Halvdan Frodesson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Halvdan Frodesson, den samme Healfdene i det angelsaksiske diktet Beowulf, er en legendarisk dansk av slekten Skjoldungene fra slutten av 400-tallet, begynnelsen av 500-tallet. Han var sønn av en konge ved navn Frode (Fróði) i mange nedtegnelser, men har størst betydning i de litterære tekstene som far til to konger som etterfulgte ham, Roar Halvdansson (norrønt Hróar, angelsaksisk Hroðgar) og Helge Halvdansson (norrønt Helgi, angelsaksisk Halga). Navnet Halvdan/Halfdan betyr «halvt dansk», urnordisk kan det ha vært *Halbadaniz.

Forskjellige nedtegnelser[rediger | rediger kilde]

I henhold til Lejrekrøniken (Chronicon Lethrense) og Saxo Grammaticus' Gesta Danorum (Bok 2) hadde Halvdan to brødre ved navn Ro og Skat som higet etter den danske tronen. Begge ble drept av Halvdan. Saxo legger til at tilhengerne av brødrene ble hengt og at Halvdan forsatte å styre sitt rike med stor hardhet og grusomhet, men også at han styrte lenge og døde fredelig i svært gammel alder.

Ynglingesaga forteller at Halvdan var sønn av en konge ved navn Frode som ble kalt for «den storslåtne» eller «den fredsomme».[1] Denne Frode kan være den samme som Frode Frilleivsson, konge av Danmark, som Snorre også nevner.

I henhold til Snorre Sturlason hadde han en bror som het Fridleiv, og Snorre forteller at begge brødrene var store krigere, men at Halvdan var den eldste og fremste av dem. Dette kan være en hentydning på at det var en strid mellom brødrene, men Snorres fokus er på de svenske hendelsene og ikke de danske. Av den grunn forteller Snorre kun at Halvdan angrep kong Aun den gamle eller Åne av Sverige og drev svenskekongen i landflyktighet i Västergötaland. «Hærmann var han ikke», sier Snorre kort om Åne. Halvdan styrte da Sverige i tyve år inntil han døde i Uppsala av sykdom og ble hauglagt.

I henhold til Yngelingesaga var det en dansk konge som kanskje ble kalt Frode den storslåtne. I Beowulf er det en heathobard ved navn Froda som kan tilsvare denne Frode, om enn ikke annet enn i likheten i navnet.

I Rolf Krakes saga er denne Frode den yngre broren av Halvdan, men i det latinske fragmentet av Skjoldungesaga er den yngre broren en halvbror kalt Ingjalldus som blir far til en sønn kalt Frothi. Ettersom Froda i Beowulf er far av en sønn kalt Ingeld har forskerne trukket den slutning at navnene har blitt tilfeldigvis blitt forvekslet i tradisjonen bak Skjoldungesaga. I Rolf Krakes saga er Frode bror av Halvdan en konge av et eget rike. Halvdan er her framstilt som rolig og godlynt mens Forde var grusom og ondskapsfull. Frode angreps Halvdans langhus om natten og brente det ned. Halvdan ble drept og Frode tok hans rike og hans enke.

Til slutt kom Halvdans sønner tilbake og drepte Frode som hevn for deres fars død. Det som i Beowulf-tradisjonen var en feide mellom danskene og heathobardene hvor de sistnevntes konge Frode ble drept opptrer i de norrøne tekstene som ættestrid hvor Halvdans bror dreper Halvdan, og Halvdans sønner dreper Frode.

Halvdans barn[rediger | rediger kilde]

Det angelsaksiske diktet Beowulf har følgende (linjene 59–63):

59  Ðæm feower bearn    forðgerimed

60  in worold wocun    weoroda ræswa
61  heorogar. 7 hroðgar    7 halga til
62  hyrde ic þ    elan cwen

63  heaðo-Scilfingas    healsgebedda

I Francis Barton Gummeres oversettelse lyder som følgende:

59  Then, one after one, there woke to him,

60  to the chieftain of clansmen, children four:
61  Heorogar, then Hrothgar, then Halga brave;
62  and I heard that -- ela's queen,

63  the Heathoscylfing’s helpmate dear.

