Poul Anderson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Poul Anderson

Poul William Anderson (født 25. november 1926 i Bristol i Pennsylvania, USA, død 31. juli 2001) var en amerikansk sciencefictionforfatter fra SciFi- gullalderen.

Anderson studerte fysikk ved University of Minnesota, hvor han ble uteksaminert i 1948. Han giftet seg med nå avdøde Karen Kruse i 1953. Deres datter Astrid er gift med SciFi forfatteren Greg Bear.

En del av hans tidlige arbeider ble utgitt under pseudonymene A.A.Craig, Michael Karageorge og Winston P. Sanders. Han har også skrevet bøker i fantasysjangren som f. eks. King of Ys serien. Fem av hans bøker er utgitt på norsk av Romanforlaget og Fredhøis Forlag (se bibliografi). I tillegg er to langnoveller utgitt i bokform (Epilogue (1962) som Epilog, STOWA forlag, 1978 og The Man Who Came Early (1956) i Tiden og stjernene, Bok- og Magasinforlaget, 1981.)

Fra 1972 til 1973 var han den sjette presidenten i Science Fiction and Fantasy Writers of America. Medlem av Swordsmen and Sorcerers' Guild of America (SAGA) en løst sammenknyttet gruppe forfattere med «heroisk fantasy» på produksjonsplanen. I tillegg var han med på å stifte Society for Creative Anachronism

Emner som tas opp[rediger | rediger kilde]

Andersom var kanskje best kjent for sine helteskikkelser som enten lykkes stort eller lager brakfiasko. Han skrev også roligere ting, men da helst i mindre formater.

Det meste av hans SciFi har solid basis i naturvitenskap, men som alle andre har han innført hurtigere enn lyset-hastigheter. En spesialitet var å skape troverdige andre planeter. Han skrev ofte om strandede helter som måtte kjempe mot ukjente faktorer for å overleve.

Verdensrom og frihet[rediger | rediger kilde]

Han hadde mange kommentarer til samfunn og politikk. Selv om han kunne endre syn, sto han fast på at det er en direkte sammenheng mellom menneskelig frihet og det å utvide vår verden. Derfor sto han sterkt på at romforskning ikke er bortkastede penger eller unødig luksus igangsatt av politikere med markeringsbehov.

Sammenhengen mellom romfart og frihet gjøres tydelig i mange av bøkene, og koples til pionertiden i amerikansk historie. Han lar sine helter og planeter være lykkelig fri for brutal krig og utnyttelse av aboriginene. Andersons pionerer skaper liv på golde asteroider (The Tales of the Flying Mountains) eller «settler» dem på planeter fulle av ikke-intelligent liv som «New Europe» i Star Fox. De tar også bedre vare på miljøet enn aamerikanere i det nittende hundreåret

Hvordan verden vil se ut uten ekspansjonstrang, uttrykkes i en novelle: Welcome som skildrer en overbefolket jord, der makthaverne behandler alle som slaver og har «stekt kulibrystbarn» på menyen. – en praktisk måte å dempe befolkningsveksten på.

Motsatt, i en orwellsk verden lar han Sovjet vinne den tredje verdenskrig. Dissidentene slår seg sammen og etablerer seg i et annet stjernesystem, med tanke på at etterkommerne skal komme tilbake og gjenerobre jorden og friheten.

Verdensregjering[rediger | rediger kilde]

Selv om han var engstelig for konsekvensene av å få en Sovjet-dominert verden, var han også skeptisk til USA i samme rolle. Flere av bøkene tar opp temaet. I likhet med Heinlein antok han at det nødvendigvis ville resultere i et ødelagt demokrati og til sist et tyranni rettet mot egne borgere. Pussig nok lar han Brasil være arnested for opprør i begge tilfeller.

Tidlig i den kalde krigen satte han sitt håp til at De Forente Nasjoner skulle utvikle seg til en virkelig og fungerende verdensregjering. Dette vises i Un-man, hvor de gode jobber for generalsekretære mot de onde nasjonalistiske kreftene (ikke minst amerikanske) som ikke skyr noe for å holde på nasjonal suverenitet. Boktittelen har dobbelbetydning: Arbeidsgiveren er UN (FN på norsk) og heltene er trent til å kunne yte u- menneskelig både med sansing og kroppslige prestasjoner.

Han kom etterhvert på andre tanker, som når han i Tau Zero lar fremtidige nasjoner beslutte at Sverige skulle styre en verdensomspennende nedrustning, bare for å bli vasaller i et svensk imperium.

