Retoromansk

Retoromansk
Rumantsch, romontsch
Brukt i		Sveits
Region		Graubünden
Antall brukere		35 000
Lingvistisk klassifikasjon		Indoeuropeisk Romansk Retoromansk Retoromansk
Offisiell status
Offisielt i		Sveits
Språkkoder
ISO 639-1		rm
ISO 639-2		roh
ISO 639-3		roh
Wikipedia på retoromansk Portal: Språk

Retoromansk er et romansk språk som tales av deler av befolkningen i den sveitsiske kantonen Graubünden. Språket heter rumantsch på retoromansk. Innbyggerne i Surselva bruker imidlertid betegnelsen romontsch om språket på deres sursilvan-dialekt. Retoromansk har anslagsvis 60 000 brukere (en tredjedel av Graubündens befolkning), men mange av disse bruker tysk som førstespråk. Språket er Sveits' fjerde offisielle språk ved siden av tysk, fransk og italiensk, men har en mer begrenset offisiell stilling enn disse tre språkene. I praksis er det bare i Graubünden at språket brukes som forvaltningsspråk. Graubünden heter il Grischun på retoromansk, altså med bestemt hankjønnsartikkel.

5 hoveddialekter

Retoromansk består av fem hoveddialekter som hver har sitt eget skriftspråk. Bestrebelser for å skaffe og innføre et felles skriftspråk (Rumantsch Grischun = «Graubünden-retoromansk») i skoler, media og statlige etater har møtt en del motstand, fordi det av mange oppfattes som et kunstig språk. De 5 dialektene er:

• Sursilvan i Surselva (Vorderrhein-dalen)
• Sutsilvan i enkelte kommuner i Sutselva, dvs. Hinterrhein-distriktet og Imboden-distriktet
• Surmiran i Surmeir ( Planoiras / Lenzerheide, Val d´Alvra, Sursés og Bravuogn / Bergün ) dvs. distriktet Albula
• Putèr i Øvre Engadin
• Vallader i Nedre Engadin og Val Müstair

Tredeling

Av og til treffer man på to typer tredelinger, altså en slags "grovere" inndeling, av de 5 ovennevnte hoveddialektene. Dette fenomenet skyldes at noen av dem hører tettere sammen språklig sett. Tredelingene ser slik ut :

Sursilvan	Sutsilvan & Surmiran	Putèr & Vallader
	Kan kalles sentral-retoromansk, etter den midtre regionen "Grischun central" i kanton Graubünden. På tysk kan disse 2 betegnes som mittelbündnerisch.	Kan kalles engadinsk eller ladinsk ( NB: det refereres ikke til ladinsk i Nord-Italia ). På retoromansk treffer man på betegnelsen "Rumantsch ladin" om disse 2 dialektene.

Det er også mulig å gruppere de 2 "rhinske" dialektene sammen. Felles for disse to er at de står langt unna norditaliensk og at de har en god del felles gloser.
Inndelinga ser da slik ut :

Rhinske dialekter langs elven Rhinen	Språklig "bro"	Engadinske dialekter langs elven En / Inn
Sursilvan	Surmiran	Putèr
Sutsilvan		Vallader

• Surmiran blir sett på som en språklig "bro" mellom den rhinske og den engadinske gruppen med elementer fra dem begge, i tillegg til sine egne særtrekk.
• Innslag av norditalienske elementer er større i vallader og putèr enn i de andre retoromanske dialektene. Her opptrer også bokstavene ü og ö. Dette, i tillegg til et noe forskjellig ordvalg for enkelte gloser og lydutvikling for vokaler, diftonger og konsonanter, gjør at dialektal avstand mellom den rhinske (sursilvan og sutsilvan) og den engadinske (putèr og vallader) dialektgruppen kan sammenliknes med ulikhetene mellom bokmål og nynorsk.
• Ordforrådet i surmiran synes å ha mer likhetstrekk med de rhinske dialektene sursilvan / sutsilvan enn med de engadinske dialektene putèr / vallader (se tabell).

