Weingarten kloster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Weingarten kloster

Weingarten kloster er et benediktinerabbedi i den baden-württembergiske kommunen Weingarten ikke langt fra Ravensburg i det sørlige Tyskland. Det var welfenes huskloster og fra 1274 til 1803 et velstående rikskloster.

Klosteret ble stiftet i 1056 av hertug Welf I av Bayern og tjente i flere generasjoner som gravkirke for welfene. I middelalderen var munkene fra Weingarten videns kjent for deres kunstferdige bokmaleri.

Weingarten, som fra 1247 var riksumiddelbar, var et av Sør-Tysklands rikeste klostre. Dens besittelser strekte seg fra Allgäu til Bodensee og omfattet bl.a. mange vingårder (Wein-garten = «vin-hage»). Totalt hersket abbeden av Weingarten over et areal på 306 km² og med til dels over 10 000 innbyggere.

De romanske kirkebygningene fra 1100-tallet ble revet i 1715 og på 1720-tallet erstattet med en stor kirke i barokkstil. Denne er med 102 m Tysklands lengste barokkirke. 1956 fikk kirken lov av paven til å bruke æresbetegnelsen basilika.

Klosteret ble sekularisert i 1803 og tilfalt først fyrstehuset Nassau og fra 1806 Württemberg, som bl.a. brukte bygningene som kaserner. 1922 ble klosteret gjenåpnet gjennom benediktinermunker fra Beuron erkeabbedi.

Koordinater: 47°48′33″N 9°38′41″Ø