Wojciech Jaruzelski
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Wojciech Jaruzelski Wojciech Jaruzelski |
|||
|---|---|---|---|
| Født | 6. juli 1923 (86 år) |
||
| Ektefelle | Barbara Jaruzelska | ||
| Yrke | Offiser | ||
| Parti | Polska Zjednoczona Partia Robotnicza | ||
| Polens president | |||
| Periode(r) | 1989–1990 | ||
Wojciech Witold Jaruzelski (født 6. juli 1923 i Kurow nær Lublin i Polen) er en polsk kommunistisk politiker og offiser. Han har vært polsk statsminister, statsrådsformann og president.
Jaruzelski stammer fra en familie som tilhørte den polske lavadel, og vokste opp i nærheten av Wysokie i det som i dag er den nordøstlige delen av Polen. Han tilbragte skolegangen i Warszawa, ved kostskolen Bielany drevet av marianerbrødrene, en katolsk skoleorden. Etter den tyske innmarsj i Polen i september 1939 flyktet familien til Litauen. I Litauen ble de tatt til fange av sovjetiske styrker etter at de hadde invadert landet, og familien ble deportert til Altajfjellene i den asiatiske delen av Sovjetunionen. Både Wojciech og faren hans ble der satt til tvangsarbeid, noe faren ikke overlevde.
Senere sluttet Jaruzelski seg til de polske styrkene som ble organisert i Sovjetunionen, deltok i sluttfasen av annen verdenskrig 1943 som geriljakjemper sammen andre polske kommunistiske partisaner.
Etter krigsslutt ble han utdannet ved den polske infanterihøyskole og ved generalstabsakademiet. Han ble medlem av Det polske forente arbeiderparti (det polske kommunistparti).
I 1956 ble han forfremmet til general. I 1964 ble han medlem av partiets sentralkomité, og i 1968 ble han forsvarsminister. I 1968 var han en av de ledende under utrenskningene i den polske hær, en antisemittisk hetskampanje igangsatt av Mieczysław Moczar. Han var også den militære leder for det polske bidraget under Warszawapaktens innmarsj i Tsjekkoslovakia i august 1968 for å knuse den såkalte Prahavåren. I 1970 var han involvert i sammensvergelsen mot partiførstesekretær Władysław Gomułka, og var sannsynligvis med på å organisere massakrene i kystbyene Gdańsk, Gdynia, Elbląg og Szczecin.
Jaruzelski ble i 1981 Det polske forente arbeiderpartis førstesekretær, en stilling han beholdt til 1989. Fra februar 1981 til november 1985 var han også Polens statsminister.
Det var det samme år verftsarbeideren Lech Wałęsas fagforening Solidarność så dagens lys ved Leninverftet i Gdansk og ble nasjonalt og internasjonalt kjent. Under Jaruzelskis ledelse ble det utropt unntakstilstand i Polen den 13. desember 1981, for på den måten å knekke Solidarność. Men fagforeningen fortsatte i undergrunnen. I april 1989 ble den anerkjent igjen, og den 4. juni vant den alle de plasser som var på valg ved de halvfrie parlamentsvalgene.
Wojciech Jaruzelski var Folkerepublikken Polens siste statsrådsformann (1985-1989), og deretter det nye Polens første president fra 1989 til 1990, da han ble avløst av Lech Wałęsa.
I 2007 ble han stilt for retten i Warszawa, tiltalt for å ledet en kriminell organisasjon. Han risikerer inntil ti års fengsel.
| Forgjenger: Józef Pińkowski |
Folkerepublikken Polens statsminister |
Etterfølger: Zbigniew Messner |
| Forgjenger: Stanisław Kania |
Generalsekretær for det polske kommunistpartiet |
Etterfølger: Mieczysław Rakowski |
| Forgjenger: Henryk Jabłoński |
Folkerepublikken Polens statsrådsformann |
Etterfølger: president |
| Forgjenger: statsrådsformann |
Republikken Polens president |
Etterfølger: Lech Wałęsa |

