Karbohydrat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Laktose er et disakkarid som vi kan finne i melk. Det består hovedsakelig av et β-D-galaktose-molekyl og et β-D-glukosemolekyl, som er bundet sammen med en β1-4 glykosebinding.

Karbohydrater, (dansk: kulhydrater, svensk: kolhydrater) også kalt kol-/kullhydrater eller sakkarider, er energirike organiske molekyler som brukes som energikilde og lager i alle levende bioorganismer, og dessuten inngår som strukturelementer i celleveggene til bakterier, planter og trær, og i bindevev hos dyr. Karbohydrater er de aller vanligste biomolekylene på jorden. Karbohydrater ble tidligere kalt kullhydrater og er en felles betegnelse på sukkerarter og molekyler av lignende oppbygging.

Oppbygging[rediger | rediger kilde]

Rene karbohydrater er bygget opp av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen, med den generelle formelen [C(H2O)]x. Kjemisk sett er karbohydrater polyhydroksialdehyder og -ketoner, det vil si aldehyder og ketoner med mange hydroksylgrupper i seg.

Mange karbohydrater er tilsynelatende sykliske etere, mer korrekt sykliske hemiacetaler, idet ketogruppene og hydroksylgruppene danner intramolekylære bindinger. Karbohydrater kan også danne større molekyler ved at de binder seg til hverandre gjennom såkalte sakkaridbindinger. Sakkarider inndeles i oligosakkarider med noen få byggesteiner, og polysakkarider med mange byggesteiner. Oligosakkaridene kan videre inndeles i mono-, di- og tri-sakkarider osv.

Enkle sukkerarter[rediger | rediger kilde]

D-glukose er en aldohexose med formelen (C·H2O)6. De røde atomene viser aldehyd-gruppen, og de blå atomene viser asymmetrisk senter lengst fra aldehyden; fordi dette -OH-et er på den høyre siden av Fischer projeksjon, er dette et D-sukker.

De enkleste karbohydratene kalles monosakkarider eller enkle sukkerarter og har 3 til 7 karbonatomer per molekyl. De mest betydningsfulle er glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker) og galaktose.

Sammensatte sukkerarter[rediger | rediger kilde]

Polysakkarider og disakkarider kalles i et samlebegrep gjerne sammensatte sukkerarter, fordi de består av flere enn ett sukkermolekyl. Disakkarider er den enkleste av disse, og er sammensatt to enkle molekyler (eksempelvis glukose og fruktose). Sukrose (rørsukker) og Maltose (maltsukker) er eksempler på disakkarider.

Polysakkarider er en sukkerpolymer som består av langkjedete molekyler, satt sammen av mange molekyler. Slike sakkarider er ikke like søte som mono- og disakkarider, men desto viktigere for kroppen. Stivelse og cellulose er eksempler på polysakkarider.

Næringsverdi[rediger | rediger kilde]

Karbohydrater inngår som en av tre hovedgrupper med næringsstoffer i mat, ved siden av fett og proteiner, som gir energi til forbrenning. Det er således viktig for alle kroppens celler, og en viktig del av cellens signal- og gjenkjennelsessystem. Karbohydrater, som finnes i matvarer som korn, grønnsaker, frukt og bær, melkeprodukter og honning, forsyner kroppen enten direkte eller indirekte med glukose, som er den sukkerartene cellene kan nyttiggjøre seg til energiformål. Karbohydrater er ikke essensielle næringsstoffer, i motsetning til protein og fett (essensielle energikilder). Imidlertid kan det være gunstig å innta nok karbohydrater til å dekke kroppens behov, som for en voksen person er på ca. 30-40 g glukose per dag.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


biokjemistubbDenne biokjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.