Karbohydrat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Laktose er et disakkarid som vi kan finne i melk. Det består hovedsakelig av et β-D-galaktose-molekyl og et β-D-glukosemolekyl, som er bundet sammen med en β1-4 glykosebinding.

Karbohydrater, (dansk: kulhydrater, svensk: kolhydrater) også kalt kol-/kullhydrater eller sakkarider, er energirike organiske molekyler som brukes som energikilde og lager i alle levende bioorganismer, og dessuten inngår som strukturelementer i celleveggene til bakterier, planter og trær, og i bindevev hos dyr. Karbohydrater er de aller vanligste biomolekylene på jorden. Karbohydrater ble tidligere kalt kullhydrater og er en felles betegnelse på sukkerarter og molekyler av lignende oppbygging.

Innhold

[rediger] Oppbygging

Rene karbohydrater er bygget opp av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen, oftest i forholdet 1:2:1 med den generelle formelen [C(H2O)]x. Kjemisk sett er karbohydrater polyhydroksialdehyder og -ketoner, det vil si aldehyder og ketoner med mange hydroksylgrupper i seg.

Mange karbohydrater er tilsynelatende sykliske etere, mer korrekt sykliske hemiacetaler, idet ketogruppene og hydroksylgruppene danner intramolekylære bindinger. Karbohydrater kan også danne større molekyler ved at de binder seg til hverandre gjennom såkalte sakkaridbindinger. Sakkarider inndeles i oligosakkarider med noen få byggesteiner, og polysakkarider med mange byggesteiner. Oligosakkaridene kan videre inndeles i mono-, di- og tri-sakkarider osv.

[rediger] Enkle sukkerarter

D-glukose er en aldohexose med formelen (C·H2O)6. De røde atomene viser aldehyd-gruppen, og de blå atomene viser asymmetrisk senter lengst fra aldehyden; fordi dette -OH-et er på den høyre siden av Fischer projeksjon, er dette et D-sukker.

De enkleste karbohydratene kalles monosakkarider eller enkle sukkerarter og har 3 til 7 karbonatomer per molekyl. De mest betydningsfulle er glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker) og galaktose.

[rediger] Sammensatte sukkerarter

Polysakkarider og disakkarider kalles i et samlebegrep gjerne sammensatte sukkerarter, fordi de består av flere enn ett sukkermolekyl. Disakkarider er den enkleste av disse, og er sammensatt to enkle molekyler (eksempelvis glukose og fruktose). Sukrose (rørsukker) og er et eksempel på disakkarid.

Polysakkarider er en sukkerpolymer som består av langkjedete molekyler, satt sammen av mange molekyler. Slike sakkarider er ikke like søte som mono- og disakkarider, men desto viktigere for kroppen. Eksempler på polysakkarider stivelse og cellulose.

[rediger] Næringsverdi

Karbohydrater inngår som en av tre hovedgrupper med næringsstoffer i mat, ved siden av fett og proteiner, som gir energi til forbrenning. Det er således viktig for alle kroppens celler, og en viktig del av cellens signal- og gjenkjennelsessystem. Karbohydrater, som finnes i matvarer som korn, grønnsaker, frukt og bær, melkeprodukter og honning, forsyner kroppen enten direkte eller indirekte med glukose, som er den sukkerartene cellene kan nyttiggjøre seg til energiformål. Det er ikke nødvendig å tilføre karbohydrater, som i motsetning til protein og fett (essensielle fettsyrer) ikke er essensielle. Imidlertid kan det være gunstig å innta nok karbohydrater kroppens behov, som for en voksen person er på ca. 30-40 g glukose per dag.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker


biokjemistubbDenne biokjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk