Niketas Khoniates

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Niketas Khoniates, illustrasjon i et manuskript fra middelalderen.

Niketas Khoniates (gresk: Νικήτας Χωνιάτης; født ca. 1155 – død 1215 eller 1216), stundom kalt for Akominatos (Ακομινάτος), var en bysantinsk-gresk historiker som hans bror Mikhael Khoniates, som han fulgte fra deres fødested Kolossai (senere Khonai eller Chonæ), en by i Frygia, og til Konstantinopel.

Liv og verker[rediger | rediger kilde]

Niketas Khoniates ble født av velstående foreldre rundt eller en gang etter 1150 i byen Khonai i den bysantinske provinsen Frygia. Niketas, biskopen av Khonai, døpte og ga barnet navn. Senere ble han kalt for «Khoniates» etter hans fødested. Da han var ni år gammel sendte hans far ham til Konstantinopel sammen med hans bror for å få en utdannelse. Niketas’ eldre bror hadde en stor innflytelse på hans første år av hans liv.

Han begynte først en karriere som politiker og hadde flere utnevnelser under keiserne fra Huset Angelos, blant hans posisjoner var som storkansler (storlogothet) og han var guvernør av Filippopolis i en kritisk tid. Etter at Konstantinopel ble erobret og plyndret under det fjerde korstoget i 1204 flyktet han til Nikea (i dag kalles den for Iznik) hvor han bodde ved hoffet til Keiserriket Nikea og keiser Theodor I Lascaris. Her henga han seg til litteraturen. Han døde en gang rundt 1215 eller 1216. Hans viktigste verk var hans Historie som besto av hele 21 bind og dekket perioden 1118 til 1207.

Til tross for dens blomstrende, overlessete og retoriske stil er den av betydelig verdi som en nedtegnelse av hendelser fra hele keiserdømmet som han enten var et øyevitne til eller hadde hørt om, men han må balanseres opp mot en annen gresk samtidshistoriker, Johannes Kinnamos. Den viktigste delen er beskrivelsen av erobringen av Konstantinopel som med fordel kan leses opp mot Geoffroi de Villehardouins og Paolo Rannusios verker om det samme emne. Den lille avhandlingen Om statuer ødelagt av latinerne (muligens endret av en senere skribent) er av særlig interesse for arkeologien. Hans dogmatiske verk Thesaurus Orthodoxae Fidei, som selv om det er fullstendig bevart i manuskriptform har bare blitt utgitt i deler. Det er en av de viktigste autoriteter om kjetteri og kjetterske forfattere på 1100-tallet.

Niketas i fiksjonen[rediger | rediger kilde]

Umberto Ecos roman Baudolino er delvis plassert i Konstantinopel under erobringen. Den fiktive helten Baudolino er en venn og fortrolig av Niketas Khoniates. I løpet av romanen, som er en historisk fiksjon, blir ikke Niketas omtalt på mest flatterende måte, men han forteller sin livshistorie til Baudolino som selv opplever en merkelig samtid med store omveltninger.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brand, Charles M.: Byzantium Confronts the West, 1968 (ISBN 0-7512-0053-0).
  • Choniates, Nicetas: The Sack of Constantinople, Konstantinopels plyndring
  • Choniates, Nicetas: Excerpt from the Historia, utdrag fra Historie
  • Harris, Jonathan: 'Distortion, divine providence and genre in Nicetas Choniates' account of the collapse of Byzantium 1180-1204', Journal of Medieval History, vol. 16 (2000) 19-31
  • Magoulias, Harry J. (overs.): O City of Byzantium, Annals of Niketas Choniates, 1984 (ISBN 0-8143-1764-2).
  • Nicetae Choniatae Historia, red. Jan Louis van Dieten, Berlin, 1975.
  • Niketas Khoniates’ Historie, Hieronymus Wolf, 1557

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]