Jesidismen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Yezidismen)
Gå til: navigasjon, søk
Påfuglengelen Melek Tawus er fokus i jesidienes mytologi
Yezidier i Jebel Sinjar i Irak, nær grensen til Syria (ca 1900)
Yazider, kolorert foto fra Mardin sent 1800-tall

Jesidismen, også skrevet yezidismen, yazidismen og yesidismen, (kurdisk: Êzîdîtî) er en religion fra Midtøsten, hovedsakelig utbredt blant kurdere. Den regnes gjerne som ei grein av yazdanismen. Det finnes ingen offisielle tall på jesidier, ulike kilder opererer med tall mellom 200 000 og 800 000.

De fleste jesidiene lever i to områder i det nordlige Irak, et område rundt Lalishdalen nord for Mosul, og et område rundt høyfjellsplatået Jebel Sinjar sørvest for Mosul. Det bor også jesidier i Syria, Tyrkia, Iran, Georgia, Armenia og ellers i diasporasamfunn.

Jesidiene har blitt studert med interesse av orientalister.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Portalen til gravmælet til sjeik ?Adi, 1800-tallet, innskrifter med arkaiske symboler.

Historisk har jesidismen utviklet seg fra adawi-ordenen, et (muslimsk) sufibrorskap som som ble grunnlagt av Sjeik Adi b. Musafir al-Hakkari rundt år 1150 evt. Sjeik Adi døde i år 1162 og ble gravlagt i Lalish-dalen nær Mosul i det nåværende Irak. Etter sjeik Adis død later det til at adawiene tok opp ulike folkelige tradisjoner med røtter i blant annet zoroastrisk, gnostisk og kristen tro. Over tid ble forskjellen mellom adawienes religiøse praksis og praksis blant andre muslimer større, og i løpet av det fjortende århundre har begge parter sluttet å anse jesidiene som muslimer.

Muslimske kurdere og arabere har siden da gjennomført en lang rekke massakrer på jesidier, noe som har økt motsetningene ytterligere.

Akademikere knytter jesidismen til mithraisme, zoroastrisme og andre gamle religioner i Iran og Levanten. Det er åpenbare likhetstrekk mellom jesidismen og andre esoteriske grupper som er utbredt blant kurdere, herunder kakaiene og alawittene, dessuten med drusertroen i Syria og Libanon.

På bakgrunn av navnlikhet har jesidismen blitt knyttet til kalif Yazid I (Yazid bin Muawiyah), men noe religiøst slektskap har imidlertid ikke blitt påvist. Andre mulige tolkinger av jesidismen sitt navn er at det kommer fra yazata, yezdan eller ezid, som betyr gud eller guddommelig skapning.

Jesidiene ærer sufimystikeren sjeik Adi ibn Mustafa, som blir regnet som grunnlegger av religionen i sin moderne form. Jesidiene hevder samtidig at deres tro er verdens eldste religion og at for eksempel zoroastrianismen er avledet av jesidismen.

Jesidismen er synkretistisk, et resultat bl. a. av at tilhengere av sufiordenen adawiya har tatt til seg elementer fra lokal tro. I tillegg til islam blir jesidismen regnet for å ha tatt til seg elementer fra blant annet zoroastrisk tro, manikeisme, jødedom og kristendom. Det er åpenbare likhetstrekk mellom jesidienes skapelseberetning og gnostisisme.

Jesidisk tro[rediger | rediger kilde]

Yezdismen er en esoterisk religion. De innerste hemmelighetene i troen er derfor bare kjent av et lite antall prester. Presteverdigheten er arvelig, og både menn og kvinner kan bli prestevidd.

I jesidisk tro var erkeengelen Melek Tawus (kurdisk: Tawûsê Melek), påfuglengelen, den første skapningen til Gud, som fikk ordre om ikke å bøye seg for noen andre. Siden skapte Gud de andre erkeenglene og pustet så liv i Adam, som alle erkeenglene fikk ordre om å bøye seg for. Det gjorde de også alle, unntatt Melek Tawus, som dermed bestod Guds prøve og ble gjort til leder for englene og til Guds stedfortreder på jord. Skapelsen av de sju erkeenglene, kjent som heft sirr (de sju mysteriene) blir sagt å ha skjedd i en periode da jorda fortsatt bare var en perle.