Eksempler

Forskjellene og likhetene mellom de 5 skriftlige retoromanske hoveddialektene i Sveits illustreres i følgende tabell :

Norsk	Sursilvan	Sutsilvan	Surmiran	Putèr	Vallader
1	in, ina	egn, egna	egn, egna	ün, üna	ün, üna
2	dus, duas	dus, duas	dus	duos	duos
3	treis	tres	treis	trais	trais
4	quater	quater	quatter	quatter	quatter
5	tschun	tschentg	tschintg	tschinch	tschinch
6	sis	sis	seis	ses	ses
7	siat	seat	set	set	set
8	otg	otg	otg	och	ot
9	nov	nov	nov	nouv	nouv
10	diesch	diesch	diesch	desch	desch
11	endisch	endesch	endesch	ündesch	ündesch
12	dudisch	dudesch	dodesch	dudesch	dudesch
13	tredisch	tredesch	tredesch	tredesch	traidesch
14	quitordisch	quitordesch	quittordesch	quattordesch	quattordesch
15	quendisch	quendesch	quindesch	quindesch	quindesch
16	sedisch	sedesch	sedesch	saidesch	saidesch
17	gissiat	gisseat	dischset	dischset	deschset
18	schotg	schotg	dischdotg	dischdoch	deschdot
19	scheniv	schenev	dischnov	dischnouv	dischnouv
20	vegn	veintg	vantg	vainch	vainch
30	trenta	trainta	trenta	trenta	trenta
40	curonta	curànta	curanta	quaraunta	quaranta
50	tschunconta	tschuncànta	tschuncanta	tschinquaunta	tschinquanta
60	sissonta	sissànta	sessanta	sesaunta	sesanta
70	siatonta	satànta	settanta	settaunta	settanta
80	otgonta	otgànta	otganta	ochaunta	ottanta
90	navonta	novànta	novanta	nonaunta	novanta
100	tschien	tschient	tschent	tschient	tschient
1000	melli	meli	mella	milli	milli
først (mask.)	emprem	amprem	amprem	prüm	prüm
annen (mask.)	secund	savund, sagund	sagond	seguond	seguond
jeg	jeu	jou	ia	eau	eu
du	ti	tei	te	tü	tü
mer	dapli	daple	daple	dapü	daplü
god dag	bien gi, bien di	bùn gi	bun de	bun di	bun di
god kveld	buna sera	buna sera	buna seira	buna saira	buna saira
nyttår	daniev, biemaun	biemàn, biamàn, daniev	bumang	bümaun	büman
år	onn	on	onn	an	on
mandag	gliendisgis, gliendisdis	gliendasgis	glindasde	lündeschdi	lündeschdi
tirsdag	margis, mardis	margis	marde	mardi	mardi
onsdag	mesjamna	measeanda, measeamda	mesemda	marculdi	marcurdi
torsdag	gievgia	gievgia	gievgia	gövgia	gövgia
fredag	vendergis, venderdis	vendergis	vendarde	venderdi	venderdi
lørdag	sonda	sonda, somda	sonda	sanda	sonda
søndag	dumengia	dumeingia	dumengia	dumengia	dumengia
juni	zercladur	zarcladur	zarcladour	gün	gün
juli	fenadur	fanadur	fanadour	lügl	lügl
tysk	tudestg	tudestg	tudestg	tudas-ch, germanais	tudais-ch, germanais
retoromansk	romontsch	rumàntsch	rumantsch	rumauntsch	rumantsch
Graubünden	Grischun	Grischùn	Grischun	Grischun	Grischun
ja	gie	gea, ea	ea, gea	schi, hei	schi, hai (hei)
nei	na	na	na	na	na
ikke	buc, buca	betg, betga	na…betg	nu, nun	nu, nun
blant annet	denter auter	trànter oter	tranter oter	traunter oter	tanter oter
hus	casa	tgea, tgeasa	tgesa, tga	chesa	chasa
ost	caschiel	caschiel	caschiel	chaschöl	chaschöl
melk	latg	latg	latg	lat	lat
vann	aua	aua	ava	ova	aua
å drikke	beiber	beber, bever	bever	baiver	baiver
dame	dunna, femna	femna	donna	duonna	duonna
mann	um (pl: umens)	um (pl: umens)	om (pl: omens)	hom (pl: homens)	hom (pl: homens)
sted, kommune	vitg, vischnaunca	vitg, vischnànca, vaschinadi	vischnanca	vschinauncha	cumün
ting, sak	caussa	tgossa	tgossa	chosa	chosa
hospital	spital	spital	spital	ospidel	ospidal
høy(t)	ault	òlt	ot	ot	ot
igjen	puspei	puspe	puspe	darcho	darcheu
bare, kun	mo	me	angal	be	be
men	mo, denton	mo	ma	ma, però	ma, però
uke	jamna	eanda, eamda	emda	eivna	eivna
tid	temps	taimp, tains	taimp	temp	temp
å spørre	dumandar	dumandar, amparar	dumandar	dumander	dumandar
å se	veser	vaser, ver	veir, vaseir	vzair, vair	verer
å danse	saltar	saltar	saltar, ballar	suter, baller	sotar, ballar
å ha	haver	adaver, aver, ver	aveir	avair	avair
å være	esser	easser	esser	esser	esser
å bli	daventar	davantar	davantar	dvanter	dvantar
å komme	vegnir	vagnir	neir	gnir	gnir

