverige bøye seg, og han unnslapp til skipene med sin mor Urse.

Denne fortellingene er mer detaljert enn både Chronicon Lethrense og Annales Lundenses. Helgo er den samme som Helge halvdansson. Og hans bror Ro er den samme som Roar Halvdansson. Roluo er selvsagt Rolf Krakem, og den svenske kongen Athislus er Adils like Urse er Yrsa. Historien hvor hennes sønn flykter med svenskekongens gull finnes i samtlige fortellinger, derimot skiller Gesta Danorum seg fra de danske Chronicon Lethrense og Annales Lundenses ved at Yrsa rømmer sammen med Rolf Krake, og Gesta Danorum gjør også Yrsa til dansk. De norrøne kildene er sikre på at hun er saksisk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ En datering til 500-tallet har aldri vært et omdiskutert forskningsemne. Det er en slutning fra indre kronologi i kildene i seg selv og dateringen av Hygelacs (Chlochilaicus) hærtokt i Friesland en gang rundt år 516. Dateringen er også støttet av arkeologiske utgravninger av gravhaugene til Adils (Eadgils i Beowulf) og Ottar (Ohthere i Beowulf) i Sverige. For en diskusjon, se Birger Nermans Det svenska rikets uppkomst (1925). For en presentasjon av de arkeologiske funnene, se Elisabeth Klingmarks «Gamla Uppsala», Svenska kulturminnen 59, Riksantikvarieämbetet, eller denne presentasjonen av Ottarshögen
  2. ^ Shippey, T. A.: «Wicked Queens and Cousin Strategies in Beowulf and Elsewhere», Notes and Bibliography. I The Heroic Age Issue 5 Summer 2001
  3. ^ Sturlason, Snorre: Snorres kongesagaer. «Ynglingesaga» side 26. Oslo 6. utg. 2003
  4. ^ Nerman (1925:150)
  5. ^ The Relation of the Hrolfs Saga Kraka and the Bjarkarimur to Beowulf ved Olson, 1916, hos Project Gutenberg
  6. ^ Nerman (1925:150)
  7. ^ Frode i Grottesangen er sagt å være den Frode som Snorre forteller om i Skaldeskapermål i Den yngre Edda at «sønnen til Frilleleiv het Frode», og forteller om grunnen til at han ble kalt Fred-Frode, og i Ynglingesaga nevner han om Fred-Frode i Lejre på Sjælland som fikk Fjolne på besøk og om natten falt Fjolne dødrukken i et stort kar med mjød og druknet.
  8. ^ Denne oversettelsen er gjort av Ivar Mortensson-Egnund, og gjengitt hos Heimskringla.no: Grottesongen
  9. ^ Halland i henhold til Chronicon Lethrense, Lolland i henhold til den inkluderte Annales Lundenses

Bibliografi og eksterne lenker[rediger | rediger kilde]