Guantánamobukten fangeleir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fanger ved ankomst til Camp X-Ray januar 2002

Guantánamobukten fangeleir er USAs fangeleir på Guantanamo Bay Naval StationCuba.

Marinebasen har vært i drift siden 1902, men fangeleiren ble ikke opprettet før i 2002. Fangeleiren består av tre avdelinger: Camp Delta (som innbefatter Camp Echo), Camp Iguana og den nå stengte Camp X-Ray.

Fangeleiren holder mennesker tatt til fange under krigen mot terror, hvorav et mindretall mistenkes for å stå i ledetog med al Quaida.[1] Resten av fangene holdes på grunnlag av en rekke årsaker relatert til krigen, og en del holdes i påvente av flytting til et annet sted.

Fangene som har blitt bragt til Guantanamo har alle i utgangspunktet vært klassifisert som ulovlig fiendtlige kjempende (illegal enemy combattants.) Denne klassifiseringen gir dem ikke status som krigsfanger.[2][3]

Fra 2004 har dommer i amerikansk høyesterett tilkjennegitt fangene på Guantanamo rettigheter etter Genèvekonvensjonene,[4] og Bush-regjeringen opprettet derfor militære tribunaler, Combatant Status Review Tribunals, som har gjennomgått fangenes status. Disse tribunalene har imidlertid blitt kraftig kritisert, og det har også fremkommet beskyldninger fra juridiske eksperter om at tribunalene kun er dannet for å omgå loven.[2][5][6]

Fra 2004 har fangetallet på Guantánamo vært nedadgående mens antallet fanger i andre fangeleirer, som Bagram i Afghanistan, har gått tilsvarende mye opp.[7][8] Pul-e-Tsjarki-fengselet har fått overført 250 afghanske «Guantánamo-fanger», inntil september 2009 hevder Human Rights First-organisasjonen.[9]

I følge en rapport fra Amnesty International representerer disse likevel bare en liten del av USAs minst 70 000 fanger tatt under krigen mot terror.[3] Andre nevneverdige steder er Kandahar Air Base (Kandahar International Airport) i Afghanistan, Camp Bucca i Irak, samt et stort antall såkalte black sites, hemmelige internasjonale CIA-fengsler.[trenger referanse] Tusener av fanger holdes også av andre land på vegne av USA.[3]

Navn[rediger | rediger kilde]

Anlegget kalles ofte Guantanamo eller Gitmo (avledet fra forkortelsen GTMO).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Celle for fange som ikke viser vilje til samarbeid

Siden 2001 er basen blitt benyttet som leir for fanger pågrepet under krigen mot terrorisme. Den 20. januar 2002 publiseres bilder fra Camp X-Ray som opprører folk over hele verden, og fører til anklager om at USA benytter grove forhørsmetoder og tortur ved denne leiren. Amnesty International sier at forholdene i leirene faller langt under internasjonale - og amerikanske - minimums-standarder for behandling av fanger, og at fangene blir utsatt for tortur og mishandling.[10] FN sier i en uttalelse[11] at USAs behandling av fanger som er tatt i Afghanistan og brakt til Guantánamo bryter med folkeretten.

Siden januar 2002 har kun Den Internasjonale Røde Kors-komiteen fått lov til å besøke fangene og kartlegge forholdene der, gjengitt hos Amnesty.[12] For å få tilgang til leiren inngikk Røde Kors en avtale med USAs myndigheter om ikke å uttale seg offentlig om det de eventuelt avdekker av brudd på internasjonale konvensjoner for fangebehandling. Eventuelle brudd skulle kun rapporteres internt til USAs myndigheter. I 2003 brøt imidlertid lederen for Røde Kors' Washington-avdeling, Christophe Girod, denne avtalen, og gikk offentlig ut og kritiserte behandlingen av fangene.[3]

De fleste av de som sitter i fengsel på Guantánamo, er fengslet uten tiltale.[trenger referanse] På det meste i 2003 ble det holdt 680 fanger fra rundt 40 ulike land, inklusive ni personer fra Storbritannia. I en rapport fra desember 2006 rapporterte Global Security at det var 395 fanger på Guantanamo-basen.

Antall fanger per 13. september 2008 er ca. 280. Guanatanomobukten fangeleir har blant annet fanger fra Afghanistan og Irak. USA holder fangene uten lov og orden.[13]

Fangenes juridiske status[rediger | rediger kilde]

Ingen av fangene har vært gjenstand for rettsmøter, for å avgjøre om den enkelte fange bør få status som krigsfange.[trenger referanse] Og dermed har disse fangene blitt avskåret fra beskyttelse som krigsfanger får etter Genèvekonvensjonene.[2][3] I henhold til Genèvekonvensjonene har fanger rett til å få prøvet sin status som ulovlig fiendtlig kjempende for en rett som følger internasjonale standarder, og de skal ha rettighetene som følger med statusen krigsfange frem til de rettslig har fått fått prøvet om de er ulovlig fiendtlig kjempende.[2][3] Militære dommerpaneler (Combatant Status Review Tribunals) tilhørende USA, har klassifisert fangene, enkeltvis, som ulovlig fiendtlige kjempende (illegal enemy combattants).

