Ildjernet
| Ildjernet | |||
|---|---|---|---|
 Ildjernet omkring år 1900.Holmen Sutern i forgrunnen. | |||
| Land |  Norge | ||
 Ildjernet 59°50′41″N 10°38′23″Ø | |||
Ildjernet er en øy i indre Oslofjord. Den tilhører Nesodden kommune, og ligger rett ut for den bratte Vardåsen, syd for Flaskebekk, og nord for Bjørnemyr og Sunnaas sykehus.
Ildjernet er på bare 0,17 km². Inntil 1831 var Ildjernet eiet av Mariakirken i Oslo. Fra gammelt av var øya ikke egnet for jordbruk, men det har blitt dyrket noe poteter på øya senere, på 1800-tallet da det var en del bosetning. Øya er matrikulert som gårdsnummer 3 i Nesodden.
Om ikke jordbruket var særlig omfattende, kom inntekter både fra handel og utskiping av trelast, og fra fiskeri. Handelsfamilien Bakke hadde utstrakte handelsrettigheter, og skog inne på halvøya. Rundt Ildjernet var det et utstrakt fiske, særlig når makrellen kom.
En tid ble det drevet pensjonat der, og rundt århundreskiftet (ca. 1895–1903) endog drevet et «forlystelses-etablissement» med sjøbad, kurbad, revyscene, dansegulv og vinbodega under navnet Elgjarnes Bad. Bildet viser Ildjernet, med Elgjarnes nær høyre billedkant.
Idag er det ingen fastboende; De fleste med tilhørighet er de som eier sommerhus på øya. Nesoddbåtene anløper Ildjernet i daglig rute i sommerhalvåret (morgen – kveld). I tillegg kjøres det rute langs Nesoddlandet til Drøbak og Son midt på sommeren. Onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag.
En del mindre øyer ligger rundt Ildjernet. På utsiden av øya ligger Lindholmen, skilt fra Ildjernet med et 60 meter bredt og nokså grunt sund. Innenfor, mellom øya og den bratte åssiden, ligger Sutern, som ved flo sjø fremstår som to holmer. Nord for Sutern ligger Kavringen, en travel liten holme som huser båtverksted og marina.
I bukta på østsiden av øya, ble det i 2008 etablert et lite naturreservat på 4 dekar, med formål å verne et marint gruntvannsområde med strandenger.[1]
Ved grunnen Ildjernsflu, i fjorden nord for øya, lå i mange år ett av Norges meget få fyrskip. Dette ble erstattet av et fast fyr allerede i 1967.
I boken Ildjernets nyere historie : en reisefører for et øysamfunn i Oslofjorden fra 2008, skrevet av Rolf Høyer og illustrert av Jan Harr, er hele øygruppens historie nøye og fornøyelig beskrevet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ (no) Ildjernet i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nesoddens historie bind II, av Christian Hintze Holm.
- Hjalmar Berners «Nesodden Herred» fra 1924.
- Ildjernets nyere historie, 2008, av Rolf Høyer