Roar Halvdansson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Roar Halvdansson (ulikt benevnt som Hroðgar, Hrothgar, Hróarr, Hroar, Roar, Roas eller Ro) var en legendarisk dansk konge som, i den grad han var historisk, antagelig levde en gang på tidlig på 500-tallet.[1]

En dansk konge ved navn Hroðgar opptrer i de angelsaksiske diktene Beowulf og Widsith, foruten også i norrøne sagaer, norrøne kvad og middelalderens danske krøniker. I både den angelsaksiske og den nordiske tradisjonen er Hroðgar / Roar av ætten Scylding / Skjoldungene, sønn av Healfdene / Halvdan Frodesson, bror av Halga / Helge Halvdansson, og onkel av Hroðulf / Rolf Krake. I begge tradisjoner var disse personene samtidige med den svenske kongen Eadgils / Adils, og begge tradisjoner nevner også en strid mellom to menn ved navn Froda og Ingeld. Det er enighet blant forskere om at de angelsaksiske og nordiske tradisjoner beskriver de samme menneskene.[2]

Navn[rediger | rediger kilde]

Roar (norrønt Hróarr) er avledet fra urnordiske *Hrōþiwarjaz («vidkjent forsvarer») eller *Hrōþiharjaz («vidkjent kriger»), men dette navnet har ikke en tilsvarende angelsaksisk form, og Hroðgar – som i urnordisk ville ha vært *Hrōþigaizaz («kjent spyd»)[3] – er det nærmeste likeverdige navnet.

Angelsaksiske kilder[rediger | rediger kilde]

Hroðgar opptrer i to angelsaksiske dikt, Beowulf og Widsith. Beowulf gir en fyldigere redegjørelse omkring Hroðgar og hvor den geatiske (= Gøtaland) helten Beowulf oppsøkte ham for å frigjøre sitt folk fra den fryktelige trollet Grendel. Widsith nevner kun Hroðgar, Heorot, hans nevø Hroðulf (Rolf Krake) og deres fiende Ingeld, men kan komplimentere Beowulf i en del tilfeller hvor Beowulf ikke gir nok informasjon. Dette gjelder særlig hans strid med Ingeld.

Beowulf[rediger | rediger kilde]

I det episke diktet Beowulf er Hroðgar nevnt som den som reiser den store hallen Heorot, og som er hersker i Danmark når den geatiske helten Beowulf kommer for å beseire uhyret Grendel.

Når Hroðgar er første gang introdusert i Beowulf[4] er det forklart at han var den andre av de fire barna til kong Healfdene (Halvdan Frodesson): han hadde en eldre bror Heorogar som var konge før ham; en yngre bror Halga (Helge Halvdansson), og en søster som var gift med kongen av Sverige. Søsteren er ikke navngitt, og de fleste forskere mener at dette er en feil i nedskrivingen[5], men de navnene som er foreslått er blant annet Signy (Signe) og Yrsa.[6]

Diktet forteller videre at Hroðgar ble «gitt seier i strid» og således fulgte hans ætt ham trofast.[7] Han var både ærlig og gavmild: «Han brøt ingen eder, ga fra seg ringer, skatter ved hans bord».[8] Da Beowulf førte sine menn til Danmark snakket han om Hroðgar til både en kystvakt og til Hroðgars herold: han kaller Hroðgar en «kjent konge», «kjent kriger», og «beskytter av scyldingene» (skjoldungene, den herskende ætten), og beskrev ham som «gammel og god». Dikteren framhever at danskene «fant ingen feil» med Hroðgar, «for at det var en konge».[9] Da Beowulf beseiret Grendel ble han og hans menn belønnet av Hroðgar som således viste sin takknemlighet og gavmildhet.[10] Dikteren forteller at Hroðgar var så sjenerøs at «ingen mann kunne finne noen feil med ham som ønsket å fortelle sannheten».[11]

Hroðgar var gift med en kvinne ved navn Wealhþeow som var Helming-ætten[12], sannsynligvis definerte det henne som en slektning av Helm, herskeren av völsungene.[13] Da Hroðgar ønsket Beowulf velkommen[14], minnes han vennskapet med Beowulfs familie. Han møtte Beowulfs far Ecgþeow «da jeg først styrte danene» etter at Heorogar var død; han sørger over Heorogars død, «Han var bedre enn jeg er!», og minnes hvordan han avsluttet Ecgþeows blodfeide med völsungene. Hroðgar takker sin gud for Beowulfs ankomst og seier over Grendel, og sverger å elske Beowulf som en sønn.[15]

