Otto IV av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Otto IV

Otto IV av Braunschweig (født 1175/1176 i Braunschweig, død 19. mai 1218 i Harzburg), tysk konge 1208, kronet til tysk-romersk keiser i 1209. Han var sønn av Henrik Løve og Mathilde (1174–1218), datter av Henrik II av England.

I 1180 gikk en del av hans fars welfiske allodialjord (odelsjord) over til ham, og han fikk således navnet Otto av Braunschweig. Fra barnsben ble han oppdradd av sin morbror Rikard Løvehjerte i det engelske hoff i en ren fransk stil. Av natur var han ukultivert og hissig, modig og dumdristig.

Med støtte av England og av paven ble han da, som nevnt, valgt til konge av Tyskland i 1208, og ble kronet i Aachen av erkebiskopen av Köln.

I den krigen som oppstod mot hans rivaler, blant andre Fredrik II av Hohenstaufen, Henrik IVs sønn, tapte Otto, selv om han ble støttet av England, Danmark og paven, og måtte allerede i i 1206 flykte til England. Da imidlertid Fredrik ble myrdet i 1208, ble Otto kronet til tysk-romersk keiser av paven.

Men like etter pådrog Otto seg pavens misnøye og ble i november 1210 lyst i bann. I stedet anerkjente paven hans motkonge Fredrik II av Hohenstaufen. Dermed mistet Otto hele Sør-Tyskland. Han ble overvunnet av franskmennene ved Bouvines og trakk seg tilbake til Braunschweig, men fortsatte kampen mot franskmennene til sin død.