Norled

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
MF «Tidecruise» - En av Norleds nyeste hurtigbåter. Fra tur i Lysefjorden sommeren 2008 med turister. Foto: tide.no
MF «Tidesund» – En av Norleds nyeste og største ferger i daglig trafikk på strekningen Hareid-Sulesund. Fra dåpen 21. juni 2008. Foto: Gunnar Buvik

Norled (tidligere Tide Sjø[1]) er et norsk rederi. Selskapet har 77 fartøy som er i rutetrafikk på en rekke ferje- og hurtigbåtsamband langs store deler av Norges kyst (Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Indre Oslofjord og Nord-Troms). Norled har administrasjonskontor i Bergen og Stavanger samt regionskontor i Ålesund og Oslo. Norled eies av Tide Sjø Holding som igjen eies av Det Stavangerske Dampskibsselskab. Selskapet var inntil 2011 et heleid datterselskap av Tide ASA.[2]

Norleds historie går tilbake til etableringen av Det Stavangerske Dampskibsselskab i 1855, Interessentskabet Hardangeren i 1868 og Det Søndhordlandske Dampskibsselskab i 1871. Norled har ca. 1400 ansatte og selskapet omsetter for ca. 1,6 milliarder kroner årlig.

Historie[rediger | rediger kilde]

Stavangerske[rediger | rediger kilde]

Siden midten av 1800-tallet hadde dampskipsfarten begynt å ta seg opp på Vestlandet. Det Stavangerske Dampskibsselskab ble etablert på konstituerende generalforsamling 12. februar 1855. Konsul C. E. Buch ble valgt til direksjonens formann, og med seg i direksjonen hadde han konsul Jens Z. Kielland, Kjøpmann H. Svendsen, kjøpmann M. Mangnesen og kjøpmann A. Høy. Allerede i løpet av 1870-årene økte flåten til 7 skip. Selskapet drev i mange år den viktige stamruten mellom Bergen og Kristiania med de tre største skipene; D/S Kong Sverre, D/S Kong Haakon og D/S Kong Olaf. Senere ble D/S Christiania og D/S Rogaland satt inn i denne ruten.

I 1914 hadde Stavangerske 19 skip, hvorav 2 på Nattruten mellom Stavanger og Bergen, 7 i annen kystrutefart og 10 på lokalruter. i 1939 var tallet på skip kommet opp i 30, fordelt på 13 kystruteskip, 12 lokalbåter, 3 lastebåter og 2 slepebåter. På dette tidspunkt rangerte Stavangerske som nummer tre etter Bergenske og Nordenfjeldske, mens HSD var rangert som nummer 7, målt etter størrelsen på de årlige fraktinntektene.

På slutten av 30-årene revolusjonerte Stavangerske lokalbåtmarkedet med introduksjonen av moderne ekspressbåter, eller sjøbusser som de også ble kalt. Den første het MS Ekspress og ble levert fra selskapets eget verft på Skjæret i 1937, og den ble etterfulgt av MS Ekspress II og MS Fjorddrott året etter.

Fra mellomkrigstiden og etter krigen drev Stavangerske i samarbeid med andre aktører også en del utenriksfart til Østersjøen, både mot østblokklandene og Sverige / Finland. I tiden etter krigen hadde Stavangerske i tillegg til lokalbåtene og Nattruten mellom Stavanger og Bergen nærmest et slags hegemoni på rutefarten mellom vestlandet og Oslo, med Hurtigruten Oslo – Stavanger (40 timers tur), Kystruten Oslo – Bergen (65 timers tur) og Godsruten Oslo – Bergen 115 timers tur). Stavangerske deltok også i Hurtigrutesamarbeidet for Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes.

I 1960 var Stavangerske sammen med Sandnes Damp først ute i landet med de moderne hurtiggående hydrofoilbåtene som markerte en ny æra i kysttrafikken. Den første båten het HF «Vingtor» og gikk hele 35 knop. Den brukte bare fire timer mellom Bergen og Stavanger, godt under halvparten av den tiden Nattruten tok. Billettprisen var et par kroner rimeligere enn 1. klasse på Nattruten med sovelugar.