Også et samlebegrep

Retoromanske språk

Retoromansk brukes også som et samlebegrep for de tre språkene friulisk, ladinsk og retoromansk (i egentlig forstand). Det antas at disse tre språkene er nært beslektet og dermed utgjør en felles språkgruppe innenfor de romanske språkene, kalt retoromanske språk. Et fjerde, utdødd retoromansk språk er tergestinsk som ble talt i Trieste ( tidligere Tergeste ) og Istria. Dette språket ble fortrengt av italiensk og døde ut rundt år 1900.

Likheter med lombardisk på 2 steder

I den italienskspråklige dalen Val Bregaglia i kantonen Graubünden tales en dialekt som kalles bargajot. Denne dialekten, som er en lombardisk dialekt, oppviser likhetstrekk med den retoromanske dialekten putèr i Øvre Engadin.

Nord i den italienskspråklige nabokantonen Ticino (Tessin) ligger dalen Valle Leventina. Også i dette dalføret har den lokale lombardiske dialekten likhetstrekk med retoromansk, og da særlig i den øvre del av Valle Leventina.

Kuriositeter

Språket gjorde seg bemerket på fjernsyn i Europa i 1989 i Eurovision Song Contest da Sveits deltok med sangen "Viver senza tei". Sanggruppa het "ils furbaz" og sang på retoromansk, nærmere bestemt på dialekten sursilvan.

Gruppen Ils furbaz er også kjent for melodien "Da cumpignia". Sangen kan høres ved å velge "Da cumpignia" i nedtrekksmenyen øverst til høyre.

Den sveitsiske langrennsløperen Dario Cologna er fra dalen Val Müstair som er en sidedal til Nedre Engadin. Dario Cologna snakker jauer-varianten av vallader.

Eksterne lenker

• RadioTelevisiun Svizra Rumantscha – Radio- og TV-sendinger på retoromansk
• Norsk infoside om retoromansk
• Ord og uttrykk på retoromansk. Eksemplene her er skrevet på sursilvan, dialekten i Surselva.
• Ordbok engelsk-retoromansk
• Hefte med tall og fakta om retoromansk, utgitt av sveitsiske myndigheter på engelsk.
• Kursserien "En Lingia Directa, 1 og 2" ( ELD 1 og ELD 2) med tekstene fra kursets CD-plater.
• Svar på øvingsoppgaver fra kursserien "En Lingia Directa, 1 og 2" sine arbeidshefter.
• Detaljert kart over Graubünden.
• Grammatikk for felles skriftnorm RG : "Rumantsch Grischun"
• Lia Rumantscha. Språkorganisasjon.
• Ferieportal med mulighet for bestilling av brosjyrer om Graubünden. "Wander-Karte, Graubünden : Weit wandern" er kart over kanton Graubünden.
• "Die Entstehung der romanischen Idiome Graubündens". Tysk dokument om de 5 retoromanske dialektene i Sveits.
• "Viver senza tei". Deltakersang i Eurovision Song Contest i 1989 på retoromansk.