Codex Regius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Codex Regius og Flateyjarbok (åpen)

Codex Regius (latin for Kongens bok, på islandsk Konungsbók), katalognummer GKS 2365 4to, er et islandsk manuskript og en kodeks som antageligvis ble nedskrevet på 1270-tallet. Innholdet er imidlertid langt eldre. Manuskriptet inneholder 32 dikt fra den eldre Edda, og er den eneste kilden til de fleste av disse diktene. Codex Regius er skrevet på vellum.

Slik det er blitt overlevert til oss idag, består manuskriptet av 45 blader. Opprinnelig inneholdt det ytterligere 8 blader, som nå er gått tapt. Denne store lakune, som den også kalles, bestod av avslutningen på heltediktet Sigerdrivamål og størstedelen av Sigurðarkviðu. Lakunen var en inspirasjonskilde for den engelske forfatteren John Ronald Reuel Tolkien (1892–1973), som prøvde å gjenfortelle de tapte versene i dramaet.

Manuskriptet ble oppdaget i 1643 av håndskriftsamleren Brynjólfur Sveinsson, som på denne tiden var biskop i Skálholt. Sveinsson sendte det i 1662 til Danmark som en gave til kong Frederik III av Danmark og Norge. Der ble det innlemmet i det danske kongelige biblioteks håndskiftsamling, og fikk derav navnet Codex Regius.

Den 21. april 1971 ble manuskriptet bragt tilbake til Reykjavík med skip, ledsaget av en militær eskorte, og oppbevares nå i Árni Magnússon institutt.