Jacob Nicolai Walsøe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jacob Nicolai Walsøe

Jacob Nicolai Walsøe (født 26. september 1819 på Myklebostad i det som da var en del av Lødingen, død oktober 1869 i Christiania) var en norsk kunstmaler, oppfinner og hvalfangstpioner. Han var oppfinner av granatharpunen for hvalfangst, og en forløper til den mere kjente Svend Foyn.

Han var sønn av Hans Nilsen Walsøe, gårdbruker og handelsmann på Myklebostad, og hustru Elisabeth Margrethe f. Brechan. Som 11-åring ble han lærling hos kjøpmann Koch i Bodø, der han også fikk undervisning. Syv år etterpå er han å finne hos sorenskriver Schanke i Tana, der han ble i fire år. Så dro til Oslo som ung mann for å utdanne seg til kunstmaler.

Hans rastløse kunstner- og oppfinnernatur, samt de økonomiske hårde tider, gjorde at han konsentrerte seg om oppfinnelser; i første omgang innen hvalfangst og utfordringen med en effektiv fangstmetode. Han søkte allerede på 1840-tallet myndighetene om støtte til sine mange eksperimenter.

I kilder, bl.a. i en senere artikkel i Bergensposten fra 1863, står at Walsøe også på et tidlig tidspunkt arbeidet med utskyting av forgiftede harpuner. Den første harpun for kanon hadde innlagt gift som skulle forgifte hvalen således at den døde og drev i land.

Allerede som ungdom arbeidet han med sin ide om å nytte en «Exploderende Piil» granatharpun til hvalfangst. I siste halvdel av 1840-årene lanserte han ideen om denne og i 1849 ga Selskapet for Norges Vel ham 50 spesidaler til fortsatt arbeide med granatharpunen.

Walsøe var kommet godt i gang med sin oppfinnelse og gjennomførte demonstrasjoner og prøveskyting under kontroll av artillerikaptein H.N.S. Wergeland. Walsøes oppfinnelse besto på dette tidspunkt av et prosjektil som var konstruert som en pil og forsynt med en sprengladning av fint, sterkt krutt. Et brannrør fikk prosjektilet til å eksplodere, enten idet det traff målet eller straks etterpå. Det kunne også sikres mot ufrivillig eksplosjon. Som skytevåpen nyttet Walsøe et meget solid og slettløpet gevær, konstruert av ham selv. Ved hjelp av en sinnrik innretning ved geværet kunne dette holdes i sikte på frihånd i ca. et kvarters tid.

Fra Tromsø sendte Walsøe inn en søknad om patent på sin oppfinnelse i juni 1851. Søknaden ble anbefalt av Industriklassen i Selskapet for Norges Vel, men ble forkastet av Indredepartementet som hevdet at Walsøe hadde mottatt offentlig støtte til sine eksperimenter og derfor ikke kunne innrømmes noe patent. Dette avslaget var en stor skuffelse for Walsøe som selv ikke hadde god nok økonomi til å fortsette arbeidet i større skala. Han reiste fra dør til dør i Trondheim og i Nord-Norge for å reise kapital, men klarte kun å fremskaffe 4 000 spd., som var en for liten totalsum. Han fortsatte allikevel sine fangstforsøk og skjøt og drepte flere hvaler i 1852 med sin granatharpun.

En av de store utfordringene med granatharpunen og en kanon for utskyting, var å skaffe en egnet båt til forsøk og videre utvikling. Til sine egne forsøk brukte han en 25 fots nordlandsbåt. Han lanserte selv ideen om et lite dampskip som plattform og var også på dette området forut for sin samtid og en pioner. Ti år senere utviklet Svend Foyn den første moderne dampbåt for hvalfangst, «Spes & Fides».

Walsøe ble ansatt som lensmann i Karlsøy i Troms i 1853, hvor han kjøpte eiendommen Kammen og stiftet familie. Han giftet seg med Hanna Lovise f. Figenscou samme år. De fikk ett barn, Laura Elisabeth f. 1854.

I 1858 er han å finne som maltkontrollør i et bryggeri i Trondheim. Han var fortsatt på jakt etter kapital til sine oppfinnelser, som nå også omfattet en maskin/vevstol for produksjon av fiskegarn. Herfra dro han til Leeds i England for å utvikle denne maskinen, med støtte fra Selskapet for Norges Vel og Staten. I 1863 kom han tilbake – igjen blakk på penger, men ikke ideer – bare for å oppleve at Svend Foyn hadde utviklet sin dampbåt for hvalfangst en granatharpun.

I 1869 kom han med en ny oppfinnelse: en «voteringsmaskin» for Stortinget. Oppfinnelsen fikk stor publisitet i aviser og på Stortinget, men førte ikke til noe konkret.

Jacob Nicolai Walsøe omkom ved drukning i Akerselva i Christiania i oktober 1869. Det er antakelig noe mer enn et tilfelle at dette skjedde kort tid etter at det hadde lykkes Svend Foyn å gjøre hvalfangsten til en sikker og inntektsgivende næringsvei[trenger referanse]. I Christiania skifteretts dødsfallprotokoll fra 14. okto­ber 1869 står å lese: «Liget af en ukjendt Mandsperson fundet i Akers­elven 12. ds., begraves på fat­tigkassens Regning.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arne Odd Johnsen (1959) Den moderne hvalfangsts historie, 1. bind (Finnmarksfangstens historie 1864–1905) Aschehoug.
  • Lødingen lokalhistorielag (1986) Årbok for Lødingen. Den moderne hvalfangsts historie, ISBN 82-990715-7-7.
  • Lødingen lokalhistorielag (1999/2000) Årbok for Lødingen. Mer om Jacob Nicolai Walsøe, granatharpunens oppfinner, ISBN 82-90924-07-0.