Libertarianisme[rediger | rediger kilde]

I stedet for en verdensregjering finner han en løsning i Shield mot et stormaktsdominert diktatur. Helten har lært av marsboere å lage en sfære av ren kraft. Dette beskytter ham mot forsøk fra forskjellige grupper på å overta. Han finner til sist løsningen, ved å spre tegningene på datanettet til de som kunne tenkes å forstå nok til å bygge sitt eget skjold mot enhver makt.

Hans forretningsmagnatskikkelse Nicholas van Rijn er mest lik eventyrer- handelsmannen fra Nederlandenes gullalder i det syttende hundreåret, opptatt av å konkurrere, men møtes like gjerne på fjerne kloder som i styrerommene i Singapore.

Fra 1970- årene ser en at han bygger på en syklisk teori når det gjelder imperier. Dette gjelder også «Terra-imperiet» som Dominic Flandry ferdes i.

Konfliktkommentarer[rediger | rediger kilde]

Selv om han var for Vietnamkrigen, var han også klar på at noen av de store konfliktene bare kunne munne ut i tragedier, samme hvem som kunne sies å ha rett. Han lar sine «talspersoner» komme med ytringer som at undertrykkelse og maktbruk over tid fører til at begge parter utvikler paranoide trekk som gjør at de ikke lengre er i stand til å tenke på hverandre uten at konflikten farger det. Eller som romskipskaptein Ben Yehuda sier det til noen menneskelige overlevende på en planet der de har kommet godt overens med urinnvånerne: «Kan dere snakke for deres barnebarns barn når de er blitt mere tallrike, og trenger mere land? Mine forfedre hadde ikke til hensikt å fordrive palestinerne - det bare skjedde likevel.» Hans bilde: Ingen skurker, gode hensikter og bitter strid.

Shield of Time gir også beskrivelse av en tragisk konflikt. Ridderen gjør sitt beste for land og folk etter sitt lys, men hans handlinger kunne lett resultere i en helt annen og verre fremtid i det tyvende hundreåret. Så vår helt setter pris på ridderen (heltinnen firelsker seg), men må drepe ham likevel. The Pirate gir en annen helt den vanskelige oppgaven å nekte utarmede mennesker å emigrere til en planet der de vil ødelegge restene av en alien-kultur som er på slutten av sin eksistens. Lignende ting, men sterkere i Sister Planet der helten må myrde sin beste venn for å sperre for at Venus skal bli «terraformet» for å gi plass til jordboere.

Tidspatruljen gir mange konflikter, der det å bevare en tidslinje nødvendiggjør ødeleggelse av alternative linjer som ikke nødvendigvis er verre eller bedre -bare anderledes.

Rettferdighet overfor motstandere[rediger | rediger kilde]

Enten han skrev SciFi eller fantasy, la Anderson stor vekt på å gjøre begge sider i konflikter forståelige. Selv når sympatien klart var på en side, var der ingen skurkaktighet, snarere ærverdighet på andre (feile) premisser. Leserne blir delaktige i deres tanker og følelser. I nederlag får de ofte en tragisk verdighet, som i The Winter of the World og The People of the Wind.

Med nordiske røtter, skrev han ofte om «kloke» handlinger som overflatisk sett er uhederlige,destruktive eller direkte onde. Nicholas van Rijn, in The Man who Counts, er «The Man» fordi han er villig til å gjøre det nødvendige for at han og kompanjongene skal overleve. «Helten» i High Treason(Høyforrederi) nekter å lystre ordre og forråder sine underordnede for å hindre en krigsforbrytelse, som ville ført til store hevnaksjoner. Dominic Flandry i A Knight of Ghosts and Shadows lobotomiserer sin egen sønn før han bombarderer hjemmeplaneten til Chereionitt- rasen for å utføre sin plikt i forhold til Terra-imperiet, som han vet er på nedtur. Mye av romanene beskriver hva slike handlinger fører til med de som utfører dem. Skyld blir ofte noe en må bære med seg videre i livet.

I Star Fox blir der en motstrebende respekt mellom Cynbe ru Taren og helten Gunnar Heim. Der blir en duell på liv og død, hvor Cynbe takker sin «bror» for sjansen til å bli menneskeliggjort på denne måten også.

Undervurdering av primitive - ofte en dyr tabbe[rediger | rediger kilde]

Hans skandinaviske røtter viste igjen i en del «historiske» romaner, ofte med magiske krefter og norrøne guder og jotner i rollelisten. Hrolf Kraki's Saga og The War of the Gods er eksempler som gir leseren inntrykk av at om det ikke var bedre før, var det i alle fall mere spennende – og kanskje på en måte riktigere. Samtidig er han mangetydig når det gjelder atavisme (tilbakefall til fortiden) og behandler slike tendenser både satirisk i Pact, kritisk i The Queen of Air and Darkness og The Night Face og tragisk i Goat Song.

