Jens Book-Jenssen

Jens Book-Jenssen
Jens Book-Jenssen i «Gatesangeren fra Napoli» (1939).
Født		14. november 1910 Bærum^[1]
Død		28. mars 1999 (88 år) Bærum^[1]
Ektefelle		Gerd Kværnberg (g. 1936) (22. februar 1915–17. juli 1990)^[1]
Nasjonalitet		Norsk
Kallenavn		Book'n
Aktive år		1933 -

Jens Peter Book-Jenssen, ofte kalt Book'n, (født 14. november 1910 i Bærum, død 28. mars 1999 i Bærum)^[1] var en norsk sanger, tekstforfatter, revy- og revydirektør.^[1] Han var svært populær i radio, på plate og scene, særlig på 1930-, 1940- og 1950-tallet. I Norge ble han ofte sammenlignet med Bing Crosby og Ernst Rolf. Han betød mye for norsk revykunst i etterkrigstiden.

Innhold

1 Liv og karriere
2 Jens Book-Jenssen som deltaker i Melodi Grand Prix
3 Filmografi
4 Diskografi
5 Priser og utmerkelser
6 Referanser
7 Eksterne lenker

Liv og karriere [rediger]

Jens Book-Jenssen var særlig kjent for sine melodiøse populærsanger. Med sin karakteristiske muntre, innsmigrende syngestil utgav han en lang rekke plater og opptrådte som gentlemannsaktig crooner i kabareter og revyer. Han dro på turneer over hele Norge, og gjestet også Sverige og USA. I periodene 1947–50 og 1954–59 var han dessuten direktør for revyteateret Chat Noir i Oslo. Blant Jens Book-Jenssens mange slagere kan nevnes «En liten gylden ring» (1936), «Jeg blir så glad når solen skinner» (1939), «Når kastanjene blomstrer i Bygdø allé» 1950 og 1956), «Nordlandsnetter» (1952), «Pike fortell meg et eventyr» (1953), «Det blir atter sol og sommer» (1954), «Norge i rødt, hvitt og blått» (1963) og «Det er lov å være bli'» (1985).

Jens Book-Jenssen debuterte i 1933 på scenen på Det Nye Teater og på grammofon med «Ancora Bar». Med over 400 innspillinger for Columbia i perioden 1933 til 1945, ble han raskt den dominerende norske plateartisten. Gjennombruddet kom med en av de aller største slagerne i denne perioden «Når lysene tennes der hjemme». Senere fulgte blant annet «Vi seiler mot lykken», «Det er sommerkveldens melodi», «En liten gyllen ring» og «En liten hvit gardenia» i 1936, «Den gamle syren» i 1937, «De lyse netters melodi» i 1938, «Var det en drøm» i 1938 og «Alle går rundt og forelsker seg» i 1940.

Bookn’s gentlemannsaktige scenefremtoning var sterkt inspirert av Ernst Rolf, både når han var romantisk crooner i lett jazzifisert Bing Crosby-stil, når han sang sentimentale sanger om nordmenns liv på havet og om deres hjemlengsel, og når han fremførte feiende sjømannsvalser og Chat Noir-viser om Oslos fortreffeligheter. Han gjorde også rene jazzinnspillinger som «Lambeth Walk» i 1938 og «Alexander's Ragtime Band» i 1939.

Etter krigen kom han på nytt plateselskap (Nera) og etiketten Musica, og fikk flere storslagere som «Nordsjøen», «Gudskjelovkvelden» og «Aftenklokker» i 1948. Den første versjonen av «Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé» kom i 1950. Denne ble imidlertid ingen «hit» før den kom på nytt i 1956 med Egil Monn-Iversens arrangement. I 1953 kom Jac«ob Skjærsliper» og «En sjømanns brud». I denne perioden var også Book’n i USA, hvor han i løpet av ett døgn sang inn over 20 sanger. Der hilste han også på den unge Elvis Presley, som karakteriserte Book’n som Europas Bing Crosby. I 1953 ble Egil Monn-Iversen Book-Jenssens faste arrangør, og totalt gjorde Book’n i perioden på Nera (1946–58) ca. 150 innspillinger. Blant disse er de mest kjente «Nordlandsnetter» fra 1952, «Det blir atter sol og sommer» 1954 og «Min barndoms hvite jul» (White Christmas) i 1956.

I 1958 skiftet han plateselskap til HMV, der han gjorde ca. 40 innspillinger, blant annet «Norge i rødt, hvitt og blått» i 1963.

Han deltok i semifinalen for den første norske finalen i Melodi Grand Prix 1960 med «Frøken Alfabet» (Ernst Aas/Oddvar Eika) og «Det blir sol hvor vi seiler» (Magnar Skorgen/Egil Hagen. «Frøken Alfabet» gikk videre til finalen der den endte sist, sunget av Per Müller. Jens Book-Jenssen med Willy Andresens orkester spilte inn «Frøken Alfabet» og «Det blir sol hvor vi seiler» 29. februar 1960. De ble utgitt på singlen HMV 45-AL 6092.

I Melodi Grand Prix 1963 kom han på en andreplass med «Jakteskipperen» (Rolf Hansen/Bernt Berggren) og på en tredjeplass med «Vi slentret (langs en vårlig sti)» (Lars Chr. Sande). Jens Book-Jenssen med Carsten Kloumans orkester spilte inn sangene 11. februar 1963. De ble utgitt på singlen His Master's Voice AL 6113.

I 1968 kom singelen «Vi gratulerer» (Congratulations) med tekst av Juul Hansen.

For å innvie datidens mest moderne platestudio kontaktet plateselskapet Talent Jens Book-Jenssen i 1975 og resultatet ble en dobbelt-LP med 20 innspillinger i en alder av 65 år, med Book-Jenssens egen «Det går ingen veier tilbake» som tittelspor og mange av de gamle slagerne i nyinnspillinger. Denne platen bidro til at Book’n ble kåret til Tidenes nordiske grammofonartist i 1978, som ble overrakt av Bing Crosby på Momarkedet.

I 1985, i en alder av 75 år leverte Book’n sin kanskje aller største slager «Det er lov å være bli'», (tekst: Jens Book Jenssen, musikk: Nick Borgen) produset av Nick Borgen og Arve Sigvaldsen. Det ble også bok, lydbok og flere samleplater.

Jens Book-Jenssen er norgeshistoriens suverent mest solgte plateartist og hans aktive karriere strakk seg over mer enn 60 år.

I 2007 er Book'n igjen aktuell med nytt album, Et vennlig ord, med helt nye produksjoner. Dette er et resultat av et samarbeid mellom NRK, Talent og plateselskapet Carambole Records. Plata inneholder 21 spor, alle produsert i 2007, hvor man har benyttet tidligere ubenyttede arkivopptak av Book-Jenssen og arrangert ny musikk og kor til. I tillegg bidrar fem gjesteartister; Kirsti Sparboe med «Nordlandsnetter», Ørnulf Holthe med «En liten gyllen ring», Bjøro Håland med «Når lysene tennes der hjemme», Stein og Martin Ingebrigtsen med «Hvite måke» samt Ellen Nikolaysen og Ørnulf Holthe i duett på Bookn's egen «Det går ingen veier tilbake».

Book-Jenssen skrev sangtekster under psevdonymet Peter Coob (etter hans mellomnavn Peter og Book – sistnevnte ord med bokstavene i omvendt rekkefølge og med C istedenfor K). Han ville at folk skulle tro at det var en engelskmann som hadde laget dem.