Aust-Vågøy. Mars 1941
Aust-Vågøy. Mars 1941 er et dikt av Inger Hagerup, skrevet etter den tyske okkupasjonsmaktens represalier etter Svolværraidet, Operasjon Claymore, 4. mars 1941.
Matros Einar Marius Enoksen[1] ble drept og tilsammen 10 hus ble brent i Svolvær, Kabelvåg, Henningsvær og Stamsund.[2]
Utgivelse[rediger | rediger kilde]
Diktet kunne ikke utgis mens Hagerup var i Norge, men ble sirkulert illegalt anonymt.
Det ble utgitt anonymt i Norsk Krigslyrik[3], Stockholm 1941, trykt av Gustaf Lindströms Boktryckeri. De to siste linjene fra siste strofe av diktet er tatt med på tittelsiden: «Å døde kamerater, de kuer aldri oss.»
Norsk krigslyrik: Julen 1942[4], trykt av H. Dubois Plummer, Inc, New York, utga også diktet anonymt. Denne boken ble distribuert sammen med julegavene til norske sjøfolk julen 1942.[5]
Sønnen Klaus forteller[6] at Hagerup ble vettskremt da «Stemmen fra London» leste diktet.
Det var spekulasjon om hvem som hadde skrevet diktet, og mange gjettet at det var Arnulf Øverland[6].
Etter at Hagerup og familien hadde flyktet til Sverige i 1943, ble diktet i 1944 utgitt i samlingen Videre. Norske dikt[7] i Stockholm, på Norstedt Förlag. Videre ble utgitt i Norge i 1945, på Aschehoug forlag.[8]
Anmeldelse[rediger | rediger kilde]
Sigurd Hoel anmeldte den svenske utgivelsen, og skrev blant annet[6]:
Inger Hagerup har vært utsatt for et ganske eiendommelig uheld. Det falt i hennes lodd å skrive det mest berømte diktet fra krigen – det ene diktet som vi alle vet vil leve om hundre år…
Dette lille diktet gir oss det enkleste og samtidig det sterkeste uttrykk for norsk følelse gjennom disse årene.
Tenk på hvad en slik prestasjon betyr av hemning, av lammelse for sin dikters videre produksjon.
Diktet[rediger | rediger kilde]
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.
La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.
Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Våre Falne. Første bok. 1951. s. 546.
- ^ William Hakvaag. Lofotraidet – den første totale seier. Arkivert 2022-06-26 hos Wayback Machine
- ^ Norsk krigslyrik. 1941.
- ^ Norsk krigslyrik: Julen 1942. 1942.
- ^ Sigmund Skard (1987). Norsk utefront i USA. 1940–1945. s. 47.
- ^ a b c Klaus Hagerup (1988). Alt er så nær meg.
- ^ Inger Hagerup (1944). Videre. Norske dikt.
- ^ Inger Hagerup (1945). Videre. Dikt.