De som kommer fra høyteknologiske kulturer lurer ofte seg selv, eller blir lurt av de «primitive», og risikerer å betale dyrt for det. I The High Crusade erfarer «aliens» som lander i middelalder-England at sverd og piler kan være like dødelige som laserstråler. Mongolen som møter to tidsreisende «magikere» i The Only Game in Town, gjennomskuer og fanger dem ved bruk av en magisk ting de selv har gitt ham. En «tidspolitimann» fra framtiden blir overlistet av en middelalderridder og unnslipper med et nødrop i The Shield of Time.

Priser og utmerkelser (ikke fullstendig)[rediger | rediger kilde]

  • Hugo Award for Best Short Story 1961, for The Longest Voyage
  • Hugo Award for Best Short Story 1964, for No Truce with Kings
  • Hugo Award for Best Novelette 1969, for The Sharing of Flesh
  • Nebula Award for Best Novella 1971, for The Queen of Air and Darkness
  • Hugo Award for Best Novella 1972, for The Queen of Air and Darkness
  • Nebula Award for Best Novelette 1972, for Goat Song
  • Hugo Award for Best Novelette 1973, for Goat Song
  • Gandalf Grand Master Award (World Science Fiction Society) 1978, for «life achievement in fantasy writing»
  • August Derleth Award for Best Fantasy Novel 1978, for Hrolf Kraki's saga
  • Hugo Award for Best Novelette 1979, for Hunter's Moon
  • Nebula Award for Best Novella 1981, for The Saturn Game
  • The E. E. Smith Memorial Award 1982
  • Hugo Award for Best Novella 1982, for The Saturn Game
  • Prometheus Award Hall of Fame 1985, for Trader to the Stars
  • Prometheus Award Hall of Fame 1985, for The Star Fox
  • Prometheus Award for Best Libertarian Science Fiction Novel 1995, for the Stars ae Also Fire
  • Science Fiction and Fantasy Writers of America Grand Master Award (1997)
  • John W. Campbell Memorial Award for Best Science Fiction Novel 2001, for Genesis
  • Prometheus Special Award for Lifetime Achievement 2001

Bibliografi (bare bøker)[rediger | rediger kilde]

Serier[rediger | rediger kilde]

King of Ys[rediger | rediger kilde]

  • Roma Mater (1986) med Karen Anderson
  • Gallicenae (1987) med Karen Anderson
  • Dahut (1987) med Karen Anderson
  • The Dog and the Wolf (1988) med Karen Anderson

Tomorrow's Children[rediger | rediger kilde]

  • Tomorrow's Children (1947) med F. N. Waldrop
  • Chain of Logic (1947)

The Psychotechnic League[rediger | rediger kilde]

  • Star Ways (aka The Peregrine) (1956)
  • The Snows of Ganymede (1958)
  • Virgin Planet (1959)
  • The Psychotechnic League (1981)
    • Marius (1957)
    • Un-Man (1952)
    • The Sensitive Man (1953)
    • The Big Rain (1954)
  • Cold Victory (1982)
    • Quixote and the Windmill (1950)
    • The Troublemakers (1953)
    • Holmgang (aka "Out of the Iron Womb") (1957)
    • Cold Victory (1957)
    • What Shall It Profit? (1955)
    • Brake (1957)
  • Starship (1982)
    • Gypsy (1949)
    • Star Ship (1950)
    • Virgin Planet (1956)
    • Teucan (1954)
    • The Pirate (1968)
    • The Chapter Ends (1953)
    • Chronology of the Future (1982)

Hoka[rediger | rediger kilde]

  • Earthman's Burden (1957) med Gordon R. Dickson
  • Star Prince Charlie (1975) med Gordon R. Dickson
  • Hoka! (1983) med Gordon R. Dickson

Gjenutgitt av Baen Books som:

  • Hoka! Hoka! Hoka! in 1998
  • Hokas Pokas in 2000

Technic History[rediger | rediger kilde]

Polesotechnic League perioden med Nicholas van Rijn (etter kronologien i bøkene):

