Ragnvald Orknøyjarl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
St. Ragnvald Orkenøyjarl
Jarl
St. Ragnvald Orkenøyjarl
Født Ca. 1100
usikkert[1]
Død 20. august 1158
Caithness i Skottland
Saligkåret -
Helligkåret skal ha blitt kanonisert av pave Celestin III (1191-98), uten at det er bevist
Anerkjent av Den katolske kirke
Festdag 21. august (i Norden)
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen -
I kunsten -

Ragnvald Orknøyjarl (Ragnvald Kale Kolsson) (født ca. 1100, død 20. august 1158) var nevø av Magnus Orknøyjarl.[2] Moren var Gunhild, Magnus' søster, som ble giftet bort til Kol Kalesson, lendmann på Agder.[2] Ragnvald het opprinnelig Kale, men tok navnet Ragnvald etter Ragnvald Bruseson, Olav den helliges fostersønn fra Orknøyene. Flere granskere, gjerne med noe lokal tilknytting, har forsøkt å finne sikker informasjon om Ragnvalds opphav, uten å kunne bevise hypoteser om konkrete opphavssteder. Både Fjære i Grimstad[3] og Huseby på Lista[4] er nevnt som hans fødested. Orknøyingenes saga opplyser bare at Ragnvald stammet fra Agder. Den katolske kirkes biografi om Ragnvald oppgir fødestedet til Jæren.[5]

Sigurd Jorsalfare utnevnte ham i 1129 til jarl over halve Orknøyene og Hjaltland (Shetland). Hans tremenning Pål Håkonsson hadde imidlertid gjort seg selv til enehersker over øyene og nektet å avstå en del til Ragnvald. Ragnvald ble værende i Norge i Harald Gilles tjeneste, og gjorde et mislykket forsøk på å få kontrollen over Orknøyene i 1135, etter at Harald var blitt enekonge i Norge.[2] I 1136 lyktes han imidlertid med å få Pål fanget og drept, og ble etter det hyllet som enejarl.[2] Harald Maddadsson, søstersønn av Pål jarl ble i 1138 utnevnt til medjarl, med Ragnvald som formynder.[2] I 1137 startet han byggingen av St. Magnuskatedralen i Kirkwall, til ære for onkelen som hadde lidd martyrdøden i 1115. Han var også forfatter; sammen med islendingen Hall Thorarinsson skrev han Háttalykill om heltesagn og Norges kongehistorie[2].

Ragnvald dro sammen med biskop Vilhelm den gamle, Erling Skakke og andre på korstog i årene 11511155. Da han kom tilbake til Orknøyene hadde det i hans fravær oppstått en maktstrid, og han ble myrdet av slektninger avført av Harald Maddadssons fosterfar Torbjørn Klerk i Caithness i Skottland.[2]

Etter Ragnvalds død oppsto det et ry om hellighet, og det ble meldt om mirakler ved hans grav i St. Magnuskatedralen. På initiativ av biskop Bjarne Kolbeinsson skal Ragnvald ha blitt kanonisert av pave Celestin III (11911198), uten at det er bevist. Dersom dette er korrekt er han den eneste i den norske katolske kirke som oppnådde helgenstatus på en slik måte.[5] I Orknøsaga nevnes jærtegn og at "biskop Bjarne med pavens tillatelse lod hans hellige levninger optage"[6].

Man fant under restaureringsarbeider i katedralen i 1919 to skjeletter som var innmurt i pilarene i koret. Det regnes som sannsynlig at det dreier seg om relikviene etter Magnus og Ragnvald.[2]

Hans minnedag kan i Norden markeres på 21. august; noen eldre kilder oppgir at han ble feiret på dødsdagen 20. august.[5]

Ragnvald etterlot seg et barn, datteren Ingegerd,[2] som ble gift med Eirik Stagbrell, en høvding fra Orknøyene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Svært omdiskutert. Både Koll på Jæren, Fjære i Grimstad og Huseby på Lista nevnes.
  2. ^ a b c d e f g h i Norsk biografisk leksikon Ragnvald Kolsson– utdypning (NBL-artikkel)
  3. ^ Aalholm, Olav Anton: "Om Bringsverd" i Aust-Agder Arv 1979-1980, "Omkring Aust-Agders lendmannsætter" i Agder historielag årsskrift nr.58, 1981.
  4. ^ Løvhaug, Per (2011): Ragnvald den hellige. Fortellingen om Lista-gutten som ble jarl og helgen. Commentum forlag
  5. ^ a b c Katolsk.no Den hellige Ragnvald Orknøyjarl (~1100-1158)
  6. ^ Orknøboernes saga (Ægidiu) Kapitel 104 [1]