Diktet introduserer Hroðulf (Rolf Krake)[16] som Hroðgars tilhenger og høyre hånd; og vi lærer at Hroðulf er Hroðgars nevø og at «hver var sann til den andre».[17] Den vanlige informasjon om at Hroðgars yngre bror Halga (Helge) er Hroðulfs far kommer fra de norrøne kildene (se nedenfor) hvor Halga ikke var klar over at Yrsa var hans egen datter og enten voldtok eller forførte henne. Yrsa selv var også det tragiske resultatet av at Halga voldtok en kvinne, Yrsas mor Ålov.

Wealhþeow fødte Hroðgar to sønner, Hreðric og Hroðmund, og Hroðulf ble bestemt til å bli konge om Hroðgar døde før hans sønner var blitt voksne.[18] Ettersom Hroðgar er en gammel mann ved denne tiden forteller han Beowulf at han har vært konge i «femti vintre»[19], og Wealhþeows to sønner er ennå ikke voksne, det synes derfor sannsynlig at Wealhþeow er langt yngre enn Hroðgar, og derfor ikke hans første hustru.

Hroðgar synker ned i mørke og fortvilelse etter at Grendels mor angriper hallen og dreper Hroðgars beste venn og nærmeste rådgiver,[20]; men når Beowulf ber ham om ikke å fortvile, og at «det er bedre å hevne våre venner enn å sørge for mye», reiser Hroðgar seg og takker sin gud for Beowulfs kloke ord og leder deretter danene og geatene (gøtene) ut for å angripe den lille innsjøen hvor Grendels mor lever.

Etter at Bewolf har beseiret Grendels mor blir han igjen belønnet av Hroðgar, og deretter taler han i en seremoni hvor han ber Beowulf være på vakt mot hovmod og mot å glemme å takke sin gud.[21] Beowulf forlater Hroðgar for å reise hjem, og Hroðgar omfavner ham og gråter over at de aldri skal møtes igjen (da Hroðgar er en gammel mann).[22] Dette er siste gang Hroðgar opptrer i diktet.

Da Beowulf fortalte om sine opplevelser til sin herre Hygelac nevnte han at Hroðgar også hadde en datter, Freawaru.[23] Det er ikke klart om Freawaru også var en datter av Wealhþeow eller født fra et tidligere ekteskap. Ettersom danene var i konflikt med Heaðobardene, og disses konge Frodo hadde blitt drept i en strid med danene, sendte Hroðgar datteren til å bli gift med Frodos sønn Ingeld, et mislykket forsøk på å bilegge striden.[24]

Beowulf spår for Hygelac at Ingeld vil vende seg mot sin svigerfar Hroðgar.[25] Tidligere i diktet fortelleren dikteren at gildehallen Heorot til slutt vil bli ødelagt av brann

Sele hlīfade
hēah and horn-gēap: heaðo-wylma bād,
lāðan līges; ne wæs hit lenge þā gēn
þæt se ecg-hete āðum-swerian
æfter wæl-nīðe wæcnan scolde.
...der mot hallen
høy, gavlebred, den varme bølge ventende
av rasende ild. Ikke fjern var den dagen
da far og svigersønn sto i strid
for krig og hat som våknet igjen[26]

Det er fristende å tolke den nye krigen med Ingeld som innledende til brenningen av gildehallen Heorot, men diktet skiller mellom de to hendelsene (ved et ne wæs hit lenge þā, i betydningen «ikke fjern var den dagen da»). I henhold til Widsith (se nedenfor) beseiret Hroðgar og Hroðulf Ingeld, og om den nordiske tradisjonen (se mer detaljert behandlingen nedenfor) er troverdig ble Hroðgar drept av en slektning[27], eller av kongen av Sverige[28], men han blir hevnet av sin yngre bror Halga. Halge døde i et hærtokt og Hroðulf (Rolf Krake) etterfulgte ham og steg i berømmelse, og i henhold til hans egen saga, Rolf Krakes saga, og andre kilder, Lejrekrøniken, Gesta Danorum og Skjoldungesaga, var det Hroðulfs fetter og/eller svoger Heoroweard som drepte Hroðulf – det er et åpent spørsmål om dette er den samme hendelsen som førte til at Heorot ble brent. Heoroweard døde selv i det samme slaget, og i henhold til to kilder, Lejrekrøniken og Gesta Danorum, skjedde dette kun kort tid etter, noen timer, som en hevn av en mann som var lojal til Hroðulf og kalt Wigg. Denne striden mellom ætten førte til at scyldingene (skjoldungene) døde ut med Hroðulf.