  • War of the Wing-Men senere utgitt slik forfatteren ville, som: The Man Who Counts) (1958)
  • Trader to the Stars (1964) (Prometheus Award )inkludert:
    • Hiding Place (1961)
    • Territory (1961)
    • The Master Key (1971)
  • The Trouble Twisters (David Falkayn, uten Van Rijn) (1966)Inkluderer:
    • The Three-Cornered Wheel (1963)
    • A Sun Invisible (1966)
    • The Trouble Twisters (aka Trader Team) (1965)
  • Satan's World (1969)
  • The Earth Book of Stormgate (mange historier er uten Van Rijn) (1978). Inkluderer:
    • Wings of Victory (1972)
    • The Problem of Pain (1973)
    • How to be Ethnic in One Easy Lesson (1974)
    • Margin of Profit (1956)
    • Esau (aka Birthright) (1970)
    • The Season of Forgiveness (1973)
    • The Man Who Counts (aka War of the Wing-Men) (1958)
    • A Little Knowledge (1971)
    • Day of Burning (aka Supernova) (1967)
    • Lodestar (1973)
    • Wingless (aka Wingless on Avalon) (1973)
    • Rescue on Avalon (1973)
  • Mirkheim (1977)
  • The People of the Wind (uten Falkayn og Van Rijn) (1973)

«Terraimperie- perioden» med Dominic Flandry, hemmelig agent som prøver å holde igjen kollapsen som er uunngåelig. (Bøkene etter intern kronologi):

  • Ensign Flandry (1966)
  • A Circus of Hells (1970)
  • The Rebel Worlds (1969)
  • The Day of Their Return (does not feature Flandry) (1973)
  • Agent of the Terran Empire (1965), collects:
    • Tiger by the Tail (1951)
    • The Warriors From Nowhere (1954)
    • Honorable Enemies (1951)
    • Hunters of the Sky Cave (aka "A Handful of Stars" og We Claim These Stars) (1959)
  • Flandry of Terra (1965), som omfatter:
    • The Game of Glory (1958)
    • A Message in Secret ( akaMayday Orbit) (1959)
    • The Plague of Masters (aka Earthman, Go Home!) (1960)
  • A Knight of Ghosts and Shadows (1974)
  • A Stone in Heaven (1979)
  • The Game of Empire (features a daughter of Flandry) (1985)
  • The Long Night (features a dark age after Flandry's era) (1983), collects:
    • The Star Plunderer (1952)
    • Outpost of Empire (1967)
    • A Tragedy of Errors (1967)
    • (1968) (Hugo Award & Nebula Award)
    • (1967)
  • Let the Spacemen Beware (aka The Night Face, uten Flandry) (1963)

Time Patrol[rediger | rediger kilde]

  • Guardians of Time (1960)omfatter 4 noveller:
    • Time Patrol
    • Brave to be a King
    • The Only Game in Town
    • Delenda Est
  • Annals of the Time Patrol (samling av tidlige noveller, utgivelsestid usikker)
    • Time Patrol
    • Brave to be a King
    • The Only Game in Town
    • Delenda Est
    • Ivory, and Apes, and Peacocks
    • The Sorrow of Odin the Goth
  • Time Patrolman (1983)
  • The Year of the Ransom (1988)
  • The Shield of Time (1990)
  • The Time Patrol (1991)
  • Omnibus mass-market paperback The Time Patrol (2006)

History of Rustum[rediger | rediger kilde]

  • Orbit Unlimited (1961)
  • New America (1982)

Operation Otherworld(i et meget magisk univers)[rediger | rediger kilde]

  • Operation Chaos (1971)på norsk: Operasjon Kaos, Fredhøis Forlag (årstall ikke oppgitt)
  • Operation Luna (1999)

The Last Viking[rediger | rediger kilde]

  • The Golden Horn (1980) med Karen Anderson
  • The Road of the Sea Horse (1980) med Karen Anderson
  • The Sign of the Raven (1980) med Karen Anderson

Maurai[rediger | rediger kilde]

  • Maurai and Kith (1982), innbefatter:
    • Ghetto (1954)
    • The Sky People (1959)
    • Progress (1961)
    • The Horn of Time the Hunter (aka "Homo Aquaticus", 1963)
    • Windmill (1973)
  • Orion Shall Rise (1983)

Harvest of Stars[rediger | rediger kilde]

  • Harvest of Stars (1993)
  • The Stars Are Also Fire (1994) (Prometheus Award)
  • Harvest the Fire (1995)
  • The Fleet of Stars (1997)

Ikke-serie- bøker[rediger | rediger kilde]

