Friheten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Avisa Friheten
Logo
Frihetens avishode, fra det første trykte eksemplar, nr. 25 1942. Klisjéen som skulle brukes gikk i stykker under første trykk, og et nytt måtte skjæres med kniv i bly - under tidspress. Det brukes ennå.
Type Fjortendaglig
Format Tabloid
Grunnlagt september 1941
Pris Kr. 500 halvår
Eiere Norges Kommunistiske Parti
Utgiver Norges Kommunistiske Parti
Redaktør(er) Harald Øystein Reppesgaard
Språk Norsk
Politisk Organ for Norges Kommunistiske Parti
Opplag 3 240 (2011)
Hovedkvarter Helgesens gate 21 i Oslo.
Hjemmeside http://www.friheten.no

Friheten er en fjortendaglig avis, med utgiversted Oslo. Avisen er organ for Norges Kommunistiske Parti (NKP).

Friheten ble startet som en illegal avis under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Etter frigjøringen i 1945 ble Friheten dagsavis, og var rett etter krigen en av landets største. I etterkrigsårene sank opplaget dramatisk. I 1967 måtte avisen gå over til ukentlige utgivelser. I dag er avisen basert på dugnadsarbeid og opplaget nede i et par tusen.

Innhold

[rediger] Historie

[rediger] Illegal avis

Forsiden til Friheten nr. 1 1942 (nr. 10-20 fra 1941)

Det første nummeret av Friheten kom ut høsten 1941, trolig i september.[1] Avisen var da en etterfølger av de illegale avisene Kjennsgjerninger og Folkets Røst.[2][3] Som de fleste illegale avisene var det en enkel, stensilert avis. Våren 1942 klarte imidlertid kommunistene å lage en trykt utgave. Trykkingen ble utført i Drammen, ved Kai Møllers boktrykkeri. I Drammen ble virksomheten organisert av Finn Pettersen og av kommunistenes Buskerud-leder, Arne Gustavsen.

Arbeidet med satsen til den trykte versjonen ble utført på ulike steder, de første par årene av setter Th. Bakke. Han flakket fra skjulested til skjulested med settekassa på sykkelen eller under armen. Arbeidet ble startet hjemme i stua til Gustavsens mor, der man jobbet natten gjennom mens den gamle moren serverte kaffe og vørterkake. Deretter flyttet man setteriet til en gård ved Gyldenløves plass. Neste stopp var en leid hytte på Syvertsvolden, der jobbingen måtte skje i lyset fra stearinlys. Senere fulgte ulike skjulesteder.

Den ferdige satsen ble brakt til trykkeriet, der Møller selv sto for produksjonen. Trykkingen foregikk først på lørdager eller søndager når annet personale ikke var på jobb. Etter hvert som opplaget vokste måtte man også trykke etter arbeidstid på hverdager. Fra begynnelsen av 1944 fikk trykkeriet i tillegg jobben med å lage NKPs avis Alt for Norge.

Mot slutten av krigen klarte kommunistene å få installert en offsetmaskin i et grisehus i Øvre Buskerud. De siste numrene av krigstidens Friheten ble, som flere andre illegale NKP-aviser, laget der.

Frihetens første redaktør var Christian Hilt. Han fortsatte arbeidet med illegale aviser helt til krigens slutt. Arne Gauslaa, Erling Heiestad og Ola Hofmo overtok imidlertid snart det redaksjonelle arbeidet med Friheten. Senere var Kåre Selnes redaktør, så Jul Kvale. Han hadde bidratt til avisen i Selnes´ periode også, da Kvale satt arrestert på Bredtvedt. Fra arresten smuglet han stoff til avisen. Fra høsten 1944 fram mot frigjøringen var Adelstein Haugen redaktør.

Under krigen ble Friheten utgitt ukentlig fram til 1944, deretter sjeldnere. Utgivelsesfrekvensen steg igjen i de siste par krigsmånedene. Den ble trolig trykt i til sammen 2 millioner eksemplarer før fredsslutt, med et opplag høsten 1944 på vel 20 000.[4]

Kommunistene bygget opp en omfattende og effektiv illegal presse under okkupasjonen, men betalte en høy pris. I miljøet rundt Friheten ble mange arrestert. Flere måtte bøte med livet: Erling Heiestad ble tatt og sendt til Tyskland. Han var blant dem som overlevde. Hofmo døde i tysk konsentrasjonsleir. Gauslaa ble skutt i kamp med tyskerne i 1942. Buskerud-leder Gustavsen ble tatt og skutt på Trandum i 1944.[5]

[rediger] Dagsavis

Friheten ble utgitt som dagsavis fra mai 1945, og erstattet Arbeideren som partiets hovedorgan. Avisa nøt godt av NKPs popularitet like etter krigen og i forkant av Stortingsvalget 1945 steg opplaget til rundt 130 000, bare begrenset av papirrasjoneringen. På dette tidspunkt var avisa Nordens største arbeideravis, og landets nest største etter Aftenposten.