Jesidiene tror at både godt og vondt eksisterer i sinnet og i sjelen til mennesket. Det er opp til mennesket selv hvilken side det velger. Religiøs renhet er viktig for jesidiene, det gir seg utslag i matregler og andre tabu og i spesielle varianter av det kurdiske klan- og kastesystemet. Jesidiene tror på reinkarnasjon og mener at de sju erkeenglene jevnlig blir født i menneskelig form. Sjeik Adi blir tilskrevet å ha sammenlignet seg selv med Melek Tawus:

Jeg var tilstede da Adam levde i paradis, og også da Nimrod kastet Abraham i ilden. Jeg var tilstede da Gud sa til meg: Du er herskeren og herren på jorda. Gud, den miskunnsame, gav meg syv jorder og tronen i himmelen.

Det var lenge ansett som i strid med religionen å lære seg å lese og skrive. Først de siste årtiene har det blitt vanlig med utdanning blant jesidiene. Jesidismen har ingen egentlige hellige skrifter, og har derfor ikke hatt det vernet mot muslimsk forfølgelse som gis til «bokfolk». Det finnes likevel skriftlige tradisjoner og håndbøker, hvorav noen er oversatt og utgitt på vestlige språk, heriblant Kitêba Cilwe (Åpenbaringen) og Mishefa Res (Den svarte boka).

Møte mellom kaldeisk-katolske og jesidiske ledere, 1900-tallet.

Blant muslimer, særlig i sufisk tenkning, er påfuglengelen Melek Tawus blitt oppfattet som identisk med den falne engelen Iblis (etter muslimsk forståelse djevelen - «Lucifer»); dermed er jesidene gjerne blitt betraktet som djeveldyrkere. Det dreier seg om to mytologiske tankeverdener som er forskjellige, men likevel så beslektede at misforståelsen er innen rekkevidde. Noen orientalister har bidratt til at denne pirrende oppfatningen ble kjent i det kristne Vesten. Denne forståelsen finner man så i bøker innen vestlig populærkultur. At åpningsscenen i spillefilmen The Exorcist (innspilt i Sinjarfjellene) er knyttet til en djevlestatuett (riktignok av Pazuzu) funnet av en arkeolog, spiller også på dette.

Men de kristne i jesidienes nære omgivelser har jevnt over ikke delt oppfatningen av deres religion som djevelsk.

Religiøs praksis[rediger | rediger kilde]

Sheik Adis gravmæle i Lalish

Jesidier har fem daglige bønner og ber i retning sola. Mens onsdagen er den ukentlige helligdagen, er lørdagen hviledag.

Melek Tawus representeres av messingstatuetter som fraktes rundt mellom landsbyer der jesidiene bor. De troende tilber statuetten og ofrer mat og penger foran den.

Det viktigste religiøse ritualet er en årlig pilegrimsferd til sjeik Adis grav i Lalish i samband med en seksdagers høstfest, Cejna Cemaiya. Under feiringen bader jesidier i elva, vasker figurer som forestiller Malak Tawus og tenner lamper i gravmælene til sjeik Adi og andre hellige personer.

Konflikter i 2007[rediger | rediger kilde]

Jesidisk tempel på toppen av Jebel Sinjar.

De fleste jesidier i Irak bor idag i områder som er kontrollert av kurdisk milits. Områdene nord for Mosul inngår formelt i det kurdiske selvstyreområdet, mens Jebel Sinjar, sørvest for Mosul, formelt er under kontroll av regjeringa i Bagdad. Den kurdiske regjering har bevilget midler til å restaurere bygningene i Lalish, og det er etablert et jesidi-kultursenter i Dahuk. Mange jesidier føler seg som annenrangs borgere i forhold til flertallet av sunnimuslimer blant kurderne, men det foregår idag ingen forfølgelse av jesidier under kurdisk styre. Derimot er jesidier, som vantro, et mål for terroraksjoner fra arabiske sunni-ekstremisters side.