  • Vault of the Ages (1952)
  • Brain Wave (1954) Norsk utgave: Hjernesjokk, (Romanforlaget, 1958)
  • The Broken Sword (1954)
  • Question and Answer (aka Planet of No Return) (1954)
  • No World of Their Own (1955)
  • Perish by the Sword (1959)
  • War of Two Worlds (1959)
  • The Enemy Stars (aka "'We have fed our sea—'") (1959)
  • The High Crusade (1960)
  • Murder in Black Letter (1960)
  • Three Hearts and Three Lions (1961)
  • Twilight World (1961) Norsk utgave: Skumring over jorden (Fredhøis Forlag, 1965)
  • After Doomsday (1962)
  • The Makeshift Rocket (1962) (utvidelse av A Bicycle Built for Brew)
  • Murder Bound (1962)
  • Shield (1963)
  • Three Worlds to Conquer (1964)
  • The Corridors of Time (1965)
  • The Fox, the Dog and the Griffin: A Folk Tale Adapted from the Danish of C. Molbeck (1966)
  • World Without Stars (1966)
  • Tau Zero (1970) (utvidelse av "To Outlive Eternity")
  • The Byworlder (1971)
  • The Dancer from Atlantis (1971)
  • There Will Be Time (1972) Norsk tittel: Fra tid til tid, (Fredhøis Forlag, 1974)
  • Hrolf Kraki's Saga (1973)
  • Fire Time (1974)
  • Inheritors of Earth (1974) med Gordon Eklund
  • A Midsummer Tempest (1974)
  • The Winter of the World (1975)
  • The Avatar (1978)
  • The Demon of Scattery (1979) med Mildred Downey Broxon
  • Conan the Rebel (1980)
  • The Devil's Game (1980)
  • The Boat of a Million Years (1989)
  • The Saturn Game (1989)
  • The Longest Voyage (1991)
  • War of the Gods (1997)
  • Starfarers (1998)
  • Genesis (2000) (John W. Campbell Memorial Award)
  • Mother of Kings (2001)
  • For Love and Glory (2003)

Revisjoner[rediger | rediger kilde]

  • The Star Fox (1965) (Prometheus Award)
  • Operation Chaos (1971)
  • The Merman's Children (1979)
  • For Love and Glory (2003)

Samleverker[rediger | rediger kilde]

  • Orbit Unlimited (1961)
  • Strangers from Earth (1961)
  • Twilight World (1961) Norsk utgave: Skumring over jorden, (Fredhøis Forlag, 1965)
  • Un-Man and Other Novellas (1962)
  • Time and Stars (1964)
  • The Fox, the Dog, and the Griffin (1966)
  • The Horn of Time (1968)
  • Beyond the Beyond (1969) Norsk utgave: Planetpiratene og Ild skal falle, begge (Fredhøis Forlag, 1972)
  • Seven Conquests (1969)
  • Tales of the Flying Mountains (1970)
  • The Queen of Air and Darkness and Other Stories (1973)
  • The Many Worlds of Poul Anderson (aka The Book of Poul Anderson) (1974) redigert av Roger Elwood
  • Homeward and Beyond (1975)
  • The Best of Poul Anderson (1976)
  • Homebrew (1976)
  • The Night Face & Other Stories (1979)
  • The Dark Between the Stars (1981)
  • Explorations (1981)
  • Fantasy (1981)
  • The Guardians of Time (1981)
  • Winners (1981) (en kolleksjon av Anderson's Hugo-vinnere)
  • Cold Victory (1982)
  • The Gods Laughed (1982)
  • New America (1982)
  • Starship (1982)
  • The Winter of the World / The Queen of Air and Darkness (1982)
  • Conflict (1983)
  • The Long Night (1983)
  • Past Times (1984)
  • The Unicorn Trade (1984) med Karen Anderson
  • Dialogue With Darkness (1985)
  • Space Folk (1989)
  • The Shield of Time (1990)
  • Alight in the Void (1991)
  • The Armies of Elfland (1991)
  • Inconstant Star (1991) story foregår i Larry Nivens Man-Kzin univers.
  • Kinship with the Stars (1991)
  • All One Universe (1996)
  • Hoka! Hoka! Hoka! (1998) with Gordon R. Dickson
  • Going for Infinity

Omnibus[rediger | rediger kilde]

  • The Worlds of Poul Anderson (1974)
  • Operation Otherworld (1999)

Antologier[rediger | rediger kilde]

  • 4 Nebula Award Stories 4 (1969)
  • The Day the Sun Stood Still (1972) med Gordon R. Dickson og Robert Silverberg
  • A World Named Cleopatra (1977)

Non-Genre[rediger | rediger kilde]

  • The Golden Slave (1960) – Historisk roman
  • Rogue Sword (1960) – Historisk roman

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]