Nedgangen kom imidlertid raskt. Friheten måtte i 1946 legge om fra morgenavis til ettermiddagsavis da Arbeiderbladet, der Friheten ble trykt, selv skulle bli morgenavis. Friheten kunne dermed ikke nå landet rundt samme dag og mange ville ikke ha «gamle» nyheter.

Ettersom oppslutningen om NKP falt, falt også interessen for Friheten. I 1946 var opplaget 40 000, i 1947 31 000 og i 1948 24 000.

I 1954 ble Ny Tid etablert som en ukentlig landsutgave av dagsavisa Friheten.

[rediger] Ukeavis

I april 1967 gikk avisa over fra å være dagsavis til å bli ukeavis, og samtidig ble landsutgaven lagt ned.

Friheten ble også rammet av de politiske stridighetene da den nye ml-bevegelsen vokste fram på slutten av 1960-tallet, støttet av en opposisjon i NKP. En av Frihetens redaksjonelle medarbeidere ble til slutt sagt opp, noe som førte til at journalister i avisa erklærte streik.[6] De mistet jobben, og begynte deretter å skrive for opposisjonens blad Røde Fane.[7]

I 1977 økte Friheten til to ukentlige utgaver, men måtte høsten 1989 igjen redusere til ukeavis.

[rediger] Økonomiske vanskeligheter

Sovjetunionens fall førte til at interessen for partiet ble svekket. Høsten 1991 klarte NKP ikke lenger å gi ut Friheten som ukeavis og pressestøtten trukket tilbake. Friheten gikk konkurs. Dette skyldtes flere faktorer, dels fordi pressestøtten ble redusert med kr. 275 000 på to år, og dels gammel gjeld tilbake til 1948 på flere millioner kroner. Friheten hadde ikke kapital for å betale utgifter eller lønne de ansatte, og i ei avis utgitt i midten av august 1991 skrives det: "Vi regner med å utgi neste avis når situasjonen er avklart mot slutten av denne måneden", det ble imidlertid ikke før 30. september.

I tillegg hadde NKPs trykkeri, All Trykk økonomiske vanskeligheter. Det medførte at trykkeriet måtte innhente kapital fra sine eiere, noe NKP ikke hadde. Derfor solgte NKP sine aksjer i trykkeriet til de ansatte mot subsidierte priser på trykksaker. Trykkeriets problemer vedvarte, det gikk konkurs og eierne (de ansatte) tok med seg det som var av verdier. Dette førte til at NKP ikke klarte å utgi Friheten lengre, da man hadde mistet trykkeriet. I tillegg til dette var det uenighet mellom partiledelsen og avisas redaktør om avisa skulle være partiorgan eller følge den mer selvstendige linje den hadde hatt.[8]

Friheten fortsatte å komme med sporadiske utgivelser, til dels som månedsavis, utført på dugnad av partimedlemmer.

I 1996 fikk avisa tilbake pressestøtten takket være en politisk konstellasjon som anså at Friheten var alene om å representere et bestemt politisk formål og bidro dermed til meningsmangfoldet. Betingelsen var en ukentlig utgivelse, noe avisa har fortsatt med, for det meste takket være dugnadsarbeid. Avisa er landets siste gjenværende partieide avis.

Opplaget på papiravisa ligger ved inngangen til 2011 rundt 2400 eksemplarer, etter vekst i 2010.[9]

[rediger] Overvåket

Frihetens virksomhet ble overvåket av norsk etterretningstjeneste under hele den kalde krigen og trolig frem til 1990-tallet. Nyere forskning med bakgrunn i åpnede russiske arkiver tyder på at Friheten fra 1950-tallet og fram til 1990 mottok direkte og indirekte økonomisk støtte fra Sovjetunionen og andre østeuropeiske land. [10]

[rediger] Månedsavis og skiftende pressestøtte

Forsiden til Friheten nr. 1 2011, første avis i fire farger

I 2008 overtok Kulturrådet ansvar for pressestøtteposten «ymse publikasjoner», som blant annet omfatter støtten til aviser uke og månedsaviser, deriblant Friheten. I 2009 bestemte rådet at Friheten ikke lenger var kvalifisert til støtte, og det ble derfor iverksatt en nedtrapping av tildelingen av pressestøtte. Friheten gikk av den grunn over til å komme ut annenhver uke i oktober 2009 (fra og med nr. 32). For å kompensere for dette er sidetallet økt fra 12 og 16 til 24 sider, og enkeltnumre med 28 sider i 2011, samtidig gikk avisa over til fargetrykk, og bruk av en bedre papirkvalitet.

