Chet Baker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Monument av Chet Baker.

Chet Baker, egentlig Chesney Henry Baker Jr. (født 23. desember 1929 i Yale (Payne County), Oklahoma, av norsk avstamning, død 13. mai 1988 i Amsterdam), var jazzmusiker (trompetist, flygelhornspiller, sanger og komponist).

Chet Baker ble direkte påvirket av Miles Davis. Sjelden har en musiker uttrykt følelsen av ensomhet og sorg så sterkt med en trompet. Han er en representant for stilen Cool jazz.

Chet Baker, 1983

Biografi[rediger | rediger kilde]

Chet Baker vokste opp i en musikerfamilie i Oklahoma, bestemoren var den norske Randi Toseth fra Rennebu. Da han var ti år fikk han en trombone av faren, som selv var gitarist, og som beundret Jack Teagarden. Chet var fascinert av Harry James og byttet derfor trombonen med en trompet. Først spilte han i et skoleorkester, senere på offentlige dansetilstelninger.

I 1946 melder han seg til militæret og flyr med det 298. Army Band til Berlin. I 1948 mønstrer han av, studerer harmonilære og spiller i klubber om kveldene. I 1950 går han til militæret igjen pga. en skuffelse i kjærlighetslivet. Året etter blir han utplassert til Arizona som straff, men finner tilbake til det sivile liv av «psykiatriske grunner».

I 1951 blir han av Charlie Parker utvalgt til å være med på en turné på vestkysten. I 1952 slutter han seg til Gerry Mulligans kvartett, samarbeidet varer mindre enn ett år, da Mulligan våren 1953 blir arrestert pga. narkotika. Han danner nå en kvartett med Russ Freeman, i mange opptak med denne gruppen kan man høre Chet som sanger. 1954 blir han av magasinet Down Beat utvalgt til årets musiker på trompet, foran Miles Davis. Høsten 1955 opptrer han stadig oftere i Europa med en egen kvartett eller kvintett.

I 1956 er han tilbake i USA igjen og blir stadig mer avhengig av narkotika, et problem som han aldri mer vil bli kvitt. De neste årene pendler Chet Baker mellom de beste jazzlokalene og psykiatriske sykehus. Musikalsk sett er disse hans beste år, han tar opp et dusin plater hos World Pacific.

I 1959 blir Baker arrestert i Harlem pga. narkotika og kommer i fengselet Rikers Island. Bill Grauer fra platefirmaet Riverside betaler kausjonen. Chat drar til Europa. I Paris blir trompeten hans stjålet, og han oppdager flygelhornet. 1964 blir han arrestert i Tyskland pga. narkotika og blir utvist.

Frem til 1968 prøver han å overleve i Los Angeles, hvor han prøver å komme bort fra heroinen ved hjelp av metadon. 1971 blir han i San Francisco jult opp av narkotikalangere, og får brukket underkjeven. Historien blir ofte overdrevet med at han mistet fortennene, men i virkeligheten fikk han bare en real omgang juling hvor en av fortennene hans knakk av. I tre år arbeider Baker 16 timer pr dag på en bensinstasjon. Litt etter litt lærer han å spille flygelhorn igjen. Dizzy Gillespie hjelper ham tilbake til jazzscenen igjen.

For å komme bort fra heroinen drar han til Europa hvor han fører et uregelmessig liv med raskt skiftende musikkpartnere og svært mange plateopptak.

Han opptrer for siste gang NorgeMusikkflekken i Sandvika den 30. januar, med norske Terje Venaas på bass, etter at Bakers faste bassist var blitt akutt syk, og aller sist den 10. mai 1988 i Jazzcafé Dizzy i Rotterdam. Siste studioinnspilling blir med Jan Erik Vold, produsert av Jon Larsen i Paris, i februar 1988. Den 13. mai falt Chet Baker ut av vinduet i Hotel Prins Hendrik i Amsterdam og døde momentant. Det ble funnet rester av heroin og kokain i blodet hans. Det ble også funnet mindre doser av disse stoffene i leiligheten han disponerte.

Diskografi (ufullstendig)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Chet Bakers diskografi

Årstallene som overskrift er bare til bedre orientering

  • Witch Doctor (OJC, 1953, mit Lighthouse All Stars)
  • The Best Of Chet Baker Plays (Pacific, 1953–1956)
  • Playboys (Pacific, 1956)
  • The Best Of Chet Baker Sings (Pacific, 1953–1956)
  • Chet Baker In New York (OJC, 1958)
  • Chet, 1959
  • Chet Baker In Milan (OJC, 1959)
  • The Lyrical Trumpet Of Chet Baker (Riverside/OJC, 1959)
  • She Was Too Good To Me (CTI, 1974)
1975
  • You Can’t Go Home Again (A & M, 1977)
  • Once upon a summertime (1977) (Galaxy Original Jazz Classics)
  • The incredible Chet Baker plays and sings (1977) (Carosello)
  • Broken wing (1978) (Inner City)
  • Live at Nick’s (1978) (Criss Cross)
  • Live in Chateauvallon, 1978 (1978) (Esuldon)
  • Two a day (1978) (Dreyfus)
  • Ballads for two (1979) (INAK)
  • 79 (1979) (Celluloid)
  • Day break (1979) (SteepleChase)
  • This is always (1979) (steepleChase)
  • No problem (1979) (SteepleChase)
  • Someday my prince will come (1979) (SteepleChase)
  • The touch of your lips (1979) (SteepleChase)
  • With special guests (featuring Coryell, Williams & Williams) (1979) (Inakustik)
  • Just friends (1979) (Arco)
1980
  • Burnin’ at Backstreet (1980) (Fresh Sounds)
  • Chet Baker and the Boto Brasilian Quartet (1980) (Dreyfus)
  • Night bird (1980) (WestWind)
  • Live at Fat Tuesday’s (1981) (Fresh Sound)
  • Out of nowhere (1982) (Milestone)
  • Peace (1982) (Enja)
  • Mister B (1983) (Timeless)
  • At Capolinea (1983) (Red)
  • Live at New Morning (1983) (Marshmallow)
  • September song (1983) (Marshmallow)
  • Star eyes (1983) (Marshmallow)
  • Live in Sweden with Åke Johansson trio (1983) (Dragon)
  • A Trumpet For The Sky (1983) (Philology)
  • Blues for a reason (1984) (Criss Cross)
1985
  • Live from the moonlight (1985) (Philology)
  • Cool Cat (Timeless, 1986)
  • Legacy (Enja, 1986)
  • Chet Baker featuring Van Morrison live at Ronnie Scott’s (1986) (DRG)
  • As time goes by (1986) (Timeless)
  • When sunny gets blue (1986) (SteepleChase)
  • A night at the Shalimar (1987) (Philology)
  • Chet Baker sings and plays from the film “Let’s get lost” (1987) (Jive/Novus)
  • The Last Concert (Enja, 1988)
  • Little girl blue (1988) (Philology)
  • Blåmann! Blåmann! (1988) (Hot Club Records, med Jan Erik Vold)
  • Farewell (1988) (Timeless)
  • Straight from the heart (1988) (Enja)
  • My favourite songs, vol. 2: Straight from the heart (1988) (Enja)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]