Widsith[rediger | rediger kilde]

Da Beowulf aldri dveler med utkommet av slaget med Ingeld forteller det muligens eldre diktet Widsith at Hroðgar og Hroðulf beseiret Ingeld ved Heorot:

Hroþwulf ond Hroðgar heoldon lengest
sibbe ætsomne suhtorfædran,
siþþan hy forwræcon wicinga cynn
ond Ingeldes ord forbigdan,
forheowan æt Heorote Heaðobeardna þrym.
Hroðulf og Hroðgar hadde den lengste
freden sammen, onkel og nevø,
da de støtte fra viking-ætt
og Ingeld ved spydspiss bøyde,
hogget ved Heorot, Heaðobards hær.[29]

Dette stykket antyder at konflikten mellom schyldingenes Hroðgar og Hroðulf på den ene siden og heaðobardenes Froda og Ingeld på den andre siden var velkjent i det angelsaksiske England. Denne konflikten opptrer også i nordiske kilder, men i den norrøne tradisjonen har sistnevnte ætt tilsynelatende blitt glemt og konflikten er isteden blitt isolert til en familiefeide (se Gesta Danorum, Rolf Krakes saga og Skjoldungesaga nedenfor). De norrøne kildene behandler også nederlaget til Ingeld og/eller Froda.

Nordiske kilder[rediger | rediger kilde]

De nordiske kildene består av den norrøne sagalitteraturen, skaldekvad og danske krøniker. Her figurerer Hroðgar som Roar Halvdansson også som en dansk konge, unntatt i Rolf Krakes saga som flytter ham til Northumbria. Han tilhører også scyldingene, her benevnt som skjoldungene. Han er en sønn av Halvdan Frodesson (Healfdene) og har en eldre bror i Helge Halvdansson (Halga). Imidlertid er også onkel til Rolf Krake (Hroðulf). De nordiske kildene er også samstemte med Beowulf ved å gjøre Roar til en samtidig med den svenske kongen Adils (Eadgils).[30] Denne samstemmigheten med Beowulf er bemerkelsesverdig tatt i betraktning de fakta at disse kildene ble satt sammen fra en muntlig tradisjon som strekker seg 700-800 år etter at hendelsene ble beskrevet, og 300-400 år senere enn både Beowulf og Widsith.

Det er også betydelige forskjeller. Heaðobardene Ingeld og Froda opptrer også i den nordiske tradisjonen, men deres stamme eller slekt, heaðobardene, har blitt glemt og isteden for en regional strid er den blitt gjengitt som en familiefeide. Deres forhold som far og sønn har også blitt omvendt i en del kilder[31], og slik har enten Ingeld eller Froda blitt gjort til bror av Halvdan. Ingeld eller Frodo drepte Halvdan, men ble selv drept i en hevnakt av Roar og Helge. Dessuten, i den nordiske tradisjonen er Roar en mindre figur sammenlignet med hans nevø Rolf. Slike forskjeller antyder at Beowulf og nordiske kildene representerer adskilte tradisjoner.

Det har vært en del akademisk debatt om helten Beowulf kan ha hatt samme opprinnelse som Rolf Krakes berserk Bodvar Bjarke (Böðvarr Bjarki) som har en framtredende posisjon i de norrøne kildene.[32] Blant disse kildene er den fremste Rolf Krakes saga som er svært forskjellig fra Beowulf, og en merkbar forskjell er at Roar forlater styret av Danmark til sin yngre bror Helge og flytter til Northumbria. Fokuset er således på Rolf Krakes saga når en forsker stiller spørsmål ved sammenligningen av Roar og andre figurer i den norrøne tradisjonen med deres motparter i Beowulf. De norrøne kildene har mer informasjon om de enkelte enn hva som kommer fram av studiene av Beowulf, eksempelvis at Helga var Rolf Krakes far. Et annet eksempel er eksistensen av en kvinne ved navn Yrsa som har fått egen tragiske rolle som både mor og søster av Rolf Krake.

