Bodvar Bjarke

Hjarvard og Skuld slår fast at Rolf Krake og Bodvar Bjarke og berserkene er døde. Illustrasjon av Lorenz Frølich.

Bodvar Bjarke er en legendarisk helteskikkelse som opptrer i Rolf Krakes saga, i det latinske fragmentariske sammendraget av den tapte Skjoldungesaga og som «Biarco» i Saxo Grammaticus' Gesta Danorum.

Bodvar er Beowulf?

I henhold til Rolf Krakes saga var Bodvar Bjarke den fremste krigeren hos den danske kongen Rolf Krake og at han var norsk.

En del britiske forskere har fremmet forslaget at Bodvar Bjarke og helten Beowulf i den angelsaksiske diktet Beowulf var opprinnelig den samme personen, eller iallfall en analog figur, men dette synet har ikke gjengs oppslutning. I henhold til denne teorien trekker begge fortellingene fra de samme muntlige tradisjonene, begge er germanske i at de planter sine røtter i en tåket mytisk-historisk fortid, og begge handler om opprinnelsen og framgangen til ætten Skjoldungene, kalt «Scyld Scefing» i Beowulf. «Begge [fortellingene] gir informasjon om en mektig kjempe hvis bjørnelignende vesen kan reflektere et fjernt minne om tidligere kultpraksis».

Beowulf kom via eller fra Geatland (= Götaland) og en av Bodvar Bjarkes eldre brødre, Tor, blir konge i Götaland. Som i Beowulf kommer Bodvar Bjarke fra Götaland til Danmark og der dreper han et uhyre som har herjet i lengre tid. Uhyret i Rolf Krakes saga er derimot svært ulikt Grendel i Beowulf, men har en del likheter med en drage, en skapning som opptrer senere i Beowulf. Akkurat som Beowulf og Wiglaf dreper en drage i slutten av diktet får Bodvar Bjarke hjelp av Hjalte for å drepe et uhyret i Danmark. I henhold til denne teorien har navnet Beowulf opprinnelsen i beo (bie) + wulf (ulv), det vil si en kjenning for bjørn (ulven/jegeren av bier). Således kan navnet Bjarke bli tolket som beslektet med Beowulf og hans navn og opphav (faren var faktisk en Bjørn) er assosiert med bjørn.

Bodvars metamorfose

Den fjerde seksjonen av Rolf Krakes saga (kapitlene 16-24) har handling i Norge og er en av sagaens episodisk praktstykker og bortimot en selvstendig fortelling i seg selv. Den gjenforteller skjebnen til en mann ved navn Bjørn, «menneskebjørnen», som er offeret av gamle magiske ofringer som gir overnaturlige gaver til Bjørns sønner, blant annet den bjørnlignende vesen hos Bodvar Bjarke. Lik britiske Arthur vant sin rett til kongedømmet ved å trekke opp sverdet Excalibur fra steinen, venter et skjult sverd i en hule, festet til en stein, og på den rettmessige arvingen blant Bjørns tre sønner.

Bodvar Bjarke drepte sin stemor som gjennom trolldom hadde forvandlet stesønnen til en bjørn. Deretter drar han til kong Rolf Krake på Lejre i Sjælland hvor han ble den fremste blant danskekongens kjemper og berserker. Dette er en typisk norrøn fortelling om heltens fødsel, forvandling og reise til manndom.

Denne reisen blir gjentatt etter at Bodvar Bjarke er etablert ved Rolf Krakes hoff. Ved måltidene pleide mennene å kaste gamle kjøttbein og matrester på en svak yngling ved navn Hott. Dennes foreldre hadde vist Bodvar Bjarke vennlighet og gjestefrihet. Han forsvarer den ynkelige gutten og fungerer således som en mentor for en annen ordinær skikkelse som gjennom en tilsvarende metamorfose som hans egen. Ved Bodvar Bjarkes fødselshjelp går en verdiløs, krypende syndebukk fra den forsagte og undertrykte Hodd som konfronterer og erobrer sin egen frykt og blir således forvandlet til den modige helten Hjalte. Hjalte blir deretter Bodvar Bjarkes venn og trofaste våpendrager.

I bjørneham

«Rolfs siste kamp» viser den danske sagnkongen Rolf Krake og Bodvar Bjarke som ifølge Gesta Danorum og Rolf Krakes saga kjempet i skikkelse av en bjørn (eller i bjørneham) inntil han ble vekket av sin våpenbror Hjalte. Rolf og hans tolv berserker falt alle i kampen. Kongen ble drept av svogeren Hjarvard, en skånsk jarl.

Tegning: Louis Moe, 1898

Bodvar Bjarke ble tatt opp blant Rolf Krakes kjemper, han drepte et uhyre som ved juletider hjemsøkte kongens sal, og han ble med på ferden til kongens stefar, kong Adils, i Uppsala.

Da Hjarvard, Rolf Krakes svoger, og halvsøsteren Skulde på svikefullt vis overfalt kongen i Lejre, lå Bodvar Bjarke i dyp søvn. Hans venn Hjalte forsøkte å vekke ham, men Bjarke sov dypt mens hans fylgje i en bjørns skikkelse kjempet på hans vegne utenfor. Da Bjarke omsider våknet og grep til våpen, var bjørnen forsvunnet. Men den hadde kjempet mot den svikefulle Hjorvard og voldt stor skade.

Den våkne Bodvar Bjarke kjempet innbitt og påført fienden en voldsomt blodbad, men stupte til slutt ved siden av Rolf Krake og danekongens berserker. Navnet Bjarke er diminutiv av Bjørn og står i sagaen i sin konkrete og symbolske sammenheng. Fornavnet Bodvar, genitiv av norrønt boð, har betydningen «strid» og er i begynnelsen av sagaen ikke hans navn, men et tilnavn. Bodvar Bjarke har altså betydningen «Kampbjørn», «Stridsbjørn».

Bjarkamål

Før Bodvar Bjarke gikk til sin siste strid, skal han ha diktet kvadet Bjarkamål, og kvadet bærer hans navn og handler om Bodvar Bjarkes heroiske dåder. Da Olav Digre, den senere Olav den hellige våket natten før slaget ved Stiklestad, ba han om morgenen om at Tormod Kolbrunarskald skulle fremsi et kvad før slaget. Tormod sa da fram «det gamle Bjarkemål» for å sette mot i kongens menn:

Dags er kommet og oppe, hanens fjær suser. tid er det for treller å ta til arbeid. Våk og vær våken, venners høvding, og alle de ypperste i Adils' følge!

Hår Hardgreipe, Rolv Skytende, ættegode menn som aldri flykter! Jeg vekker ikke vin eller til vivs hvisking jeg vekker heller til Hilds harde leik!.

De overstående vers som Snorre siterer i Olav den helliges saga, er det som er bevart av det en gang berømte kvadet. Innholdet er videreformidlet i Saxo Grammaticus’ overpyntete latinske parafrase, formet som en dialog mellom Bodvar Bjarke og hans yngre følgesvenn Hjalte. Hjalte trygler igjen og igjen Bodvar Bjarke om å våkne og slåss for Rolf Krake i den siste kampen som de er dømt til å tape. Bodvar Bjarke var da i transe mens hans fylgje, i en diger bjørns skikkelse, kjempet for Rolf Krake med langt større styrke enn han kunne i menneskeskikkelse.