Ildstål
Ildstål eller fengstål er en legering av jern og karbon (stål) eller andre stoffer som gjør at spon som blir skrapt av overflaten vil antennes av friksjonsvarmen og danne gnister. Ildstålet erstattet pyritt i tidlige fyrtøy, og var fram til utviklingen av kjemiske fosfor- og kvikksølvforbindelser på midten av 1800-tallet den vanligste måten å framskaffe ild på. Moderne ildstål, kjent som auermetall, brukes fortsatt i lightere.
Materiale[rediger | rediger kilde]
Stål[rediger | rediger kilde]
Hovedingrediensen i ildståll er jern. Ved høy temperatur vil jern brenne. Helt fra antikken av har ildstål vært tilsatt karbon, slik at forbindelsen har vært et stål, derav navnet «ildstål». Karbonets funksjon er å gjøre jernet hardere og sprøere, slik at det lettere slipper av fliser som selvantenner av friksjonsvarmen. Å framstille godt karbonstål var vanskelig i tidligere tider, og gode ildstål var høyt skattede eiendeler, og er vanlige i gravfunn fra vikingtid.[1] For at ildstålet skal virke godt, må karboninnholdet tilsvare høykarbonstål (verktøystål) med 0,6 til 1 % karbon.[2]
Tennstål[rediger | rediger kilde]
Moderne ildstål kalles tennstål og er laget av andre legeringer med høyere brenntemperatur enn stål. Slike legeringer kalles også auermetall, etter oppdageren Carl Auer von Welsbeach som først utviklet en legering av jern og opptil 20 % av metallet cerium.[3] Andre tilsettningsstoffer som brukes i moderne ildstål for å regulere sprøhet, og derved mengden gnister som produseres, er jernoksider, lantan, neodymium, praseodymium og magnesium. Slike ildstål brukes blant annet som «ildbronse» i lightere, og produserer gnister med temperaturer helt opp til 1650 °C, mye varmere enn det som er mulig med tradisjonelle ildstål.[4]
Utdypende artikkel: Tennstål
Bruk[rediger | rediger kilde]
Flint og stål[rediger | rediger kilde]
Helt siden ildstålet ble funnet opp har hovedanvendelsen vært til fyrtøy, der den ene bestandelen var selve ildstålet og de andre en skarp egg av et enda hardere materiale, vanligvis flint. Ilstålet ble «slått» (skrapt) mot flinten slik at flinten skrapte spon av ildstålet som selvantente av friksjonsvarmen. Flint og stål var i alminnelig bruk fram til det ble avløst av fyrstikker på midten av 1800-tallet.[5]
Utdypende artikkel: Fyrtøy
Våpen[rediger | rediger kilde]
Skytevåpen drevet med krutt trenger en eller annen form for antenningsmekanisme. Tidlige kruttvåpen ble avfyrt med lunte. Tidlige forsøk på å lage en mekanisk form for antenning resulterte i hjullåsen, der gnistkilden var pyritt. Med oppfinnelsen av snapplåsen på 1600-tallet ble ildstål, i våpen gjerne kalt fengstål, for første gang integrert i våpenlåsen. Det var imidlertid først med flintlåsen at en virkelig kombinasjon av flint og fengstål ble utformet som en effektiv tennmekanisme. Denne formen for tennmekanisme ble brukt på alt fra små pistoler til kanoner helt til mekanismen ble avløst av perkusjonslås på 1830- og 40-tallet, der ildkilden var knallkvikksølv.[6]
Utdypende artikkel: Flintlås
Lightere[rediger | rediger kilde]
De første lighterne var laget av modifiserte flintlåspistoler, men med oppfinnelsen av auermetall på begynnelsen av 1900-tallet ble konvensjonelle lightere mulig. I slike lightere blir gnisten produsert av en liten stift av auermetall (ofte feilaktig omtalt som «flint») som blir skrapt mot et herdet tennhjul av stål.[7] I utgangspunktet antente gnisten en veke med nafta, men er i dag gjerne drevet med butan, selv om tradisjonelle lightere som Zippo-lightere fortsatt bruker nafta.[8]
Utdypende artikkel: Lighter
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Henderson], Vittorio Cacciandra, Alessandro Cesati ; [translation, David (1996). Fire steels. Torino: U. Allemandi. ISBN 978-8842206873.
- ^ «Materials and Heat Treatment for Fire Strikers». Blacksmithing at French Creek Valley Forge. Pete & Sheran's French Creek Valley Activities. 2012. Besøkt 23. april 2013.
- ^ «Erfindungen rund um die Gasbeleuchtung». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 23. april 2013.
- ^ Cerium flint rod product description Arkivert 24. oktober 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Findlay, A. (1920). Chemistry in the Service of Man. London: Longmans, Green & Co. s. 28.
- ^ C. Blair (red.) (1983). Pollard's History of firearms (1st American ed. utg.). New York: Macmillan. ISBN 0025976303.
- ^ «Dutch Ronson Collector's Club, "History of the Ronson Lighter"». Finepipes.com. Arkivert fra originalen 26. juli 2010. Besøkt 21. mai 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juli 2010. Besøkt 23. april 2013.
- ^ «The Early History of Zippo: The Birth of the Zippo Lighter». Lightermall.com. Arkivert fra originalen 17. september 2017. Besøkt 21. mai 2010.