Brannvesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brannmenn i Malaysia på brannøvelse med røykdykkingsutstyr.
Brannmenn på redningsoppdrag ved trafikkulykke i Belgia.
Brannvesen i Police, Polen

Brannvesen er et samfunnsorgan som skal beskytte liv og eiendom mot brann. Brannvesenet i Norge er organisert på kommunalt nivå og styres etter forskrifter som blir gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). En rekke kommuner har felles interkommunale brannvesen.

Brannvesenets oppgaver inkluderer men er ikke begrenset til:

• Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak

• Gjennomføre brannforebyggende tiltak

• Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med farlig gods

• Utføre bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs og krisesituasjoner

• Være innsatsstyrke ved brann

• Innsats ved andre akutte ulykkessituasjoner basert på risiko -og sårbarhetsanalyser

• Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg

• Etter anmodning yte bistand ved brann og ulykkessituasjoner til sjøs

• Utføre andre oppgaver som legges til brannvesenet

Nærmere om brannvesenet i Norge[rediger | rediger kilde]

Brannvesenet er en vesentlig ressurs på samfunnssikkerhetsområdet. Et velfungerende brannvesen er av grunnleggende betydning for samfunnets evne til å kunne håndtere også ekstraordinære hendelser. I henhold til lov 14. juni 2002 nr. 20 om brann- og eksplosjonsvern skal kommunen sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Brannvesenet har lokal tilhørighet, utøver hurtig effektiv teknisk innsats, og er den viktigste tekniske førstelinjeinnsatsen i redningstjenesten. Brannvesenets oppgaver følger av loven og av lokale eller regionale risiko- og sårbarhetsanalyser. Innsats kan eksempelvis være rettet mot brannslokking, redningsdykking, utslipp av kjemikalier, frigjøring av omkomne eller skadde, livreddende førstehjelp, tauredning og sikring av et ulykkessted. Brannvesenet øver regelmessig på de situasjoner det kan bli stilt overfor.

Kommunene skal dokumentere at plikten til etablering og drift av et brannvesen er oppfylt. Dokumentasjonen, inkludert risiko- og sårbarhetsanalyse, skal sendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som etter brann- og eksplosjonsvernloven er sentral tilsynsmyndighet. Brann- og eksplosjonsvernloven regulerer brannvesenets forebyggende og beredskapsmessige oppgaver både i fredstid, krise- og krigssituasjoner. Brannsjefen er gitt vide fullmakter ved brann og andre ulykkessituasjoner, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 12. Det er tjenesteplikt i brannvesenet, og kommunen kan i særskilte tilfeller pålegge enhver person bosatt i kommunen å gjøre tjenesteplikt i brannvesenet dersom det er nødvendig.

DSB er pålagt å samarbeide Kommunen er av DSB pålagt å samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver inkludert felles nødalarmeringssentral. Hensikten er å utnytte de samlede ressurser i en region best mulig. En kommune er pliktig, så langt egen beredskap tillater, til å hjelpe enn annen kommune ved hendelser når anmodning om bistand fremsettes. Det er i underkant av 380 brannvesen med cirka 3400 heltidsansatte og cirka 9800 deltidsansatte. Antallet brannvesen er synkende som følge av økt interkommunalt samarbeid. Dette fører også til at antallet heltidsansatte i brannvesenet øker, mens antallet deltidsansatte reduseres.

Nødetatenes (brann, helse, politi) fagansvar, beredskapsplanlegging og samtrening gjør redningsinnsatsen oppgavebasert og mobil. Sivilforsvaret bistår etter anmodning nødetatene med personell og utstyr når langvarige innsatser krever ressursmessig volum og utholdenhet, eller spesialkompetanse/utstyr, for eksempel sivilforsvarets mobile renseenheter.

Den nye loven i 1993 pålegger landets brannvesen på generelt grunnlag å yte bistand ved branner og andre ulykkessituasjoner i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. Plikten til å bistå ble lovregulert som følge av brannen i passasjerskipet Scandinavian Star i 1990. Denne plikten er videreført i gjeldende brann- og eksplosjonsvernlov, og brannvesenet skal etter anmodning yte innsats i brann- og andre ulykkessituasjoner i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. Innsatsplikten er generell og gjelder alle kommuner med kysttilhørighet. Kommunene Larvik, Oslo, Stavanger, Bergen, Ålesund, Bodø og Tromsø har utdannet såkalte spesialstyrker (redningsinnsats til sjøs) som har kompetanse til å bli satt ombord på fartøy som er i brann og hvor det er fare for liv og helse og mot miljø.

Skogbrann i en nasjonalpark i Montana i USA i august 2000

Skogbrannbekjempelse er en del av brannvesenets oppgaver, og håndteres i første rekke av brannvesenets etablerte beredskap. I enkelte tilfeller får skogbranner et vesentlig større omfang enn hva den alminnelige beredskapen kan håndtere. I områder med skogbrannrisiko er det derfor forskriftskrav til at brannsjefen i samråd med lokale skogbruksmyndigheter skal sørge for organisering og øving av skogbrannstyrker. Innsats ved skogbranner kjennetegnes ofte av at det er behov for mye personell og utstyr, og derfor er det også godt samarbeid mellom brannvesenet og Sivilforsvaret på dette området. I enkelte områder kan brannvesenet kalle inn assistanse fra det lokale Røde Kors Hjelpekorpset ved store eller langvarige skogbranner. Antall skogbranner varierer fra år til år. I 2005 rykket brannvesenet ut til 122 skogbranner der totalt 3456 dekar, hvorav 932 dekar produktiv skog, brant opp. Ikke siden 1997 har et så stort areal gått med i skogbrann.

DSB har avtale om og leie av helikopter til å assistere brannvesenet med skogbrannslokking. Statens skogbrannhelikopter har fra 2004 base på Torp flyplass ved Sandefjord. Helikopteret skal ikke brukes som primærinnsats, men ved store eller vanskelige branner kan brannvesenet be om assistanse fra helikopteret. Henvendelsen gjøres via Hovedredningssentralen for Sør-Norge (HRS-S) på Sola. Helikopteret er normalt i beredskap i perioden 15. april til 15. august.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utviklet en desentralisert yrkesutdanning for brannkonstabler og befalsutdanning for deltidsbrannvesenet. Utdanningen er hjemlet i "Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen" og skal være gjennomført innen 2012.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:firefighters – bilder, video eller lyd
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.