Norrøne sagaer og skaldekvad[rediger | rediger kilde]

I de norrøne kildene opptrer de angelsaksiske Hroðgar, Halga og Hroðulf under deres tilsvarende norrøne navn som Roar (Hróarr), Helge (Helgi) og Rolf (Hrólfr), sistnevnte med tilnavnet Krake. I tilfellet Skjoldungesaga har den norrøne sagaen gått tapt, men et sammendrag på latin, et fragment, har blitt bevart, og her er også navnene blitt latinifisert. De norrøne kildene kan bli delt i to grupper: Rolf Krakes saga på den ene siden, og Skjoldugesaga og Bjarkarimur på den andre siden. Begge grupper forteller en versjon av Roar og Helges feide med Frode og Ingjald (angelsaksiske Frodo og Ingeld). Imidlertid gjør Rolf Krakes saga Frode til bror av Halvdan mens Skjoldungesaga og Bjarkarimur gjør Ingjald til bror av Halvdan. Rolf Krakes saga er også den eneste kilden som flytter Roar fra den danske tronen og til Northumbria.

Rolf Krakes saga[rediger | rediger kilde]

Rolf Krakes saga forteller at Halvdan hadde tre barn, Roar, Helge og en datter Signe (Signý) som er gift med Sævil jarl. Halvdan har en bror ved navn Frode og begge er samkonger av Danmark. Mens Halvdan er vennlig og av god natur er Frode ondskapsfull. Frode angrep og drepte Halvdan og gjorde seg selv til konge av et forent Danmark. Han forsøkte å finne og kvitte seg med sine to nevøer Roar og Helge, men brødrene overlever på en avsidesliggende øy, beskyttet av en mann ved navn Vivil, og etter en del hendelser hevner de sin far ved å drepe Frode.

Roar er presentert som «godtroende og munter», og han er fjernet fra å styre kongedømmet og etterlater det til sin bror Helge. Isteden slår han seg sammen med Norðri, kongen av Northumberland, og gifter seg med denne kongens datter Ögn. Som vederlag for Roars andel av Danmark gir Helge ham en gullring.

Sævil jarls sønn Rok (Hrókr), nevø av Roar og Helge, ble sjalu over at han ikke arvet noe fra bestefar Halvdan. Han gikk til sin onkel Helge for kreve sin arv. Helge nektet å etterlate en tredjedel av Danmark til ham, og Rok dro da til Northumbria for å kreve gullringen. Han ba Roar om han i det minste kunne få se ringen, og da det skjedde kastet han ringen vannet. Roar ble sint og kuttet av Roks føtter og sendte ham tilbake til sine skip. Rok kom senere tilbake med en stor hær og drepte Roar. Helge hevnet sin bror ved å kutte av Roks armer. Roars sønn Agnar fikk tak i ringen ved å dykke i vannet, og dette ga ham stor ære. Agnar skal etter sigende ha blitt langt større enn sin far og mye omtalt i sagaene, men det finnes ikke bevarte kilder som forteller om det.

Helge angrep Sverige for å hendte Yrsa tilbake, hans datter og hustru, men blir drept av Adils, konge av Sverige. Han ble etterfulgt av Rolf Krake, hans sønn med Yrsa.

Selv om Rolf Krakes saga er på linje med de øvrige norrøne kildene om Helges incestiøse forhold til sin datter Yrsa, er den alene med disse og Beowulf ved å fjerne Roar fra kongedømmet i Danmark og sende ham til Northumberland hvor han giftet seg med Ögn, datteren av en mulig fiktiv konge Norðri som synes navngitt etter Northumberland (norrønt Norðimbraland). Meningene er delte om det var noen forbindelse mellom Roars / Hroðgars hustru Wealhþeow i Beowulf og om hennes familie (helmingene el. völsungene) var angelsaksere[32]. En annen forskjell er det faktum at Hroðgars sønner Hreðric og Hroðmund som ikke opptrer i de norrøne kildene, men tilsvarer Agnar i Rolf Krakes saga.

Skjoldungesaga og Bjarkarimur[rediger | rediger kilde]

Skjoldungesaga[32][33] og Bjarkarimur[32] forteller en tilsvarende versjon som Rolf Krakes saga, men har flere påfallende forskjeller. Ingeld (Ingjaldus) fra Beowulf finnes her, men det er Ingeld som er far til Froda (Frode), og i motsetningen til Rolf Krakes saga tar Ingeld plassen til Frode som halvbror av Halvdan.

Kildene forteller at Halvdan har en halvbror ved navn Ingjaldus og en dronning ved navn Sigrith som han har tre barn med; Roas og Helgo og datteren Signy.