Psykiateren Harald Øystein Reppesgaard ble valgt som ny redaktør på NKPs landsmøte i mai 2010 og under hans ledelse er det satset mer på innenriks- og kulturstoff. I 2011 fikk Friheten igjen pressestøtten, da Kulturrådet anså avisa for å ha utviklet seg i en positiv retning fram til søknadsrunden i desember i 2010.

[rediger] Valgavis

Under valget 2011 ble det laget totalt fem "valgaviser" med fokus på ulike regioner i Norge. Disse avisene ble trykt i større opplag og spredd på gatene i Norge under valget, i tillegg var avisa ukeavis i denne perioden.

Forsiden til valgavisa for Oslo, 2011

Vinteren 2011 kom avisa med et forfriskende oppsett som gjorde den mer til en nisje i forhold til andre aviser.

Forsiden til Friheten nr. 23 2011, med "magasinutseende"

[rediger] Nettutgaven

Friheten etablerte egen nettutgave i 1998. Fra hver papiravis legges det ut 10 artikler på nettavisa. I 2010 begynte Friheten å legge ut artikler av Martin Nag og samtidig ble det etablert e-avis funksjonalitet. Det ble satset videre på nett med ulike forbedringer.

[rediger] Medarbeidere

[rediger] Tidligere

Inger Hagerup, Johan Borgen, Torborg Nedreaas, Øivind Bolstad, Hartvig Sætra og Aksel Sandemose.

[rediger] Nåværende

Martin Nag, Christian Larssen, Harald Øystein Reppesgaard og Åge Fjeld.

[rediger] Ansvarlig redaktør

[rediger] Ansvarlige nettredaktører

[rediger] Opplag

Opplagstallene for 1970 - 1991 er (med unntak av 1988) bekreftede netto ukeavis-opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening. For perioden 1992 og nyere er kilden Frihetens historiesider:

  • 1970: 6 720
  • 1971: 6 553
  • 1972: 6 274
  • 1973: 6 693
  • 1974: 6 799
  • 1975: 7 076
  • 1976: 6 146
  • 1977: 6 276
  • 1978: 5 522
  • 1979: 5 173
  • 1980: 5 488
  • 1981: 4 746
  • 1982: 5 009
  • 1983: 5 337
  • 1984: 5 652
  • 1985: 5 378
  • 1986: 5 574
  • 1987: 5 586
  • 1988: 6 193
  • 1989: 5 902
  • 1990: 5 526
  • 1991: 5 121
  • 1992:
  • 1993:
  • 1994:
  • 1995:
  • 1996:
  • 1996: 1 049
  • 1997: 1 492
  • 1998: 1 800
  • 1999: 1 770
  • 2000: 1 700
  • 2001:
  • 2002:
  • 2003: 903
  • 2004:
  • 2005:
  • 2006:
  • 2007: 1 620
  • 2008: 1 605
  • 2009: 1 623
  • 2010: 2 020
  • 2011: 3 240
Utviklingen i opplaget 1970 - 2010.

[rediger] Trykking

I begynnelsen ble avisen stensilert, før Kai Møllers trykkeri begynte å trykke den. Friheten ble i mange år trykket av AS All-Trykk, og ble så trykt av Norsk Avistrykk AS.

Etter å ha blitt utgitt i sort-hvitt (med enkelte fargeinnslag, dog ikke fullfarge) siden starten for 70 år siden, blir avisa fra og med 2011 trykt hos Valdres Trykkeri AS, der en får tilgang på fargetrykk.

[rediger] Typografi/grafikk

Jan Herdal satte sammen Friheten fram til sommeren 2009. Etter det satte trykkeriet den en periode, til Petter Konrad Sandvik tok over dette på permanent basis fra vinteren 2009.

[rediger] Referanser

  1. ^ Terje Halvorsen. Friheten. NorgesLexi - Norsk Krigsleksikon.
  2. ^ Birger Bakken: Død over de tyske okkupanter: de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945, Informasjonsforlaget, 1998
  3. ^ Klipp fra pressehistorien, Stalin er død – leve Stalin (Nasjonalbiblioteket). Besøkt 13. mai 2008
  4. ^ Terje Halvorsen. Friheten. NorgesLexi - Norsk Krigsleksikon. Besøkt 20. februar 2007.
  5. ^ Side 171–172. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
  6. ^ Røde Fane ekstrautgave oktober 1969, side 4
  7. ^ Røde Fane nr. 1 1970 side 6
  8. ^ Utgaver av Friheten høsten 1991, august/september
  9. ^ http://www.friheten.no/nb/om-friheten.html
  10. ^ «Gullet fra Moskva. Sovjetisk pengestøtte til norske kommunister 1917-1990», av Sven G. Holtsmark. Utgitt av Institutt for forsvarsstudier som IFS-Info 2/1999.

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk