Josip Broz Tito

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Josip Broz)
Gå til: navigasjon, søk
Josip Broz Tito
Јосип Броз Тито
Josip Broz Tito
Tito i uniform. 1961
Født 7. mai 1892
Kumrovec, Østerrike-Ungarn
Død 4. mai 1980 (87 år)
Ljubljana, Jugoslavia
Parti Jugoslavias kommunistiske liga
Jugoslavias president
14. januar 1953–4. mai 1980
Forgjenger Ivan Ribar
Etterfølger Lazar Koliševski
Jugoslavias statsminister
29. november 1943–29. juni 1963
Forgjenger Ivan Šubašić
Etterfølger Petar Stambolić
Signatur
Josip Broz Tito sin signatur

Josip Broz Tito (serbisk: Јосип Броз Тито lytt ) (født Josip Broz 7. mai 1892 i Kumrovec, Kroatia (dengang Østerrike-Ungarn), død 4. mai 1980 i Ljubljana, Slovenia, Jugoslavia) var Jugoslavias øverste statsleder fra slutten av andre verdenskrig frem til sin død i 1980, først som statsminister (194553), så som president. Etter bruddet med Sovjetunionen i 1948, førte han en uavhengig kommunistisk politikk, mens han utenrikspolitisk stod for en nøytral politikk.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Titos barndomshjem i Kumrovec, Kroatia

Tito ble født som det 7. barn i familien Franjo og Marija Broz, i byen Karlovac i det nordvestlige hjørnet av Kroatia i et område kalt Zagorje, den gang del av Østerrike-Ungarn. Faren Franjo var kroat og moren Marija var slovener. Etter noen år hvor han vokste opp hos morfar i Podsreda i Slovenia, ble han innskrevet i folkeskolen i Kumrovec, hvor han avsluttet skolen i 1905. To år senere, i 1907 forlater han Kumrovec og begynner i lære som låsesmed i Sisak. Her møter han ideen om arbeiderbevegelsen og deltar for første gang i 1. mai-demonstrasjoner. I 1910 blir han medlem av fagforeningen for metallarbeidere og det sosialdemokratiske partiet i Kroatia og Slovenia. Fra 1911 til 1913 arbeidet han som arbeidsmann i forskjellige byer i det østerrikske-ungarske rike.

Høsten 1913 avtjente han verneplikten og i mai 1914 vinner han sølvmedalje i Østerrike-Ungarns militære fekteturnering i Budapest. Ved utbruddet av 1. verdenskrig blir han sendt til Ruma men på grunn av antikrigspropaganda blir han anholdt og fengslet i Petrovaradin-fortet. I 1915 blir han sendt til Galicia i krig mot Russland. I Bukovina blir han hardt såret av granatsplinter og i april blir hele bataljonen tatt til fange. Efter noen måneder på sykehuset, høsten 1916 blir han sendt til en arbeidsleir i Ural-området. I april 1917 blir han anholdt fordi han har forsøkt å organisere protester blant krigsfangene. Senere flykter han fra leiren og deltar i demonstrasjonene i St. Petersburg 16. og 17. juli 1917. For å unngå politiet, flykter han til Finland men blir anholdt og fengslet i tre uker i Petropavlov-fortet. Derfra blir han sendt til fangeleiren i Kungur men flykter under transporten med toget, og i november går han inn i Den røde arme i Omsk. I 1918 søker han om medlemskap i det russiske kommunistpartiet.

  • I 1920 Josip Broz blir medlem av Det jugoslaviske kommunistpartiet.
  • I 1934 blir han medlem av Sentralkomiteen av Det jugoslaviske kommunistpartiet, og begynner å bruke kallenavnet «Tito».

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Tito i mai 1944

Da Jugoslavia ble trukket inn i andre verdenskrig som følge av at landet ble invadert av aksemaktene i april 1941, var kommunistene blant de første til å organisere motstandskampen. 10. april 1941 møttes det jugoslaviske politbyrået i Zagreb, hvor man besluttet å starte organisert motstand, og Tito ble valgt som leder for militærkomiteen.

Den 4. juli 1941 kom Tito med oppfordring til jugoslavene om å starte væpnet opprør mot nazistene.

Den 5. april 1945 skrev Tito under en avtale med Sovjetunionen hvor man tillot «midlertidig adgang for sovjetiske militære styrker på jugoslavisk territorium».

Fra 1941 til 1945 var han kommandant for den jugoslaviske folkearmeen.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Fra 1945 til 1953 var Tito president for regjeringen og utenriksdepartementet i FNRJ-regjeringen.

I 1948 fikk han politisk sammenstøt med Stalin som endte med brudd med Sovjetunionen.

Fra 13. januar 1953 til 1980 var Tito Jugoslavias eneveldige president.

I 1961 var han med og offisielt etablerte Organisasjonen av alliansefrie nasjoner sammen med Gamal Abdel Nasser og Jawaharlal Nehru.

Titos død[rediger | rediger kilde]

Tito døde i Ljubljana 4. mai 1980 og ble begravet i et mausoleum i Beograd, som bærer navnet «Blomstenes hus». Da Tito døde, startet spekulasjonene om hans etterfølgere ville være i stand til å holde den jugoslaviske føderasjon samlet. Etniske konflikter økte gradvis i årene etter, som til slutt kulminerte i Jugoslavia-krigene ett tiår senere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Josip Broz Tito – bilder, video eller lyd