Ingjaldus var sjalu på halvbroren Halvdan og drepte ham, og giftet seg deretter med Sigrith som han får to sønner med, Rærecus og Frodo. Deres halvsøster Signy blir hos sin mor inntil hun blir giftet bort til Sævil, jarl av Sjelland. Ingjaldus som var bekymret for at hans nevøer ville ta hevn forsøkte å finne dem og få dem drept, men Roas og Helgo overlevde ved å skjule seg på en øy utenfor Skåne. Da de ble gamle nok drepte de Ingjaldus.

De to brødrene ble begge konger av Danmark, og Roas giftet seg med datteren til kongen av England. Da Helgos sønn Rolfo (som Helgo fikk med sin datter Yrsa) er åtte år gammel døde Helge, og Rolfo etterfulgte ham. Ikke lenge etter ble også Roas drept av sine halvbrødre Rærecus and Frodo. Rolfo ble da enekonge av Danmark.

Denne versjonen stemmer overens med alle andre versjoner av legenden om Roar og Helge ved å gjøre dem til sønner av Halvdan og ved å presentere Roar som onkel til Rolf Krake. Den samstemmer med Beowulf og Rolf Krakes saga ved å nevne at de hadde en søster, og med å nevne feiden med Frode og Ingjald, skjønt det er et rollebytte ved Ingjald er far til Frode isteden for den motsatte rekkefølgen. Den er enig med alle andre nordiske versjoner ved å fortelle om Helges incestiøse forhold til Yrsa. Den er enig med alle andre versjoner, unntatt Rolf Krakes saga, ved å presentere Roar som konge av Danmark, men den samstemmer med Rolf Krakes saga i det at den gifter Roar til en angelsaksisk kvinne. Annet samsvar med Rolf Krakes saga er informasjonen at deres søster ble gift med en Sævil jarl, og Roar og Helge måtte skjule seg på en øy da de flyktet fra deres onkel før de kunne drepe ham.

Hvordan Norge ble bygd[rediger | rediger kilde]

Det norrøne verket Hvordan Norge ble bygd (Hversu Noregr byggdist), en liste over norske og nordiske slekter, forteller at Roar hadde en sønn ved navn Valdar, far til Harald den gamle, far til Halvdan den tapre, far til Ivar Vidfamne, som var bestefar på morsiden til den danske kongen Harald Hildetann. Kong Harald falt i slaget ved Bråvalla mot sin nevø Sigurd Ring, en konge av Sverige og far til Ragnar Lodbrok.

Hensikten til dette verket er ikke å fortelle om livet til Roar, men å fortelle hvordan den norske kongen Harald Hårfagre var en etterkommer fra store konger og helter i de nordiske legendene. Den eneste grunnen til å anta at denne Roar som nevnes her er det faktum at det er den eneste Roar som er så berømt at det ikke trengs annen identifikasjon annet enn hans navn. Imidlertid forteller Skjoldungesagaen om en Valdar som bestred at Rørek, fetter av Helge som etterfulgte Rolf Krake som konge av danene. Etter en krig tok Rørek Sjelland mens Valdar tok Skåne. Om den er basert på den samme tradisjonen som Hvordan Norge ble bygd hadde Valdar retten til å kreve tronen som sønn av den tidligere kong Roar. Det er for øvrig en viss navnlikhet med navnet til Roars sønn Valdar her og Roars sønn Agnar som er navngitt i Rolf Krakes saga.

Danske middelalderkrøniker[rediger | rediger kilde]

I Lejrekrøniken (Chronicon Lethrense) hvor Annalene fra Lund (Annales Lundenses) er inkludert, og Gesta Danorum, alle latinske verker fra 1100-tallet, blir kong Roar nevnt i den gammeldanske formen av navnet Ro eller Roe. Hans far Halvdan blir nevnt som Haldan eller Haldanus mens hans bror Helge blir nevnt som Helghe eller Helgo. Roars nevø nevnes som Roluo Krage eller Rolf Krage. Deres svenske fiende kalles for Athislus eller Athisl, unntatt Lejrekrøniken som kaller Adils for Hakon, noe som den er den eneste som gjør. Det eneste danske verket som opprettholder tradisjonen av en feide med Ingjald og Frode er Gesta Danorum.