I 1974 ble Flaggruten etablert i samarbeid med Sandnæs Damp og HSD. I 1976 ble alle lokalbåtrutene i Rogaland samordnet og Stavangerske fusjonerte med Høgfjord Rutelag og Jøsenfjord Rutelag og overtok deres 8 skip. Etter dette opererte selskapet 23 samband med 31 båter.

1. Januar 1990 ble Rogaland Trafikkselskap AS etablert som et eget datterselskap for å drive den subsidierte ferje og lokalfarten.Før dette hadde styret og bedriftsforsamlingen i mange år pendlet mellom å beholde eller kvitte seg med den subsidierte ferje- og lokalfarten. Da Folke Hermansen i 1987 overtok aksjemajoriteten i selskapet og overtok som styreformann fikk han etterhvert folket med seg på å beholde ferje- og lokalfarten. Selskapet ble nå organisert i 3 rendyrkede hovedområder: Rogaland Trafikkselsskap, Godsdivisjonen og Shipping divisjonen.

Stavangerske var også en stor aktør og eier innenfor Nor-Cargo AS frem til Nor-Cargo ble solgt til Posten i 2004. Den resterende godsvirksomheten i Stavangerske (Nor-Cargo Shipping AS) ble videreført under det nye navnet Nor Lines AS. Fra 1989 var Stavangerske også involvert i det internasjonale tankskipsmarkedet, og senere også innen kjøleskip og bilskip, og i 2006 hadde DSD Shipping eierandeler i ca. 20 skip.

HSD[rediger | rediger kilde]

25 år etter etableringen av DSD ble det på generalforsamlingen til Interessentskabet Hardangeren i Bergen 31. mai 1880 vedtatt at selskapet fra 1. juli 1880 skulle slå seg sammen med Det Søndhordlandske Dampskibsselskab. Det nye selskapet ble konstituert 23. oktober 1880 og fikk navnet Hardanger Søndhordlandske Dampskipsselskab (HSD). Den første direksjonen i selskapet besto av stortingsmann Bård Haugland, Jørgen Mæland, lensmann Helje Håland, landhandler Hans H. Utne og overrettssakfører W. Solberg.

Tre år etter, i 1883 overtok HSD Det Vestlandske Dampskibsselskab, som hadde de tre dampskip, og selskapet hadde da tilsammen seks dampskip i sin tjeneste. Etter dette vokste selskapet jevnt og trutt, og i 1930 hadde selskapet 14 dampskip og tre motorskip på tilsammen 4.295 brutto reg. tonn. Selskapets første motorskip var MS Austli som ble kjøpt i 1920. I 1938 bygget HSD sin første rene bilferge, MF «Folgefonn».

MS «Kongen» som trafikkerer Oslo–Nesoddtangen.

I 1955 hadde selskapet fortsatt 17 skip men nå var forholdet snudd slik at det var 14 motorskip og tre dampskip. Etter dette begynte en kraftig utbygging av flåten, med flere og flere rene bilferger. I 1980 var flåten på 34 båter, hvorav 25 bilferger, fire snøggbåter og fem andre båter. I 1961 fikk selskapet sin første hydrofoilbåt, MS «Teisten» som gikk mellom Bergen og Sunnhordland. Det var fra 1960 at ferjefrakt av biler virkelig skjøt fart, med en tidobling fra ca. 100.000 fraktede biler i 1961 til ca. 1 mill. fraktede biler i 1974. I 1962 overtok HSD Det Midthordlandske Dampskibsselskab, og i 2001 ble også Bergen-Nordhordland Rutelag (BNR) overtatt. Etter overtakelsen av BNR var flåten i 2003 oppe i ca. 40 båter, hvorav ca. 30 bilferger og ca. 10 snøggbåter. Trafikken var nå kommet opp i 4,6 mill. fraktede biler pr. år.

Etter fusjon mellom HSD og Gaia Trafikk skiftet HSD navn til Tide 3. november 2006.

