Myse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen omhandler melkeproduktet. «Myse» er også et synonym for å «se» med sammenknepne øyne.
Myse som samler seg i boller

Myse oppstår når melk yster seg, dvs. deler seg i en relativt fast del (ostemassen) og en flytende del – mysen.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Myse og ostemasse skilles ofte fra hverandre ved å tilføre løype til melk men dette kan også gjøres f.eks. ved å tilføre melka kefir eller annet, etter koking. Når målet er hvitostproduksjon anses mysen ofte som et «avfallsprodukt» eller «biprodukt». Imidlertid har mysen mange bruksområder.

Bruksmåter[rediger | rediger kilde]

Brunost og ostehøvel
Røkt ricotta fra Monte Sicani
Vinmyse med sitronmelisse, sukker og lime

Myse blir i en rekke land blant annet brukt til dyrefôr, som tilsetning i brød og fabrikkproduserte bakevarer (til erstatning for vann), eller foredles videre til mat for mennesker – det finnes fra gammelt av flere oppskrifter som bruker mysen til å lage helt særegne nytelsesmidler.

Brunost og prim[rediger | rediger kilde]

I Norge brukes myse i produksjonen av brunost, som er en mysost basert på myse fra geitemelk, kumelk eller en blanding av disse. Mysen kokes ned til den blir seig, hvorpå man ofte blander inn fløte (derav begrepet fløtemysost) og koker 'fløtemysen' ned til en seig masse igjen. Brunost anses som en viktig kulturell markør for 'norskhet', spesielt i Nord-Amerika der den ofte kalles gjetost.

Pålegget prim lages ved å avbryte nedkokingsprosessen på et tidligere stadium. I Sverige har de sin egen versjon av prim (med vaniljesmak), kalt messmör.

Ferskost fra myse[rediger | rediger kilde]

I Italia har man lenge brukt mysen til å lage ferskosten ricotta, og lignende produkter finnes i Frankrike (sérac), Hellas (mizithra), Korsika (brocciu), Spania (requeson) og de tysktalende Alpene (zieger).

Myse som drikk[rediger | rediger kilde]

Myse var tidligere en populær drikk som ble servert på kroer og barer i Europa. Den ble da ofte tilberedt på måter som gjorde at den fikk et visst alkoholinnhold, og krydret så den ble søtlig på smak.[1] En oppskrift på vinmyse fra 1700-tallet lyder som så: "Bland en pint lettmelk og en halv pint hvitvin i en beholder, la den stå i noen minutter, hell så over dette en pint kokende vann, la stå litt, så ostemassen samler seg i en klump på bunnen, hell så mysen i en porselensbolle, tilføy en klump sukker, litt sitronmelisse eller en skive sitron."[2]

I Dr. Olav Johan Sopps bok Hjemmelagning av øl og vin (Olaf Norlis forlag, 1917) beskrives dessuten flere måter å fremstille alkoholiske drikker av mysen. Om disse drikkene skriver Dr.Sopp at "nogen av dem er ganske bra, men kræver noksaa meget arbeide, hvis de skal bli fuldkomne. Den værste ulempe ved dem er, at det kan bli saa forfærdelige sterke, opnaa portvins styrke."[3]

I Sveits, som har stor osteproduksjon, brukes myse som basis for en populær brus som kalles Rivella med 35% myseinnhold.

Kosttilskudd[rediger | rediger kilde]

Myseprotein selges ofte som kosttilskudd, spesielt populært innen bodybuilding. På Island selges myse i flytende form (Mysa) i 1-liters kartonger.

Helse[rediger | rediger kilde]

Myse må ikke spises av folk med laktoseintoleranse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tony Rail and Beryl Thomas; Joseph Priestley’s Journal while at Daventry Academy, 1754, transcribed from the original shorthand; Enlightenment and Dissent (University of Wales, Aberystwyth), 1994, 13, 49–113.
  2. ^ Raffald, Elizabeth: The Experienced English Housekeeper, 8th edition (R. Baldwin 1782), s. 313
  3. ^ Sopp, Olav: Hjemmelagning av øl og vin (Olaf Norlis forlag 1917) s. 90-93 scannet her.