Lejrekrøniken og Annalene i Lund[rediger | rediger kilde]

Lejrekrøniken med den inkluderte Annalene i Lund forteller at Ro og Helghe var sønner av Haldan som døde av høy alder. De to brødrene var samkonger, Ro tok landet og Helghe vannet. Krønikene forteller også at det var Ro som grunnla og ga sitt navn til markedsbyen Roskilde[34], og at han ble gravlagt i Lejre. Imidlertid, før Ros nevø Rolf Krake, som var Helghes sønn med hans datter Yrse, kunne etterfølge som konge ble styret av Danmark gitt til en hund på ordre av den svenske kongen Hakon/Athisl[35], altså Adils.

Lejrekrøniken og Annalene i Lund er samstemte med Beowulf i å presentere Roar og hans bror Helge som sønner av Halvdan. De inneholder dog ikke en karakterbeskrivelse som Beowulf gjør, heller ikke nevner de hans ektefelle eller hans barn. Imidlertid introduserer de delingen av makten mellom Roar og Helge hvor sistnevnte hadde kun makten over flåten. Det er interessant å merke seg at Roar blir oppgitt som grunnleggeren av byen Roskilde, noe som sammenfaller med informasjonen i Beowulf om at han bygde mjødhallen Heorot. Informasjonen at Rolf Krake var resultatet av et incestiøst forhold mellom Helge og hans datter Yrsa opptrer kun i den nordiske tradisjonen. Som i Beowulf gjør Annalene i Lund Roar til en samtidig med Eadgils / Adils mens Lejrekrøniken av ukjente grunner kaller svenskekongen for Hakon.

Gesta Danorum[rediger | rediger kilde]

Gesta Danorum (bok 2), av Saxo Grammaticus, inneholder hovedsakelig den samme informasjon som Beowulf, Lejrekrøniken og Annalene i Lund: det er at Ro var sønn av Haldanus og bror av Helgo, og onkel til sin etterfølger Roluo Krage (Rolf Krake). Her blir det sagt om Ro at han var «kort og beskjeden», at han grunnla byen Roskilde, og at da deres far Haldanus døde av alderdom, styrte han kongedømmet med sin bror Helgo, og hvor Ro tok landet og Helgo tok sjøen.

Ro kunne ikke forsvare kongedømmet mot den svenske kongen Hothbrodd som ikke var tilfreds med å herje i øst, men ønsket å teste sine styrke mot danene:

«Villig til å utvide sitt rike, han drev krig i øst, og etter en stor massakre av mange folk avlet to sønner, Athisl og Hother, og utpekte som deres rådgiver en viss Gewar, som var bundet til ham av store tjenester. Ikke tilfreds med å erobre i øst, han gikk løs på Danmark, utfordret dets konge Ro i tre slag og drepte ham.»

Ro ble derimot hevnet av sin bror Helge som deretter dro østover og døde der i skam (ettersom han oppdaget at han hadde avlet Roluo Krake med sin datter Urse). Roluo etterfulgte sin far og onkel som konge av Danmark.

Gesta Danorum samstemmer også med Beowulf ved å presentere Hroðgar (Ro) og Halga (Helgo) som brødre og som sønn av Healfdene (Haldanus). Som Lejrekrøniken og Annalene i Lund ble Roluo presentert som sønn av Halga og hans egen datter. En påfallende forskjell er at den svenske kongen Adils er dyttet fram en generasjon og isteden fremmer Saxo Rolf Krakes drapsmann Hothbrodd som far av Adils, noe andre kilder oppgir som Ohthere. En tilsvarende stykke informasjon er også funnet i Lejrekrøniken og Annalene i Lund hvor Helge måtte drepe en mann ved navn Hodbrod for å vinne hele Danmark. Imidlertid legger Saxo også til guden Hod (Höðr) som bror av Adils, antagelig for senere å presentere en euhemerosisk versjon av Balder-myten.

Tradisjonen med feiden med heaðobardene Ingeld og Froda opptrer to ganger i Gesta Danorum[32]. Første gangen når feiden nevnes er i Bok 2 hvor Ingeld (her kalt Ingild) opptrer med sønnen Agnar. I denne versjonen skal Ingelds sønn gifte seg med Rolf Krakes søster Rute, men en strid bryter ut og Agnar dør i en kamp med Bodvar Bjarke, her kalt Biarco.