Tide Sjø[rediger | rediger kilde]

Norled[rediger | rediger kilde]

  • 1. januar 2012 skiftet selskapet navn, dette siden selskapet ble fisjonert ut av Tide ASA i 2011. Stavangerskeflagget er en del av den nye logoen. Endel av fartøyene i flåten ble formelt sett gitt nye navn ganske raskt, men de fysiske endringene, påmalte skipsnavn, vil gjøres fortløpende i forbindelse med planlagte verkstedopphold (kfr. redegjørelse lenket under «Eksterne lenker» nedenfor)

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

  • 1855 Det Stavangerske Dampskibsselskab blir etablert med hjuldamperen DS «Ryfylke» som første båt.
  • 1868 Interessentskabet Hardangeren blir etablert
  • 1871 Det Søndhordlandske Dampskibsselskab blir etablert
  • 1880 HSD blir til etter sammenslutning av Interessentskabet Hardangeren og Det Søndhordlandske Dampskibsselskab
  • 1883 HSD tar over Det Vestlandske Dampskibsselskab
  • 1928 HSD tar i bruk sin første bilferje (kombinert med gods og passasjerer).
  • 1937 Stavangerske bygger sin første sjøbuss MS Ekspress
  • 1938 Første rene bilferje, MF Folgefonn, blir levert til HSD
  • 1960 Stavangerske setter den første hydrofoilbåten MS Vingtor i rute på Stavanger–Bergen.
  • 1961 HSD får sin første hydrofoilbåt – MS Teisten
  • 1962 HSD tar over Det Midthordlandske Dampskipsselskap
  • 1974 Sameiet «Flaggruten» blir stiftet (HSD, DSD, SDA)
  • 1988 Folke Hermansen blir styreformann i DSD og starter en omfattende restrukturering av DSD
  • 1990 Rogaland Trafikkselskap A/S blir etablert som heleid datterselskap av DSD
  • 1990 Stavangerske får levert sin første katamaran, MS Fjorddrott fra Båtservice AS i Mandal
  • 1991 HSD tar over Flaggruten
  • 2000 Selskapet HSD Sjø blir etablert som datterselskap av HSD
  • 2001 HSD tar over buss-, gods- og ferjedriften i Bergen Nordhordland Rutelag
  • 2003 Rogaland Trafikkselskap AS skifter navn til Stavangerske AS
  • 2003 Stavangerske tar i bruk verdens første høyhastighetskatamaran ferge MF Stavanger
  • 2004 Stavangerske og OVDS selger Nor-Cargo til Posten.
  • 2005 HSD og Stavangerske oppretter selskapet Nor Ferjer for drift av anbudsbelagte ferjesamband
  • 2006 HSD ASA og Gaia Trafikk AS fusjonerer til Tide.
  • 2007 Tide vinner sitt største anbud til nå: Nesoddbåtene i indre Oslofjord.
  • 2007 Tide ASA overtar Stavangerske AS fra DSD og fusjonerer Stavangerske AS med Tide Sjø AS
  • 2008 Tide vinner sitt første anbud i Nord-Norge (Ferge-anbud i Troms)
  • 2009 Tide Sjø overtar driften av Nesoddbåtene i indre Oslofjord, med verdens annen gassdrevne passasjerferge.
  • 2011 Tide Sjø blir fisjonert ut av Tide ASA.
  • 2012 Tide Sjø får nytt navn, Norled.
"Nesoddbåten på vei til Nesoddtangen brygge 8. mars 2011

Flåteoversikt[rediger | rediger kilde]

(Status pr. 23. juli 2014)

