Lech Wałęsa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Lech Walesa)
Gå til: navigasjon, søk
Lech Wałęsa
Lech Wałęsa
Lech Wałęsa
Født 29. september 1943 (71 år)
Polen Popowo, Polen
19901995
Forgjenger Wojciech Jaruzelski
Etterfølger Aleksander Kwaśniewski

Lech Wałęsa ((IPA:[ˈlɛx vaˈwɛ̃sa] født 29. september 1943 i Popowo i Polen) var president i Polen i perioden 19901995.

Bakgrunn, familie[rediger | rediger kilde]

Lech Wałęsa stammer fra landsbyen Popowo. Han er fra en fattig familie, og fikk en tradisjonell katolsk polsk oppdragelse. Han gikk på grunnskole og elektroteknisk yrkesskole, og ble ansett som gjennomsnittlig begavet. Mellom 1961 og 1965 forsøkte han seg som bilmekaniker. Etter at begge foreldrene døde flyttet han i 1967 til Gdańsk og jobbet der som elektriker ved Leninverftet i byen. I 1968 giftet han seg med Mirosława Danuta Gołoś. Paret fikk åtte barn, tre jenter og fem gutter.

Fagforeningsaktivist[rediger | rediger kilde]

I 1970 var Lech Wałęsa medlem av den illegale streikekomiteen ved Leninverftet. Etter at streiken var blitt blodig slått ned av politiet – over 80 arbeidere ble drept av dem – ble han arrestert og dømt til ett års fengsel for antisosial opptreden. I 1976 mistet Wałęsa arbeidet fordi han hadde samlet inn underskrifter til et bønneskriv om opprettelsen av et minnesmerke for de drepte arbeiderne. Han havnet på en uformell svarteliste og klarte etterpå ikke å finne nytt arbeid noen steder, og måtte leve av hjelp fra sine venner. Det var forholdsvis harde levekår for familien hans fordi han hadde kone og da sju barn å forsørge.

I 1978 organiserte han sammen med Andrzej Gwiazda og Aleksander Hall den illegale undergrunnsforeningen Wolne Związki Zawodowe Wybrzeża (= Pommerns frie fagforening). I 1979 ble han gjentatte ganger arrestert for engasjement i en antistatlig organisasjon, men han ble frifunnet av rettsvesenet. Tidlig 1980 ble han løslatt, og fikk lov til å gå tilbake til sitt tidligere arbeid ved Leninverftet.

Etter at streik brøt ut ved Leninverftet og arbeiderne okkuperte verftsområdet, klatret Wałęsa etter eget utsagn den 14. august 1980 over verftsmuren og ble streikens leder. Over hele Polen fulgte arbeidere spontant eksemplet fra Gdansk og la ut av solidaritet' ned arbeidet på sine egne arbeidsplasser. Lech Wałęsa gjennomkjempet etter noen dager en avtale med verftet og erklærte streiken for avsluttet. Men Anna Walentynowicz stoppet de arbeiderne som begynte å forlate verftsområdet og overbeviste dem om å danne en streikekoordinasjonskomite (polsk: Międzyzakładowy Komitet Strajkowy) som skulle anføre og støtte generalstreikene over hele landet.

I september samme år undertegnet den kommunistiske regjering en avtale med streikekoordinasjonskomiteen som legaliserte frie fagforeninger. Streikekoordinasjonskomiteen legaliserte seg som Den nasjonale koordinasjonskomite for den frie fagforening Solidaritet (polsk: Solidarność). Wałęsa ble valgt til formann. Solidaritet fikk etterhvert 10 millioner medlemmer.

Han forble i dette embedet til desember 1981 da statsminister Wojciech Jaruzelski utropte krigstilstand i Polen. Wałęsa ble frem til 14. november 1982 internert i det sørøstlige Polen, nær grensen til Sovjetunionen. Det amerikanske nyhetsmagasinet Time kåret ham til Man of the Year. Den svenske avisen Dagens Nyheter og den danske Politiken tildelte ham en frihetspris på 50 000 svenske kroner i 1982, for Wałęsas kamp for rettferdighet, frihet og sannhet.

