Norsk tegnspråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norsk tegnspråk
Brukt i Norge Norge
Madagaskar Madagaskar
Antall brukere Ca. 15 000 i Norge, derav ca 4 000 døve har det som ett av sine første språk[1]
Ca. 180 000 på Madagaskar[2]
Språkkoder
ISO 639-2 + 3166 sgn-NO
ISO 639-3 nsl

Norsk tegnspråk (NTS) er et tegnspråk som benyttes av døve og hørselshemmede i Norge. Som alle andre språk knyttes identitetsfølselse, kulturforståelse og tradisjoner til dette språket. Gassisk tegnspråk, som benyttes på Madagaskar, er nært beslektet med norsk tegnspråk på grunn av misjonsarbeid.

Historie[rediger | rediger kilde]

Norsk tegnspråk har eksistert i minst 200 år, den første sikre kilden til dette er knyttet til opprettelsen av en døveskole i Trondheim i 1825. Norsk tegnspråk ble ansett som et hjelpemiddel og ikke som et fullverdig språk og det finnes derfor svært lite dokumentasjon før slutten av 1900-tallet.[3]

Norsk tegnspråk har utviklet seg blant norske døve og brukergruppen har tradisjonelt blitt omtalt som «døvemiljøet». Døvemiljøet er ikke en betegnelse bare på de døve, men gruppebetegnelsen kan også omfatte hørende familiemedlemmer og andre som på ulike måter tar del i miljøet.

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Norsk tegnspråk er i motsetning til norsk talespråk et visuelt språk, hvilket betyr at meningsdanning ikke er basert på lyder, men på visuelle virkemidler som involverer bruk av hender i tegnrommet, ansiktsuttrykk, munnstillinger og kroppsholdning. De viktigste faktorene for meningsdanning på tegnspråk, som skyldes den visuelle kanalen, er høy grad av:

  • tredimensjonalitet
  • simultanitet
  • ikonisitet

På grunn av måten vi oppfatter informasjon visuelt har vi muligheten til å oppfatte flere bevegelser og objekter visuelt samtidig, i motsetning til auditiv persepsjon. Det vil si at vi oppfatter lyder sekvensielt og har mindre mulighet å sette dem i en tredimensjonal relasjon til hverandre enn vi har med visuelle inntrykk. Som en konsekvens kan vi bruke tredimensjonaliteten i tegnrommet for å plassere forskjellige deltagere i en handling, som vi prater om, i forhold til hverandre. På talespråk må vi gjøre dette sekvensielt ved for eksempel bruk av ordstilling "hunden jager katten" betyr noe annet enn "katten jager hunden". På et tegnspråk kan en vise samspillet mellom hunden og katten simultant i et tredimensjonalt rom. Dette fører til at vi også kan bruke en høyere grad av billedlighet (ikonisitet) i et tegnspråk.

Norsk tegnspråk er forskjellig fra tegnspråk andre steder i verden,[trenger referanse] og er ikke basert på norsk talespråk; dette gjelder alle grammatiske trekk som for eksempel ordstilling, bøyningsformer og samspill mellom tegnenes deler. Norsk tegnspråk har derimot en del grammatiske likhetstrekk med kinesisk og andre ikke-indoeuropeiske talespråk. Disse likhetstrekkene har oppstått tilfeldig og ikke som årsak av språkkontakt eller relasjoner mellom språkene.

Brukere[rediger | rediger kilde]

Med tanke på språkbruk må vi skille mellom førstespråksbrukere og andrespråksbrukere. Ved siden av døvegruppen som har Norsk tegnspråk (NTS) som førstespråk, finnes det også en gruppe hørende som vokser opp med NTS som et av sine første språk. Denne gruppen omfatter blant andre hørende barn av døve foreldre. I tillegg finnes det et ukjent antall hørende som er andrespråksbrukere av NTS, dette inkluderer hørende foreldre av døve barn, tegnspråktolker, språkvitere, pedagoger og andre som av yrkesmessige eller personlige grunner er interessert i språket. Det finnes ikke sikre tall på antall brukere, men kvalifiserte gjetninger anslår minst 4 000 førstespråksbrukere og om lag 15 000 brukere til sammen.

Foreninger tilknyttet norsk tegnspråk[rediger | rediger kilde]

Norges Døveforbund har kjempet lenge for at norsk tegnspråk skal bli et offisielt, likestilt språk i Norge. Forening for norsk tegnspråk jobber med å spre kunnskap om norsk tegnspråk i samfunnet, blant annet for å øke anerkjennelsen av norsk tegnspråk som et minoritetsspråk i Norge.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cathrine Th. Paulsen (30. mai). «Norsk tegnspråk mer likt kinesisk enn norsk». Forskning.no. 
  2. ^ Gassisk tegnspråk hos Ethnologue
  3. ^ Språknytt 35. årgang