Veier til vår tid
| Veier til vår tid | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Dokumentar | ||
| Prod.land | Norge | ||
| Sendeår | 1991 | ||
| Episoder | 13 | ||
| Lengde | 55 (per episode) | ||
| Språk | Norsk | ||
| Foran kamera | |||
| Kommentator | Reidar Hirsti Veslemøy Kjendsli Yngvar Ustvedt | ||
| Bak kamera | |||
| Prod.leder | Evelyn Bøe | ||
| Manus | Reidar Hirsti | ||
| Regi | Per Selstrøm Hanne Hoel Johs. Kalvemo | ||
| Tittelmusikk | Egil Monn-Iversen | ||
| Musikk | Egil Monn-Iversen | ||
| Sending | |||
| Periode | 3. mars–26. mai 1991 | ||
| TV-kanal | NRK | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Veier til vår tid er en norsk dokumentar-serie om nyere norsk historie som ble sendt på NRK i 1991. Dokumentaren omhandler Norges historie fra 1950 til 1990. Seriens medforfatter og hovedansvarlig, Reidar Hirsti, hevdet at Norge i løpet av disse 40 årene gjennomgikk flere og mer dramatiske forandringer enn noen annen historisk epoke. Han viser utviklingen fra et samfunn preget av tillitsfull fremtidstro til dagens konfliktfylte virkelighet.[1] Hver episode er bygd opp rundt ett tema og benytter seg mye av arkivopptak. Serien var den største norske dokumentarsatsing til da og kostet syv millioner å produsere.[2] Den ble sendt på søndager.
Per Selstrøm var prosjektansvarlig for serien. Han hadde regien sammen med Hanne Hoel og Johs. Kalvemo[3]. Andre sentrale personer i redaksjonen var Veslemøy Kjendsli og Yngvar Ustvedt. Arbeidet med serien ble påbegynt sommeren 1988.[4]
Serien hadde også enkelte kritikere. Blant annet Karl Emil Hagelund, som mente at serien til tider gav inntrykk av at det var sosialdemokratiet alene som hadde sørget for den gode utviklingen i Norge - at det bare var Einar Gerhardsen og hans folk som hadde bygget opp Norge på femti- og sekstitallet. Journalist Knut Bøckman stilte seg også noe kritisk til serien og mente deler av den var for politisk vridd mot venstre.[5]
Det skjedde enormt store forandringer i alle deler av norsk samfunnsliv i disse årene. I økonomien, næringslivet, utdannelsessektoren, helsevesenet, bosettingsmønsteret, det politiske liv og familielivet. Og bare tenk på det moderne mediesamfunnet; hvem kunne vel drømt om hvor viktig fjernsynet ville bli for å binde dette landet sammen.
Reidar Hirsti
Episoder[rediger | rediger kilde]
- Miljøvern
- Fremveksten av velferdsstaten
- Kultur
- Forbrukersamfunnet
- Nye politiske vinder
- Kvinner i idretten
- Familien, ekteskap og nye samlivsformer
- Medierevolusjonen
- Ungdomsopprør
- Masseturisme, innvandring og flerkultur
- Samene
- Kirken og nyreligiøshet
- Oljealderen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «40 dramatiske år». Aftenposten. 2.3.1991. «Vi vil skjære tematiske lengdesnitt gjennom den norske efterkrigshistorien. Vise utviklingen fra et samfunn preget av tillitsfull fremtidstro til dagens konfliktfylte virkelighet. Sier Reidar Hirsti, medforfatter og hovedansvarlig for NRKs»
- ^ VG - Historisk TV-serie til 7 millioner (20.02.1991, s.40)
- ^ En oppsummering av Amanda 1991
- ^ VG - Hirsti om vår nære fortid (23.08.1988, s.41)
- ^ Bøckman, Knut (7.5.1991). «Apropos... "Veier til Grotiden"». Aftenposten. «Summa summarum har vel kanskje de rett som mener at seriens navn ikke burde vært "Veier til vår tid", men "Veier til Gros tid" .»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Veier til vår tid på Internet Movie Database
- (no) Veier til vår tid på NRK TV
