Inger Hagerup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Inger Hagerups plass, Haugerud

Inger Hagerup (født 12. april 1905 i Bergen, død 6. februar 1985 i Fredrikstad) var en norsk lyriker.

Liv[rediger | rediger kilde]

Hun ble født Inger Johanne Halsør og giftet seg med lektor Anders Hagerup i Bergen i 1931, og ble kjent under dette etternavn. Begge hadde røtter til Sogn og Fjordane. Familien, med sønnen Helge flyktet i 1943 til Sverige under andre verdenskrig. Inger Hagerup er mest kjent som lyriker, men har også utgitt skuespill og hørespill. Hun utgav sin første diktsamling, Jeg gikk meg vill i skogene, i 1939. Hun bodde i Fredrikstad i en vesentlig del av sitt liv.

Hun var en overbevist ateist og sosialist, og kalte seg gjerne kommunist.[1] Hun skrev dikt om kong Haakon VII, noe andre radikalere som Arnulf Øverland og Nordahl Grieg også gjorde i krigsårene. Inger Hagerup skrev mye i NKP-avisa Friheten, og var med i redaksjonsrådet til tidsskriftet Kvinnen og Tiden.

Som voksen bodde hun på Haugerud i Oslo. Hun var mor til forfatterne Klaus Hagerup og Helge Hagerup.

Flere av Inger Hagerups dikt er tonesatt, blant annet Våre små søsken med musikk av Tore Magnus Pettersson og Den korsfestede sier med musikk av Finn Kalvik.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Hun fikk et gjennombrudd med diktet «Aust-Vågøy. Mars 1941», med de rytmisk slagkraftige linjene «De brente våre gårder/ de drepte våre menn».

Om diktet Den korsfestede sier (1947) «har ho skrive at ho tenkte så verdsleg at ho lét Kristus erkjenne at hans eiga liding ikkje har hjelpt mot nauda i verda.»[2]; diktet er i jeg-form, og nevner eksplisitt Dachau, Buchenwald og Belsen. I kjølvannet av den andre verdenskrigen var det mange intellektuelle som følte at det var umulig å skrive fordi språket ikke strakk til. Litteraturforskeren Unni Langås «leser «Den korsfestede sier» som et uttrykk for at Inger Hagerup formulerer denne krisen, men at hun finner en løsning i det melodramatiske».[3] Diktet ble i 1975 brukt i en markering mot kirken.[4]

Med diktsamlingene Så rart! (1950) Lille Persille (1961) skrev hun seg inn i en tradisjon av nonsensdikt for barn, som også André Bjerke arbeidet med i den samme perioden.

Hagerup har oversatt romanen Fluenes herre fra engelsk til norsk. Selvbiografien i tre deler, Det kommer en pike gående, Hva skal du her nede? og Ut og søke tjeneste kom i årene 1965, 1966 og 1968. Den behandler barndommen og oppveksten fram til 1931, det året hun giftet seg.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Dikt og prosa
  • Jeg gikk meg vill i skogene, 1939
  • Aust-Vågøy, 1941
  • Flukten til Amerika, 1942
  • Videre, Stockholm 1944, Oslo 1945
  • Den syvende natt, 1947
  • Sånn vil du ha meg. 30 utvalgte dikt om kjærlighet, 1949
  • Så rart (barnevers), 1950
  • Mitt skip seiler, 1951
  • Hilsen fra Katarina (hørespill), 1953
  • Den tredje utvei (hørespill), 1953
  • En te med sitron (hørespill), 1953
  • Drømmeboken, 1955
  • Den tredje utvei (drama), 1956
  • Strofe med vinden, 1958
  • Lille Persille (barnevers), 1961
  • Fra hjertets krater, 1964
  • Dikt i utvalg, 1965
  • Det kommer en pike gående (erindringsbok), 1965
  • Hva skal du her nede? (erindringsbok), 1966
  • Trekkfuglene og skjæra, 1967
  • Ut og søke tjeneste (erindringsbok), 1968
  • Den sommeren (barnevers), 1971
  • Østenfor kjærlighet, vestenfor drøm (noveller, ved Karin Beate Vold), 1977
  • Lykke, 1985
Hørespill[5]
  • Februarrevolusjonen 1848 (sammen med Anders Hagerup, produsert 1948)
  • Hilsen fra Katarina (produsert 1948, reprise 1949, produsert 1959, reprise 1960, 1973 og 1984)
  • Eldre velsituert ektepar (produsert 1949)
  • Kabalen (produsert 1950)
  • Togstans (produsert 1952, reprise 1952, produsert 1959, reprise 1962)
  • Skål for Astrid (produsert 1956, reprise 1957 og 1975)
  • En te med sitron (produsert 1959, reprise 1980 og 1984)
  • Den tredje utvei (produsert 1959, reprise 1980)
  • På trappen til Eidsvolll-bygningen (sammen med Anders Hagerup, produsert 1964)
  • Jeg kom først pappa (produsert 1968, reprise 1968 og 1980)
  • En spøkelseshistrorie (produsert 1968, reprise 1968)

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Om Inger Hagerup i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ « Inger Hagerup: Kva ville ho med livet?»; Dag og Tid 23.5.14
  3. ^ Driftenes og drømmenes dikter; Klassekampen 12. april 2005.
  4. ^ http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Trange-baser-for-innvandreres-litteratur-7538344.html
  5. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 202

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Tarjei Vesaas 
Vinner av Gyldendals legat
Neste mottaker:
 Johan Borgen 
Forrige mottaker:
 Alf Larsen 
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
 Jan-Magnus Bruheim