Henrik VI av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henrik VI
Keiser av det tysk-romerske rike
Henrik VI av Det tysk-romerske rike
Navn: Tysk-romersk keiser, konge av romerne, Burgund, og Sicilia; hertug av Schwaben
Regjeringstid: 18. juni 1155-10. juni 1190
Født: 1165, Nijmegen
Død: 28. september 1197, Messina
Foreldre: Fredrik I Barbarossa
og Beatrix av Burgund
Ektefelle: Constance av Sicilia
Barn:

Henrik VI av Det tysk-romerske rike (november 116528. september 1197) var konge av Tyskland fra 1190 til 1197, tysk-romersk keiser fra 1191 til 1197 og konge av Sicilia fra 1194 til 1197. Ved et tidspunkt var han uten tvil den mektigste monarken i hele Europa.

Tidlig år[rediger | rediger kilde]

Henrik var født i Nijmegen som sønn av keiser Fredrik I Barbarossa og Beatrix av Burgund, og ble kronet som konge av romerne i Bamberg i juni 1169 da han var fire år gammel. Etter å ha tatt tøylene på riket fra sin far, som dro på korstog, i 11891190 slo han ned et opprør av Henrik Løve, tidligere hertug av Sachsen og Bayern, og en slektning av Fredrik.

Constance av Sicilia ble trolovet til Henrik i 1184. Constance var enearving av Vilhelm II av Sicilia, og etter at Vilhelm døde i november 1189 hadde Henrik muligheten å legge kongeriket Sicilia til keiserdømmet da hans far døde da han krysset elven Göksu i Tyrkia den 10. juni 1190.

Kronet som tysk-romersk keiser[rediger | rediger kilde]

I april 1191 ble Henrik og Constance kronet som keiser og keiserinne av pave Celestin III i Roma. Kronen til kongeriket Cicilia var derimot vanskeligere å skaffe seg da baronene i sørlige Italia hadde valgt et barnebarn av Roger II som deres konge: Tancred, greve av Lecce. Henrik begynte arbeidet med å beleire Napoli, men ble nødt til å reise tilbake til Tyskland da Henrik Løve på nytt hadde gjort opprør samtidig som hæren var blitt rammet av en epidemi. Constance, som ble igjen i palasset ved Salerno, ble forrådt av lokalbefolkningen som overleverte henne til Tancred, og hun ble kun løslatt da pave Celestin III grep inn. Til gjengjeld måtte paven godkjenne Tancred som konge av Sicilia. Henrik fikk derimot et godt kort på hånden da hertug Leopold V av Østerrike overrakte ham sin fange, kong Rikard I av England, som han lot sitte i festningen Trifels. Han overså bannlysningen fra pave Celestin III for at han hadde fengslet en korsfarer og greide å presse en engelsk løsesum på 150 000 sølvmark, en enorm pengesum den gangen, og med denne summen kunne han sette sammen en mektig hær for å erobre sørlige Italia.

Henrik og Constance av Sicilia, Liber ad honorem Augusti av Petrus av Ebulo, 1196

Henrik ble gitt fri adgang til nordlige Italia ved å signere en avtale med de italienske kommunene i januar 1194. I april nådde han også en avtale med Henrik Løve. I februar døde Tancred og etterlot som sin arving en ung gutt, Vilhelm III av Sicilia. Han møtte liten motstand og gikk inn i Palermo, hovedstad i kongedømmet Sicilia, den 20. november, og ble kronet den 25. desember. Etter sigende skal han ha fått den unge Vilhelm blindet og kastrert mens mange sicilianske adelige ble brent levende. En del derimot, som den siciliansk-greske Eugenius Amiratus av Palermo, tok overgangen til det nye styret med letthet.