Det er opplagt noe galt med linje 62. Et navn på en datter har ramlet ut, en datter som var hustru av noen hvis navn slutter på -ela og som var av Ynglingeætten (i Beowulf slekten «Scylfing»), det vil si av den svenske kongeslekten. Det er sannsynlig at på den tid da en skriver kopierte diktet var han ikke stand til å lese den nøyaktige avskriften på disse navnene og etterlot et åpent rom for å fylle inn navnene senere, noe som aldri ble gjort og navnene ble således tapt i senere kopier.

Bevarte norrøne tekster vet tilsynelatende ingenting om Heorogar, men taler mye om de to andre sønnene. To kilder nevner også Halvdans datter. I henhold til det latinske fragementet av Skjoldungesaga var sønnene til Halfdanus kalt Roas og Helgo og deres søster Sigyna er gift med en viss Sevillus. I Rolf Krakes saga er Halvdans eldste barn hans datter Signy som er gift med viss Sævil jarl. Deretter er Roar og Helge født.

I 1896 foreslo Friderich Kluge at linjen burde bli gjenopprettet som hyrde ic þ Sigeneow wæs Sæwelan cwen, hvor de norrøne navnene er gjengitt i angelsaksiske former. Men Kluge har sjelden blitt fulgt av senere redaktører eller oversettelser, delvis ettersom Sævil i Rolf Krakes saga er ikke tilsvarende knyttet til Sverige slik den blir fortalt. Ettersom den eneste bestemt svenske (Scylfing) kongsnavn som avsluttet på –ela som er blitt bevart er Onela, er –ela oftest utvidet istedenfor å gjengi det som Onela. I henhold til de gammelengelske reglene for allitterasjon og bokstavrim må datterens navn også begynne med en vokal. Valget som er mest vanlig er Yrs eller Yrse ettersom den norrøne tradisjon har gjort dette navnet svært sentralt. Yrsa er sønnedatter av Halvdan og hustru av kong Adils av Sverige. Dette forutsetter et stort skifte av navn og roller ettersom Adils er Eadgils i Beowulf, Onelas fiende. Onela opptrer i norrøne tekster som Áli eller Åle. Av den grunn foretrekker de fleste oversettere og redaktører å slå fast at tekstlinjen er ødelagt, men en del moderne kommentarer referer stundom til ekteskapet mellom Onela og Yrsa uten å indikere at denne forbindelsen eksisterer kun gjennom en tvilsom slutning.

Om tradisjonen hvor Halvdan/Healfdene ble drept av Frode/Froda er en gammel en, kan det være at Beowulf-poeten kjente til fortellingen og at Heorogar (Healfdenes eldste sønn i Beowulf) tenkte seg at Heorogar hadde dødd sammen med Healfdene. Beklageligvis er Beowulf-poetens hentydninger var uklare til at noen konklusjon kan trekkes med visshet.

Forvirrede tradisjoner med Harald, Frode og Harald[rediger | rediger kilde]

En tilsvarende fortelling er fortalt i Gesta Danorum (Bok 7) om to brødrekonger ved navn Harald og Frode og hvor den sjalu Frode får sin bror Harald drept ved svik. Harald etterlater seg to sønn ved navn Harald og Halvdan, og fortellingen om deres hevn på deres onkel Frode for drapet på deres far Harald er bortimot identisk med den som er bevart fra de norrøne tekstene om Roar og Helge som hevner seg på deres onkel Frode for drapet på deres far Halvdan.

Lejrekrøniken (Chronicon Lethrense) sier faktisk at noen kalte Halvdans sønn Ro (Roar/Hrothgar) for Halvdan.

For denne andre Halvdan har Saxo mye å fortelle om ham, blant hans drap på Siward, konge av Sverige og hans kamper mot Erik, sønn av hans onkel Frode med Signe. Denne Erik var bundet med kjettinger og etterlatt i villmarken for å bli spist av ville dyr, og Halvdan ble konge av både Danmark og Sverige. Saxo forteller om lignende hærtokt og til sist dør Halvdan barnløs og etterlater sitt kongedømme til sin venn, kong Ungvin av Götaland.

Det er sannsynligvis at mer enn en Halvdan har blitt forvekslet eller slått sammen med en annen av samme navn og med andre konger, foruten også rene diktninger av historiefortellerne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sturlason, Snorre: Snorres kongesagaer. «Ynglingesaga», side 21. Oslo 6. utg. 2003

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kluge, Friedrich (1896): «Der Beowulf und die Hrolfs Saga Kraka» i Englische Studien 22, sidene 144–145.

Se også[rediger | rediger kilde]