I april 2007 ble den 17 år gamle jesidijenta Du'a Khalil Aswad slått ihjel av en folkemengde i landsbyen Bashika, nær Sheikhan, mens irakisk politi passivt så på.[1] Mordet var et æresdrap, fordi hun hadde brutt jesidienes strenge renhetsregler ved å forelske seg i en muslimsk gutt. Medlemmer av hennes egen familie skal ha vært aktive deltakere. Lederne for jesidisamfunnet har tatt skarp avstand fra mordet.

Få dager seinere ble 23 jesidier kidnappet fra en buss, og kjørt til Mosul, der de ble skutt i vegkanten, sannsynligvis av sunnittisk milits.

14. august 2007 ble det hittil alvorligste angrepet på jesidier gjennomført i Sinjarområdet sørvest for Mosul (se Terrorangrepet mot Yazidiene i Irak 2007). En serie bilbomber eksploderte med kort mellomrom i jesidi-landsbyene Gir Uzeir og Siba Sheikh Khidir (arabisk: Qataniya og Adnaniya). En av bombene var plassert i en bensintanker. Bombene drepte over 500 mennesker og såret enda flere. Ordføreren i Sinjar, et viktig senter for jesidier, hevdet straks at angrepet var organisert av al-Qaeda, blant annet fordi «Iraks islamske stat» som er nært knyttet til al-Qaeda, hadde delt ut løpesedler som advarte om et forestående angrep i dagene før.

Den kurdiske regionale regjeringen hevdet at et slikt angrep ikke kunne ha blitt gjennomført dersom kurdiske sikkerhetsstyrker hadde hatt kontrollen i området.[2] Mer enn 600 kurdiske peshmergas er siden blitt utplassert i Sinjarområdet.

Beboerne i Sinjardistriktet skulle ifølge Iraks grunnlov ha gått til urnene, sammen med bl.a innbyggerne i Kirkuk, for å avgjøre om de vil slutte seg til den kurdiske selvstyrte regionen. Arabiske og turkmenske partier motsetter seg en slik folkeavstemning, og forsøker å oppmuntre jesidiene til ikke å støtte de kurdiske nasjonalistene.

Sanger i tradisjonell kurdisk stil som tar for seg massakren finnes her: NPR: Yazidis Live Among Reminders of Deadly Attack

En mindre massakre rammet en jesidi-familie i Sinjar i desember 2008.[3]

ISILs angrep i 2014[rediger | rediger kilde]

2. august 2014 gikk styrker fra islamistgruppa ISIL til angrep på Sinjar. De okkuperte raskt byen Sinjar og flere landsbyer omkring. Kurdiske peshmerga-styrker som forsvarte området trakk seg tilbake og hevdet de slapp opp for ammunisjon. ISIL begynte straks å henrette jesidier og skal ha bortført et større antall jesidi-kvinner til Mosul og Tal Afar. Helligdommer tilhørende jesidier og sjiamuslimer ble sprengt. Lokale kilder hevder at tusenvis er drept og enda flere tusen bortført.[4]

Innbyggerne i Sinjar flyktet. De fleste forsøkte å komme til de kurdiske områdene lenger øst, men flere titusener flyktet høyere opp i Sinjar-fjellene. Der var de uten ly for den steikende sola, uten mat og uten vann. Eldre og syke som ikke tålte påkjenningen omkom snart.

Kurdiske styrker fra Syria rykket inn for å bistå flyktningene, og peshmergas lanserte en motoffensiv fra Kurdistan. 5 august ble det meldt at ISIL var omringet i Sinjar by. 8. august meldes det at tyrkiske og amerikanske fly har sluppet nødhjelp over fjellområdet, og at kurdiske styrker har fått kontakt med flyktningene på bakken.

Jesidiene frykter at deres viktigste bosettingsområde, Sinjarplatået. kan bli totalt ødelagt, og frykter for sin religions framtid.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]