Fartøy Skipstype Byggeår Anskaffet Bil-
kapasitet
Pass.-
kapasitet
Statusen til fartøyet
MF «Ropeid» Bilferje 1969 1969 35 237 Reserveferje Trøndelag (lagt ut for salg)
MF «Hidrasund II» Bilferje 1969 2007 28 345 Reserveferje Agder
MF «Strandebarm» Bilferje 1971 1971 21 200 I trafikk i Bjarkøysambandet frem til "Kvernsund" er på plass ca juli 2014. Deretter blir den reserveferge i Troms
MF «Bømlo» Bilferje 1972 1995 72 350 Reserveferje Sunnmøre/Hordaland
MF «Hidrasund» Bilferje 1972 2007 11 100 I trafikk mellom Abelnes og Andabeløy
MF «Fitjar» Bilferje 1973 1973 35 232 Reserveferje Hordaland
MS «Huldra» Passasjerferje 1974 2009 438 Reserveferje Oslofjorden
MF «Jondal» Bilferje 1974 1974 35 195 I trafikk mellom Kinsarvik-Utne-Kvanndal
MF «Sveio» Bilferje 1975 1996 26 200 I trafikk mellom Fjelberg-Sydnes-Utbjoa-Skjersholmane
MF «Utstein» Bilferje 1975 1975 36 240 I trafikk mellom Langevåg og Buavåg
MF «Kvam» Bilferje 1977 1977 38 145 I trafikk mellom Larsnes-Åram-Voksa-Kvamsøya
MF «Ølen» Bilferje 1977 1977 39/51 255 Reserveferje Hordaland/Rogaland
MF «Os» Bilferje 1978 1978 38 145 I trafikk mellom Skjeltene-Lepsøya-Haramsøya
MF «Kvinnherad» Bilferje 1978 1978 45 260 I trafikk mellom Skånevik-Matre-Utåker
MF «Etne» Bilferje 1979 1988 94 500 I trafikk mellom Jondal og Tørvikbygd
MF «Frafjord» Bilferje 1979 1989 34 255 Reserveferje Sunnmøre
MF «Hordaland» Bilferje 1979 1979 54/64 298 I trafikk mellom Gjermundshamn-Varaldsøy-Årsnes
MF «Austevoll» Bilferje 1979 1979 34/44 239 I trafikk mellom Årvika og Koparneset
MF «Strand» Bilferje 1982 1982 77 422 I trafikk mellom Skjersholmane og Ranavik (rute I)
MF «Melderskin» Bilferje 1985 1996 112 395 I trafikk mellom Leirvåg og Sløvåg
MF «Ullensvang» Bilferje 1987 1987 111 399 I opplag. Skal inn i trafikk Hareid-Sulesund fra 1.1.2015
MF «Stord» Bilferje 1987 1987 111 399 I trafikk mellom Stavanger og Tau (rute III).
MS «Lyse Express» Katamaran 1988 1988 60 I trafikk mellom Stavanger og Kvitsøy
MF «Bjørnefjord» Bilferje 1990 1990 111 398 I trafikk mellom Skjersholmane og Ranavik (rute II)
MF «Hjelmeland» Bilferje 1992 1992 85 400 I trafikk mellom Hjelmeland-Nesvik-Ombo
MF «Høgsfjord» Bilferje 1992 1992 76 400 I trafikk mellom Volda og Lauvstad
MF «Vikingen» Bilferje 1992 1992 104 399 I trafikk mellom Årsnes og Gjermunshavn
MF «Hardingen» Bilferje 1993 1993 104 399 I trafikk mellom Utne og Kvanndal
MF «Folgefonn» Bilferje 1998 1998 76 299 I trafikk mellom Jektevik-Nordhuglo-Hodnanes
MF «Finnøy» Bilferje 1999 1999 110 350 I trafikk i Høgsfjordsambandet (Lauvvik-Oanes)
MF «Foldøy» Bilferje 1999 1999 48 200 I trafikk i Nordre Finnøysamband
MF «Sjernarøy» Bilferje 1999 1999 48 200 I trafikk i Nordre Finnøysamband
MF «Fedjefjord» Bilferje 2001 2002 42 130 I trafikk mellom Fedje og Sævrøy
MF «Fjordveien» Bilferje 2001 2001 79 299 I trafikk mellom Kvitsøy og Mekjarvik
MF «Hidraferja» Bilferje 2001 2007 38 130 i trafikk mellom Kvellandshella og Lauvnes (Hidra)
MS «Tyrving» Katamaran 2002 2007 180 I opplag
MS «Tidebris» Katamaran 2002 2008 180 I opplag
MF «Stavanger» Bilferje 2003 2003 114 393 I opplag, skal i trafikk Lavik-Oppedal fra 1.1.2015
MS «Fjord Molde» Katamaran 2005 2008 97 I trafikk mellom byøyene og Hommersåk
MS «Fjordbuen» Katamaran 2005 2005 50 I trafikk i Langevågruten
MS «Fjordsol» Katamaran 2005 2005 97 I trafikk mellom byøyene og Hommersåk
MS «Fjordkatt» Katamaran 2006 2006 I trafikk mellom Knarvik-Frekhaug-Bergen
