Arbil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det historiske citadellet er hjertet i Arbil

Arbil (også kalt Erbil eller Irbil; kurdisk: هه‌ولێر, Hewlêr; arabisk اربيل (Arbil), tyrkisk Erbil, assyrisk Arbela) er Iraks fjerde største by og ligger rundt 80 km nordøst for Mosul. Byen er hovedstad for den autonome regionen Kurdistan og for provinsen Arbil. Dens befolkning er i 2008 anslått til å være rundt 1,7 millioner mennesker. Arbil ligger rundt en tell, en kunstig høyde med et ottomansk fort på toppen.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Frukt og grønnsaker i basaren i Arbil

Arbils befolkning består for det meste av kurdere og byen er hovedstad i det kurdiske autonome området, men det har historisk bodd mange turkmenere og området er også en del av et område som historisk har vært kjent som Turkmeneli [1][2][3]. I tillegg bor det mange assyrere i byen. Folketallet i byen vokste raskt som følge av Saddam Husseins anfal-kampanje som i 1987-1988 ødela store deler av landsbygda og drev de overlevende i lokalbefolkningen inn til byene.

Flesteparten av Arbils innbyggere er muslimer. Arbil rommer dessuten mange religiøse minoriteter, og i bydelen Enkawa der de fleste er kristne, har den kurdiske regjeringen finansiert en ny katedral i moderne stil, St. Joseph-katedralen.

Institusjoner[rediger | rediger kilde]

Arbils gamle minaret

Arbil fikk eget kurdiskspråklig universitet i 1981, da det kurdiske universitetet i Suleimaniyah ble flyttet hit og omdøpt til Salahaddin University [1]. Det er nå planlagt et stort nytt universitetsanlegg som de norske arkitektkontorene Narud Stokke Wiig og Snøhetta er engasjert i. Det er også høsten 2006 åpnet et engelskspråklig universitet i byen.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomien blomstrer, hovedsakelig basert på inntekter fra den irakiske oljeeksporten. det har foregått omfattende gjenoppbygging etter ødeleggelsene fra Saddam-perioden. I sentrale bydeler vokser velassorterte kjøpesentra fram og gatene er fulle av nye, dyre biler. Det er likevel store økonomiske forskjeller.

Mange utenlandske firmaer, herunder Det Norske Oljeselskap (DNO) har etablert seg i den kristne bydelen Enkawa.

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

I løpet av middelalderen ble Arbil et betydelig handelssenter på ruten mellom Bagdad og Mosul. Idag er byen sentrum for veinettet i den kurdiske regionen. Det foreligger planer om å gjenåpne jernbanen som har vært ute av drift siden 1980-tallet.

Den moderne internasjonale flyplassen har regulære forbindelser med en rekke destinasjoner i Europa og Midtøsten foruten andre flyplasser i Irak.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Arbil hevdes av sine innbyggere å være den eldste kontinuerlig bebodde byen i verden. Den har en dokumentert bymessig bosetting fra før 6000 f.Kr..

Det arameiske navnet Arbile betyr «fire guder» fra den semittiske roten «arba» (4) og «ile» (gud). I løpet av tiden under Assyria ble den kjent som Arbela og var et viktig religiøst senter for kulten rundt gudinnen Ishtar.

Persisk styre[rediger | rediger kilde]

Moderne assyrisk kirke i Arbil, bygd i gammel stil

Arbil var en del av det persiske rike i mange århundrer. Byens navn blir noen ganger knyttet til slaget 1. oktober 331 f.Kr. som ble utkjempet mellom Aleksander den store og Dareios III av Persia ved Gaugamela 100 km borte. Det endte med et katastofalt tap for de persiske styrkene og Persia ble absorbert i Aleksanders kortvarige imperium.

Etter at Alexanders rike brøt sammen ble området innlemmet i Parthia. Seinere ble Arbil styrt av sassanidene, og forble i mange århundrer en del av det persiske imperiet.

Arbil var et viktig senter for assyrisk kristendom, med mange kirker og katedraler. Kristendommens rolle ble sterkt redusert etter at byen ble erobret av Timur Lenk i 1397.

I middelalderen ble Arbil etter tur styrt av umajjadene, abbasidene, buwayhidene og seldsjukkene. Under atabegene i Arbil (1131–1232) var byen hovedstad i en turkmensk stat, seinere kom fler arabiske og tyrkiske dynastier.

