Brunlangøre
| Brunlangøre | |
|---|---|
 Foto: Mnolf |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Plecotus auritus L., 1758 |
| Norsk(e) navn: | brunlangøre,[1] langøreflaggermus langøret flaggermus brun langøreflaggermus |
| Hører til: | glattnesefamilien, småflaggermus, flaggermus |
| Habitat: | huler, trær, bygninger m.m. |
| Utbredelse: | nord i Eurasia |
Brunlangøre (Plecotus auritus) er en art i gruppen glattnesefamilien. Den har lange ører med en tydelig brett. Den ligner svært mye på den mye sjeldnere Plecotus austriacus som først ble anerkjent som egen art i 1960-årene.
En voksen brunlangøre har en kroppslengde på 4,5-4,8 cm, en hale på 4,1-4,6 cm og et vingelengde på 4-4,2 cm. Ørene er 3,3-3,9 cm lange og gjør denne arten lett å skjelne fra de fleste andre flaggermusartene.
De flyr relativt sakte sammenlignet med andre flaggermus. Den finnes nord i Eurasia, fra England og Frankrike til Korea og Japan. Den ser ut til å foretrekke huler som oppholdsrom, men oppholder seg også i hull i trær, bygninger og flaggermuskasser. Trehullene kan befinne seg nært bakken.
Den jakter over skog, ofte om dagen. Den fanger stort sett møll, og plukker insekter fra blader og bark. Dette er en av de flaggermusene som bruker synet mer enn ekkolokaliseringen når de jakter.
Frekvensene den bruker for ekkolokalisering ligger mellom 27-56 kHz, har mest energi ved 45 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 2,5 ms.
De går i dvale inni huler om vinteren.
[rediger] Referanser
- ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arten byttet navn fra «langøreflaggermus» september 2009
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Plecotus auritus – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Plecotus auritus – detaljert artsinformasjon |
