Skjoldungene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Skjoldungene (norrønt Skjöldung, flertall Skjöldungar; angelsaksisk Scyldingas) er navnet på den førende danske kongeslekten i forhistorisk tid og stundom også på danene selv i overført betydning. Skjoldungene hadde sitt kultsted på LejreSjælland. Navnet er forklart i mange tekster at denne ætten nedstammet fra eponymiske kongen Skjold/Scyld, men tittelen er stundom også gitt til herskere som angivelig hersket før Skjold, og fortellingen om Skjold som kom seilende inn er således en diktning for å forklare navnet.

Skjoldungene regnet seg som ætlinger etter legendariske kong Skjold og Gjevjon, en av Friggs terner (men i en mytologisk fortelling var Gjevjon kanskje også Frøya selv). Snorre Sturlason forteller at Skjold var sønn av Odin. Skjold var kommet over havet i et skip som et spedbarn: «Da så man en dag et skip komme inn mot kland; det var stort og prektig, men der var ikke folk å se på det. Kun ved masten lå det et lite barn og sov med et kornnek til hodepute, omgitt av våpen og gull; en gylden fane vaiet over det. Danene kunne da forstå at han var sendt til dem av gudene, de førte barnet til Tinget og ga ham kongsnavn, og de kalte ham Skjold etter de våpen han førte med seg, og fordi han skulle bli vern for folket».[1]

Denne gjengivelsen er kjent fra flere gammelengelske kilder, og finnes også nevnt i Snorres Edda. I England ble Skjold kalt Scyld (gammelengelsk for moderne Shield).

Betegnelsen skjoldunger ble også benyttet som et poetisk og til dels nedverdigende betegnelse for «krigere», da de som gjemte seg bak sine skjold, akkurat slik små barn gjemte seg bak sin mødres skjørter. Dette i motsetningen til berserkene som angrep uten noen beskyttelse.

Det var også en Skjoldungesaga som har gått tapt og finnes i dag bare i fragmenter, men en del har blitt bevart i et latinsk sammendrag av Arngrímur Jónsson. Av navnene i kongelista finnes mellom annet Frode, eller Fred-Frode, flere med navnet Halvdan, og dessuten Roar og Helge, onkel og far til mest kjente og den siste av dem alle, Rolf Krake. Mye tyder på en tett tilknytning til fruktbarhetsguden Frøy, og nær bånd til den svenske Ynglingeætten som skjoldungkongene ofte var i strid med. Saxo Grammaticus' latinske krønike Gesta Danorum nevner skjoldungene i Bok 1.

Skjoldungene eller Scyldingas på gammelengelsk (angelsaksisk) er framtredende i diktverket Beowulf. Mye tyder på at kongene i Mercia reknet seg som ætlinger av disse kongene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oversatt og sitert etter Olrik, Axel: Danske heltesagn. København 1959. Side 6.