Osmaner og briter[rediger | rediger kilde]

Arbil var en del av det osmanske rikets Mosul Vilayat fram til første verdenskrig, da regionen ble erobret av britiske styrker. Tyrkia gjorde krav på området, men det ble i 1926 innlemmet i det britiske protektoratet Irak. Befolkningen motsatte seg å bli innlemmet i en arabisk stat, og byen ble et senter for den kurdiske motstanden mot britene og seinere mot de arabiske regimene i Bagdad.

Kurdisk selvstyre[rediger | rediger kilde]

Etter at forhandlingene med Mustafa Barzani, leder for KDP, og Saddam Hussein som generalsekretær for Baath-partiet, brøt sammen, ble Arbil i 1970 ensidig utropt av Baatpartiet til administrasjonsenter for en kurdisk autonom region, og det ble opprettet et kurdisk parlament med sete i byen. Dette ble effektivt kontrollert av Saddam Hussein inntil det kurdiske opprøret på slutten av gulfkrigen i 1991.

Det ble avholdt frie valg i 2002 etter at Saddam Hussein trakk sine styrker ut av tre kurdiske provinser i kjølvannet av den første gulfkrigen. Parlamentet sluttet å fungere i midten av 1990-årene da kamper brøt ut mellom de to kurdiske hovedfraksjonene, Kurdistans Demokratiske Parti (KDP) og Kurdistans Patriotiske Union (PUK). Byen ble erobret av KDP i 1996 med assistanse av Saddam Hussein. PUK opprettet deretter en parallell administrasjon i byen Suleimania lenger øst.

Fra januar 2006 er de to administrasjonene igjen forent, slik at det kurdiske parlamentet i Arbil bare har én kurdisk regjering å forholde seg til. [2].

Dagens situasjon[rediger | rediger kilde]

Arbil var rolig under invasjonen av Irak i 2003. USA hadde planlagt å invadere Nordirak via Tyrkia, men det tyrkiske parlamentet avviste dette. Kurdiske militssoldater peshmergas ble derfor de eneste bakkestyrkene som støttet invasjonen fra nord. Etter Bagdads fall den 10. april 2003 brøt det ut store jubeldemonstrasjoner i Arbils gater.

Etter krigen har byen stort sett vært forskånet for terrorhandlinger. Kurdisk politi og militær har en effektiv kontroll, og befolkningen har ingen sympati med de arabiskdominerte terroristene. Den mest alvorlige terrorhandlingen var parallelle bombeangrep mot de kurdiske regjeringspartiene PUK og KDP under ID-festen 1. februar 2004 som ble gjennomført av den ekstreme sunnimuslimske grupperingen ansar al sunnah [3] til støtte for den kurdiske islamistgruppa Ansar al-Islam og drepte 109 mennesker. Et annet angrep drepte 60 sivile den 4. mai 2005, og 9. mai 2007 ble en lastebil sprengt i lufta utenfor det kurdiske innenriksdepartementet. 14 mennesker omkom og rundt 100 ble såret. Gruppa Den islamske hær som regnes for å være tilknyttet Al Qaeda, har påtatt seg ansvaret[trenger referanse].

Situasjonen i byen, som i Kurdistan-Irak for øvrig, er likevel rolig og gatelivet domineres på ingen måte av krigen i andre deler av Irak.

Våren 2011 oppsto det en bølge demonstrasjoner mot regjeringa i Kurdistan. Demonstasjonene i det KDP-styrte Arbil ble hardt slått ned, og fikk ikke noe stort omfang;[4] i motsetning til hva som skjedde i den PUK-styrte byen Suleimania lenger øst.[5]

Verdensarv[rediger | rediger kilde]

Citadellet i Arbil ble i 2014 oppført på UNESCOs verdensarvliste.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://folk.ntnu.no/hasan/ITHRS/Documenter/Turkmen%20of%20Iraq%20by%20OK.pdf
  2. ^ http://www.turkmen.nl/1A_Others/MS4.08.pdf
  3. ^ Anderson, Liam D.; Stansfield, Gareth R. V. (2009), Crisis in Kirkuk: The Ethnopolitics of Conflict and Compromise, University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-4176-2
  4. ^ http://www.aknews.com/en/aknews/3/233145/
  5. ^ http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action;jsessionid=1F65D30849A2B5BA0FE79504
  6. ^ «Erbil Citadel», UNESCO World Heritage Centre.


Koordinater: 36°19′N 44°1′Ø