MF «Folkestad» Bilferje 2006 2006 90 295 I trafikk mellom Volda og Folkestad
MS «Lysefjord» Bilførende katamaran 2006 2006 12 60 I trafikk i Lysefjorden og Fister
MS «Teisten» Katamaran 2006 2006 180 Reservebåt Hordaland/Rogaland. Skal inn på Kleppestø-Nøstet fra 1.1.2015
MS «Tranen» Katamaran 2006 2006 180 I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute III - Ølen-Leirvik)
MF «Ytterøyningen» Bilferje 2006 2007 38 160 I trafikk mellom Levanger og Hokstad (Ytterøy)
MF «Ørland» Bilferje 2006 2007 50 195 I trafikk mellom Brekstad og Valset.
MS «Fjordfart» Katamaran 2007 2007 180 I trafikk i Ryfylkerutene
MS «Fjorddrott» Katamaran 2007 2007 180 I trafikk i Ryfylkerutene
MF «Lauvstad» Bilferje 2007 2007 50 145 I trafikk mellom Stornes og Bjørnerå
MF «Sand» Bilferje 2007 2007 50 255 I trafikk mellom Sand og Ropeid
MS «Tedno» Katamaran 2007 2007 85 I trafikk i mellom Nordheimsund og Eidfjord i sommerhalvåret, ellers reserve
MS «Tidecruise» Katamaran 2008 2008 147 I trafikk mellom Stavanger og Haugesund
MS «Tideekspress» Katamaran 2008 2008 296 I trafikk mellom Hareid-Valderøya-Ålesund
MF «Tidefjord» Bilferje 2008 2008 120 350 I trafikk mellom Hareid og Sulesund. Skal inn på Lavik-Oppdal fra 1.1.2015
MF «Tidesund» Bilferje 2008 2008 120 350 I trafikk mellom Hareid og Sulesund
MS «Baronen» Katamaran 2009 2009 250 I trafikk mellom Lysaker og Nesoddtangen
MS «Baronessen» Katamaran 2009 2009 180 I trafikk mellom Oslo-Vollen-Slemmestad
MS «Dronningen» Passasjerferje 2009 2009 600 I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen
MS «Kongen» Passasjerferje 2009 2009 628 I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen
MS «Tidelyn» Katamaran 2009 2009 125 I trafikk mellom Ålesund og Harøya
MS «Prinsen» Passasjerferje 2009 2009 600 I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen
MS «Tiderose» Katamaran 2009 2009 147 I trafikk mellom Molde-Helland-Vikebukt
MS «Tidevind» Katamaran 2009 2009 147 I trafikk i Ryfylkerutene inntil "Fjordlys" er bygget.
MS «Admiralen» Katamaran 2010 2010 285 I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute I - Bergen-Skånevik)
MS «Vingtor» Katamaran 2012 2012 290 I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MS «Frøya» Katamaran 2012 2012 190 I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MS «Njord» Katamaran 2012 2012 290 I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MF «Ibestad» Bilferje 2013 2013 70 225 I trafikk mellom Stangnes og Sørrollnes
MS «Tjelden» Bilførende katamaran 2013 2013 2 48 I trafikk i Austevollruten
MS «Fjordbris» Katamaran 2013 2013 230 I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute II - Skånevik-Bergen)
MF «Ryfylke» Bilferje 2013 2013 165 550 I trafikk mellom Stavanger og Tau (rute I)
MF «Hardanger» Bilferje 2013 2013 165 550 I trafikk mellom Stavanger og Tau (rute II)
MF «Kvernsund» Bilferje 2014 2014 25  ? Under bygging hos Sefine Shipyard, byggnr. 22, Tyrkia, skal inn i anbud "Fergepakke Vågsfjord" (Bjarkøysambandet) fra den er klar, ca juli 2014
MF «TBN» Bilferje 2014 2014 120 360 Under bygging hos Fjellstrand, byggnr. 1696, skal inn på Lavik-Oppedal fra 1.1.2015
MS «Fjordlys» Katamaran 2015 2015 180 Under bygging hos Br. Aa, byggnr. 278?, skal inn i Ryfylkerutene
MF «TBN» Bilferje 2015 2015 50 249 Under bygging hos Sefine Shipyard, byggnr. 25, Tyrkia, skal inn i ruten Larsnes - Åram - Voksa - Kvamsøya

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnote[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]