Den andre gangen teksten nevner Froda og Ingeld er i Bok 2, men her er Roar erstattet av en Harald og Halga av en Haldanus[32]. Dette er den nordiske utgaven av feiden, tilsvarende til den som er formidlet i Skjoldungesaga, Bjarkarimur og Rolf Krakes saga hvor heaðobardene tilsynelatende er glemt og feiden er blitt en familiestrid. Hovedhandlingen er at Ingeld har sønnene Frodo (Frode) og Harald (tilsvarer Halvdan). Forholdet mellom Ingeld og Froda ble således snudd, en omgjøring som også er funnet i Sjoldungesaga og i Bjarkarimur. Frodo drepte sin bror og forsøkte å bli kvitt sine nevøer Harald (tilsvarer Roar) og Haldanus (tilsvarer Helge). Etter en del eventyr brenner de to brødrene deres onkel til døde i hans hus og hevnet således deres far.

Völsungensagaen[rediger | rediger kilde]

Sagaen om Völsungene, som i første del handler om Sigurd Fåvnesbane, har samme tematikk som Beowulf og hans kamp mot uhyret Grendel, nemlig Sigurds kamp mot dragen Fåvne. Disse mytiske historiene finnes også i det germanske diktet Nibelungenlied. I moderne tid er også mytene om dette gjenskapt i filmeposet Ringenes herre.

Kommentarer[rediger | rediger kilde]

Med unntaket av Hvordan Norge ble bygd hvor Roar kun er et navn i en slektsliste er det tre elementer som er felles for alle kildene: han var sønn av en danske konge Halvdan, bror av Helge, og han var onkel til Rolf Krake. Bortsett fra dette er den nordiske tradisjonen enstemmig i å dvele ved det incestiøse forholdet mellom Helge og dennes datter Yrsa som resulterte i Rolf Krake, en fortelling som enten ikke var tilstede i Beowulf eller var ikke kjent for dikteren av det angelsaksiske verket. De danske kildene (Lejrekrøniken, Annalene i Lund, og Gesta Danorum) er samstemte med Beowulf ved å gjøre Roar til konge av Danmark. De norrøne kildene (Skjoldungesaga, Bjarkarimur og Rolf Krakes saga) samstemmer alle i å nevne at Roar og Helge hadde en søster, og ved å nevne deres feide med Froda og Ingeld, skjønt med en del forskjeller i detaljene. Hva som er unikt for de norrøne versjonene er fortellingene om Roar og Helge fra tiden før de to brødrene ble konger.

Moderne henvisninger[rediger | rediger kilde]

På grunn av Roars sentrale posisjon i Beowulf opptrer Roar som Hroðgar i en rekke dramatiske og litterære verker som er basert på fortellingen. Han blir spilt av Sven Wollter i den amerikanske filmen Den 13. krigeren (1999), Oliver Cotton i Beowulf (en utgave tilpasset science fiction/fabellitteratur fra 1999), Stellan Skarsgård i Beowulf & Grendel (2005).

Roar opptrer også i en animert utgave fra 2007 og fikk da stemme fra Anthony Hopkins. Roars portrett i filmen er framstilt som hedonistisk, noe svinsk og sjusket er svært forskjellig fra hans opprinnelse i diktet hvor han er en respektert og ærefull konge.

Kongen av dvergene i Christopher Paolinis Inheritance-syklus er navngitt Hrothgar og må betraktes som et nikk til den opprinnelige figur Roar.

