Republikken Pisa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Italia og Republikken Pisa på slutten av 900-tallet.

Republikken Pisa var en de facto selvstendig stat rundt byen Pisa i Toscana på 900- og 1000-tallet. Han var lenge det mektigste handelssenteret i Middelhavet før Republikken Genova etter hvert tok over denne rollen. Pisas ble på 1000-tallet en viktig sjøfartsmakt. Den ble en av de fire maritime republikkene i Italia. De andre var Genova, Amalfi og Venezia.

Veien til toppen[rediger | rediger kilde]

På 900- og 1000-tallet var Pisa et svært viktig handelssentrum og kontrollerte en stor handelsflåten og orlogsflåte i Middelhavet. Republikken utvidet i 1005 områdene sine med å plyndre Reggio Calabria i Sør-Italia.

Pisa var i stadig konflikt med sarasenere, som hadde baser på Sardinia og Korsika, om makta i Middelhavet. I 1017 ble Sardinia erobret, i en allianse med Genova. Seieren gav Pisa overmakten i Tyrrenhavet. Da piserne etter hvert kastet genoveserne ut av Sardinia, kom de i konflikt med hverandre og de ble erkerivaler.

Mellom 1030 og 1035 erobret Pisa flere byer på Sicilia, i tillegg til Kartago i Nord-Afrika. I 1051-1052 erobret admiral Jacopo Ciurini Korsika og Genova følte seg krenket. I 1063 støtta Pisa normanneren Roger med å erobre Sicilia.