I 1983 bad han om å få vende tilbake til Leninverftet som elektriker. Selv om han offisielt skulle behandles som en helt vanlig arbeider, var han faktisk under husarrest frem til 1987.

Før Lech Wałęsa fikk Nobelprisen, ble han i juli 1983 tildelt den tyske menneskerettighetsprisen Shalom-Preis.

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1983

I 1983 fikk han Nobels fredspris, men kona måtte hente prisen fordi han var redd for at myndighetene ville stenge ham ute fra landet dersom han reiste ut. Nobelprisen ble av mange sett på som en anerkjennelse av det polske folks ikke-voldelige kamp mot kommunistregimet. Prispengene gav Wałęsa til utvikling av Polens jordbruk, og medaljen gav han til Polens nasjonalhelligdom, Jasna Góra-klosteret.

Fra 1987 til 1990 organiserte Wałęsa den halvlegale provisoriske eksekutivkomite for fagforeningen Solidarność. I 1988 organiserte han nok en okkupasjonsstreik ved skipsverftet i Gdansk, og krevde at fagforeningen ble fullt ut legalisert. I bedrifter over hele Polen ble eksempelet fra Gdansk fulgt; landet ble plaget av en rekke streikebølger. På fjernsynet diskuterte Wałęsa på direkten med lederen for det statlige fagforeningsforbundet OPZZ, Miodowicz, og seiret med sitt humør og sin slagferdighet.

Etter åtti dager og mange samtaler mellom innenriksminister general Kiszczak og Wałęsa gikk regjeringen med på en rundebordssamtale. Den begynte den 6. februar 1989 i Warszawa. Wałęsa fungerte som talsmann for ikke-regjeringssiden. Under samtalene undertegnet regjeringen en avtale om gjenopprettelsen av fagforeningen Solidarność og om forberedelsen av «halvfrie» valg til det polske parlament.

Partipolitiker[rediger | rediger kilde]

I 1989 organiserte og ledet Wałęsa Borgerkomiteen for lederen av fagforeningen Solidarność. Formelt dreide det seg om et rådgivningsorgan, men i virkeligheten var den et slags politisk parti. Det vant parlamentsvalgene det samme år. Opposisjonen vant med 99 % av alle avlagte stemmer 160 av de 161 taburettene som stod til rådighet i Sejmen. Ifølge rundebordsavtalen var dette det delegatstall som skulle bestemmes ved de direkte valg; 65 % av det totale antallet plasser skulle fremdeles automatisk tilfalle Det polske kommunistparti og deres allierte. Slik betød den knusente valgseieren likevel kun 35 % av parlamentstaburettene. Denne vektingen bortfalt ved de neste og helt fri valgene, som fulgte i 1991.

I det nydannede Senatet, der det ikke var innført en slik valgordning, oppnådde opposisjonen allerede i 1989 hele 99 av de i alt 100 senatstaburettene.

Wałęsa inntok nå en nøkkelrolle i polsk politikk. Mot slutten av 1989 fikk han overbevist alle de polske blokkpartier om å danne en ikke-kommunistisk koalisjonsregjering. Det ble den første ikke-kommunistiske regjering i Østblokken. Til det polske kommunistpartis store overraskelse valgte parlamentet Tadeusz Mazowiecki til statsminister. Selv om Polen formelt forble et kommunistisk land, begynte dets økonomi å bli omgestaltet til et fritt markedssystem.

President[rediger | rediger kilde]

Den 9. desember 1990 ble Lech Wałęsa valgt til Polens president for en periode på fem år. Den geopolitiske situasjon var nå helt endret, og Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Under presidentskapsperioden utløste han det som ble stadige utskiftninger på politikkens toppnivå, med nye regjeringer så å si hvert år. Hans ledelsesstil ble kritisert av så å si alle partier. Mot slutten av 1995 hadde han tapt den oppslutning han til å begynne med hadde nytt i befolkningen.

Det var likevel særlig under hans presidentperiode at Polen forvandlet seg fra et sosialistisk system til et markedsorientert.

Wałęsa ble etterfulgt av Aleksander Kwaśniewski i neste valg

Wałęsa ble i 1995 tildelt storkors av St. Olavs orden.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]