Ved et tidspunkt var Henrik den mektigste monarken i Middelhavet og i Europa ettersom kongedømmet Sicilia var blitt lagt til hans personlige besittelse, uten parallell i Europa. Henrik følte seg sterk nok til å sende tilbake skipene fra Pisa og Genova uten å gi deres regjering, som han hadde lovet, konsesjoner i sørlige Italia, og han mottok faktisk tributt fra Østromerriket. I 1194 ble hans sønn Fredrik, den framtidige keiser og konge av Sicilia, født. Henrik sikret sin posisjon i Italia ved å utnevne sin venn Konrad av Urslingen som hertug av Spoleto og ga den italienske regionen Marche til Markward von Annweiler.

Hans neste mål var å gjøre den keiserlige krone arvelig. Ved riksdagen i Würzburg som ble holdt i april 1196 greide han å overbevise majoriteten av prinsene til å stemme for hans forslag, men i den påfølgende riksdagen i Erfurt i oktober 1196 klarte han ikke å oppnå det samme resultatet.

Død[rediger | rediger kilde]

Henriks grav i katedralen i Palermo.

I 1197 utløste det tyranniske styret til den utenlandske kongen av Italia et opprør, særlig i den sørlige delen hvor en stor andel av befolkningen besto av arabere og som Henriks tyske soldater undertrykte uten nåde. Det samme året som Henrik forberedte et korstog, men den 28. september døde han av malaria i byen Messina.[1]

Hans sønn Fredrik II arvet både det tysk-romerske riket og kongedømmet Sicilia.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Henrik behersket latin flytende og i henhold til den franske krønikeskriveren Alberic eller Aubry de Trois-Fontaines «utmerket han seg med kunnskapens gaver, tvinnet i talekunstens blomster, og var lærd i romersk og kirkelov». Han støttet poeter og poesi, og det er bortimot helt sikker at han selv komponerte sangen «Kaiser Heinrich», nå blant manuskriptene med Weingartensangene.

I henhold til hans rank og med den keiserlige ørn, riksregalier, og en skriftrull, er han først og fremst avbildet i det berømte Codex Manesse, et manuskript fra 1300-tallet som viser 140 aktverdige poeter (se Minnesang), og minst tre dikt er tilskrevet den unge og romantiske Henrik VI. I ett av disse beskriver han en romanse som får ham til å glemme all sin jordiske makt, og hverken rikdom eller kongelig verdighet kan veie opp for hans lengsel for denne dame: «ê ich mich ir verzige, ich verzige mich ê der krône» – «før jeg oppgir henne, vil jeg heller oppgi kronen».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I 1197, selv om «det godt forberedte korstoget til keiser Henrik VI hadde som mål å erobre Det hellige land, var hensikten også å oppnå det gamle må til normanniske politikken i øst: erobringen av det bysantinske riket». Se Hilgemann, Werner & Kinder, Hermann: The Anchor Atlas of World History, bind I: From the Stone Age to the Eve of the French Revolution, oversatt av Ernest A. Menze (New York: Anchor Books, Doubleday, 1974), 153; «Henrik presset territorale og politiske krav mot Konstantinopel, krevde områder som normannerne hadde hatt i 1185 og benyttet seg av en fjern familieforbindelse for å opptre som hevner av den avsatte keiser Isak II. (...) Selv pave Innocent III var skremt av den tyske keiserens krav på verdensherredømme. Slik som hendelsene utspilte seg, derimot, døde Henrik brått i 1197 før han kunne utføre sine planer for å ekspandere østover.» Se Gregory, Timothy E.: A History of Byzantium (Malden: Blackwell Publishing, 2005), 273.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Keiser Henrik VI – bilder, video eller lyd
  • Alberic av Troisfontaines (Aubry de Trois-Fontaines): Chronicon
  • David Abulafia: Frederick II


Forgjenger:
 Vilhelm III 
Konge av Sicilia de jure uxoris
Etterfølger:
 Fredrik II 
Forgjenger:
 Fredrik I 
Tysk-romersk keiser
Etterfølger:
 Otto IV