Roar kan også bli sett i en episode av Star Trek: Voyager, «Heroes and Demons», hvor doktoren spilt av Robert Picardo besøker et Beowulf-scenario på «holodeck» (en simulert virkelighet) for å redde figuren Harry Kim.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ En datering til 500-tallet har ikke blitt vitenskapelig fastslått, men er en slutning fra den indre kronologi i kildene i seg selv og dateringen av Hygelacs (Chlochilaicus) hærtokt i Friesland en gang rundt år 516. Dateringen er også støttet av arkeologiske utgravninger av gravhaugene til Adils (Eadgils i Beowulf) og Ottar (Ohthere i Beowulf) i Sverige. For en diskusjon, se Birger Nermans Det svenska rikets uppkomst (1925). For en presentasjon av de arkeologiske funnene, se Elisabeth Klingmarks «Gamla Uppsala», Svenska kulturminnen 59, Riksantikvarieämbetet, eller denne presentasjonen av Ottarshögen
  2. ^ Shippey, T. A.: «Wicked Queens and Cousin Strategies in Beowulf and Elsewhere, Notes and Bibliography». I The Heroic Age Issue 5 Summer 2001.
  3. ^ Peterson, Lena: Lexikon över urnnordiska personnamn (PDF)
  4. ^ Linjene 59-63
  5. ^ Manuskriptet (Cotton Vitellius A. xv, Nowellkodeksen) leser hyrde ic þ elan cwen. hyrde ic betyr «Jeg har hørt». Þ er en forkortelse for ordet þæt, «fordi». elan gir ikke mening. cwen betyr «dronning». Det er ingen hull i manuskriptet mellom þ og elan, men opplagt er det en del informasjon som mangler: navnet på søsteren; et verb, bortimot helt sikkert ordet wæs, «var»; og navnet på mannen som hun var dronning for; det synes sikkert at skriveren har forbigått noen få ord, og elan er et fragment av den mulige formen av en manns navn som avsluttes med -ela. Beowulf-manuskriptet ble kopiert av to forskjellige skrivere (Skriver B overtok midtvegs i linje 1939); dette ordskiftet var kopiert av Skriver A som var preget av flere skrivefeil enn Skriver B.
  6. ^ I den norrøne tradisjonen var Roars søster gitt navnet Signý, men hun var gift med Sævil, kun en dansk jarl (se artiklene om Skjoldungesaga og Rolf Krakes saga). Friderich Kluge (1896) foreslo at linjen kunne bli tolket som hyrde ic þ [Sigeneow wæs Sæw]elan cwen, og således gjengi de norrøne navnene i angelsaksiske former. Imidlertid er det kun et bestemt kongelig svensk navn som ender i –ela som har blitt bevart for ettertiden; Onela, og i henhold til reglene for denne tidens bokstavrim betyr det at dronningens navn må ha begynt med en vokal. Sophus Bugge identifiserte henne følgelig med den svenske dronningen Yrsa (se Sidelights on Teutonic History During the Migration Period, Cambridge University Press, Cambridge, 1911; ss. 82 ff). Han forslo at linjen burde bli forbedret til å lese hyrde ic þ[æt Ȳrse wæs On]elan cwen. De fleste oversettere av Beowulf på 1900-tallet har fulgt dette forslaget, men i den norrøne tradisjonen var Yrsa datteren og ektefellen/den voldtatte av Roars yngre bror Helge, og mor til Helges sønn Rolf Krake, og de fleste senere oversettere har derfor etterlatt linjen uten forbedringen med navn.
  7. ^ Linjene 64-67
  8. ^ Linjene 80-81
  9. ^ Linjene 862-863
  10. ^ Linjene 1020-1062
  11. ^ Linje 612
  12. ^ Linje 612
  13. ^ Se Widsith, 21.
  14. ^ Linjene 456-490.
  15. ^ Linjene 925-956
  16. ^ Linjene 1011-1017
  17. ^ Linjene 1162-1165
  18. ^ Linjene 1168-1191
  19. ^ Linje 1769
  20. ^ Linjene 1321-1323
  21. ^ Linjene 1698-1784
  22. ^ Linjene 1870-1880
  23. ^ Linjene 2000-2069
  24. ^ Linjene 2027-2028
  25. ^ Linjene 2067-2069
  26. ^ Oversatt av Wikipedia for anledningen
  27. ^ I henhold til Rolf Krakes saga og Skjoldungesaga
  28. ^ I henhold til Gesta Danorum
  29. ^ Oversatt av Wikipedia for anledningen.
  30. ^ Adils (Aðils) blir også benevnt som Athisl, Athislus eller Adillus, unntatt Lejrekrøniken (Chronicon Lethrense) kaller den svenske kongen for Hakon.
  31. ^ Den har blitt gjort motsatt i Gesta Danorum, Skjoldungesaga og Bjarkarimur, men ikke i Rolf Krakes saga.
  32. ^ a b c d e f The Relation of the Hrolfs Saga Kraka and the Bjarkarimur to Beowulf av Olson, 1916, hos Prosjekt Gutenberg
  33. ^ Nerman (1925:150)
  34. ^ Dette er ikke etymologisk korrekt da navnet byen Hróiskelda, det vil si «Hróis brønn», (1050) er avledet fra personnavnet Hrói og ikke Hróarr (Roar), se Tunstalls kommentarer for hans oversettelse av Lejrekrøniken.
  35. ^ Hakon i henhold til Lejrekrøniken, Athisl i henhold til den inkluderte Annalene fra Lund.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bella Millett