Fiskeørn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fiskeørn
Fiskeørn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pandion haliaetus
L., 1758,
Pandionidae
Norsk(e) navn: fiskejo, fiskefalk, fiskeørn, jo
Hører til: fiskeørnfamilien,
rovfugler,
moderne fugler
Habitat: ved kysten
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Fiskeørn
Utbredelsesområde
Underarter:

Fiskeørn (Pandion haliaetus) er eneste art i fiskeørnfamilien (Pandionidae). Den er også kjent som fiskejo, fiskefalk og jo. Det er en stor rovfugl og en trekkfugl. Arten ble totalfredet i Norge i 1962.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Fiskeørnen er 55–60 cm lang, og veier 1100–2200 gram. Vingespennet er på 145–170 cm. Vingene har mørke flekker under vingeknoklene. Den flyr med tydelig knekk på vingene. Gjennom de gule øynene går en svart stripe.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Fiskeørnen hekker i alle verdensdeler, bortsett fra Antarktis og Sør-Amerika. Det er fire anerkjente underarter. Stamformen (P. h. haliaetus) hekker i deler av Europa og Sibir. P. h. carolinensis hekker i Nord-Amerika og deler av Karibia. P. h. cristatus hekker i kyststrøk i Australia og det sørlige Asia. P. h. ridgwayi hekker i Karibien, fra Cuba og Bahamas til det sørøstre Mexico og Belize.[1]

I Norge hekker den først og fremst Østafjells, og i Finnmark. Over halvparten av den europeiske bestanden hekker i Sverige (cirka 2000 par) og Finland (cirka 1000 par).[2]

I 1930- og 1940-årene var den norske bestanden nesten borte. Den ble totalfredet i 1962 og i 1990 ble bestanden anslått til cirka 150–200 hekkende par i Norge.[3] Norske fugler trekker til Middelhavsområdet og tropisk Vest-Afrika.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Fiskeørna lever nesten utelukkende av fisk som den fanger på grunt vann, vesentlig karpefisker, gjedde og abbor med en vekt på 250–300 gram (opptil 1 kg er kjent). Arten jakter på 20–40 meters høyde og fanger fisk med klørne, etter er kort stup. Den stiller seg av og til på flaksende vinger mens den speider etter fisk.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Fiskeørnen bygger vanligvis kvistreir helt i toppen av en stor, glattstammet furu. Hunnen legger 2–4 hvite egg med rødbrune flekker. Rugetiden er 35–38 døgn. Ungene er flygedyktige etter 8–10 uker, i Sør-Norge rundt 25. juli, i Finnmark omkring 15. august. Den hekker helt nær vann.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Poole, A.F., Bierregaard, R.O. and Martell, M.S. (2002) Osprey (Pandion haliaetus), The Birds of North America Online. Cornell Lab of Ornithology, Ithaca.
  2. ^ Kroglund, R.T., Spidsø, T.K., Nicolaisen, P.I. og Hafstad, I. 2011. Bestandsutvikling for fiskeørn (Pandion haliaetus) i Nord-Trøndelag fra 2005 til 2010. HiNT-utredning XX: 1- 26.
  3. ^ Nordbakke, R. 1991. Fiskeørnen. – I Hogstad, O. (red). Norges dyr. Fuglene 1. Cappelens Forlag, Oslo. S. 238-244.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Pandion haliaetus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Pandion haliaetus – detaljert artsinformasjon


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.