Det amerikanske forsvarsdepartementet (under president George W. Bush) hevdet at fangene ikke har rett til å få prøvet sin status, og at hverken Genèvekonvensjonene eller USAs grunnlov gjelder for fangene, på grunn av at de hverken er tatt til fange, eller holdes fanget, på amerikansk territorium.[2][3]

I 2004 bestemte amerikansk høyesterett at fanger tatt under krigen mot terror er underlagt Genèvekonvensjonene og USAs grunnlov, og at de derfor har rett til å få prøvd sin status som ulovlig fiendtlig kjempende for en kompetent domstol.[4][3] Bush-regjeringen opprettet derfor militære tribunaler (Combatant Status Review Tribunals) som har gjennomgått fangenes status. Disse har imidlertid blitt kritisert for ikke å oppfylle kravene fra Genèvekonvensjonene, blant annet fordi fangene ikke har rett innsyn i sine saker, rett til forsvarer, og til å føre egne eller krysseksaminere motpartens vitner. Det har også fremkommet beskyldninger fra juridiske eksperter om at tribunalene kun er dannet for å omgå loven.[2][3][5][6]

På tross av at dommer i amerikansk høyesterett gjør det klart at Genèvekonvensjonene skal gjelde for alle fanger tatt under krigen mot terror har det ikke skjedd endringer for fangene i andre av USAs fangeleirer, som Bagram i Afghanistan.[7][8]

Bruk av tortur[rediger | rediger kilde]

Det har blitt fremsatt en rekke beskyldninger om bruk av tortur mot fangene, blant annet av Amnesty International, Røde Kors og av fangenes advokater.[14][3][15]
Offisielle uttalelser fra Pentagon fremholder at fangebehandlingen ikke bryter med internasjonal lov, mens en intern rapport fra den amerikanske marinen bekrefter bruk av tortur. Det fremholdes at torturen ikke er utført av US Navy, som driver basen, men av spesialgrupper fra USAs etterretningsorganisasjoner. Det fremholdes også at ordrene om å utføre tortur har blitt gitt fra «høyt nivå i Washington», og at de blant annet var godkjent av USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld.[1]
I rapporten fremholdes det at bruddene på folkeretten etter all sannsynlighet opphørte etter 15. januar 2003, men dette strider med påstander fra Røde Kors, Amnesty, Human Rights Watch, fangenes advokater og løslatte fanger.

Barn som Guantánamo-fanger[rediger | rediger kilde]

Ved siden av beskyldningene om bruk av tortur har der også vert uttrykt bekymring over at barn og mindreårige holdes som fanger på basen. Det fremholdes at disse blir utsatt for den samme behandlingen som de andre fangene på basen.[16][17][18][19]

Rettssaker mot fangene på Guantanamo[rediger | rediger kilde]

Frem til juni 2008 var Salim Ahmed Hamdan den eneste Guantanamo-fangen som ble fanget under invasjonen av Afghanistan. Han innrømmer at han var Osama bin Laden's personlige sjåfør, og han har aldri lagt skjul på det. Han fikk sin sak opp den 21. juli 2008.[20][21] [22][23][24]

Hamdan ble frikjent for den mest alvorlige anklagen, å «konspirere mot å myrde amerikanske soldater», men ble dømt til fem og et halvt års fengsel for «å ha gitt materiell støtte til terrorister» (å ha vært BinLadens sjåfør.) Ingen annen forbindelse til terrorisme, eller til andre fiender av USA, ble funnet.[21][24]

Under rettssaken ble det også fremholdt at Hamdan hadde gitt «et betydelig tilbud om støtte» til USA på et tidlig tidspunkt i fangenskapet, men at det amerikanske militæret hadde avslått å ta i mot. Det nøyaktige innholdet i dette tilbudet ble fremført for lukkede dører, og er ikke kjent. Men Hamdans advokat la stor vekt på dette tilbudet under sin sluttprodsedyre så det regnes for sannsynlig at tilbudet var betydelig - etter all sannsynlighet et tilbud om assistanse til å spore opp BinLaden.[24]
Det spekuleres også endel rundt hvorfor USA skulle avslå tilbud om assistanse fra en Guantanamo-fange, sett opp mot det faktum at hovedargumentet for å holde fanger på Guantanamo, og ikke gi dem lovens beskyttelse, er at de er verdifulle etterretningskilder.[24]

Sultestreiker på Guantánamo[rediger | rediger kilde]

De innsatte på Guantánamo har sultestreiket en rekke ganger for å protestere mot at de holdes på ubestemt tid uten lov og dom, og mot de folkerettsstridige forholdene i leiren. Grunnet militærets informasjonskontroll nådde ikke nyheter om sultestreikene i 2002 og 2003 ut til pressen, men i 2005 hadde det amerikanske rettssystemet åpnet for mer innsyn, og sultestreiken som ble startet sommeren 2005 ble kjent utenfor leiren. 28. juli 2005 ble imidlertid sultestreiken stoppet, da de innsatte fikk lovnader om at leiren skulle drives i overensstemmelse med Genèvekonvensjonen. Til tross for løfter fra daværende forsvarsminister Donald Rumsfeld gjenopptok de innsatte sultestreiken, da fangene mente forholdene i leiren ikke ble bedre. Siden har amerikansk presse stadig rapportert om at sultestreikene fortsetter, senest i 2007. Det rapporteres også om utstrakt bruk av tvangsforing av sultestreikende fanger.[25][26][27][28][29][30]

I 2013 ble det meldt at flesteparten av de gjenværende 166 fanger sultestreiket.[31]

Aker Kværner og Guantánamo[rediger | rediger kilde]

Norske Aker Kværners heleide datterselskap Kværner Process Services Inc. (KPSI) leverte strøm, vann og vedlikeholdstjenester til fangeleiren. I januar 2005 stilte Amnesty International spørsmål ved Aker Kværners engasjement.[32] Den norske journalisten Erling Borgen laget en dokumentarfilm (Et lite stykke Norge) hvor det hevdes at Aker Kværners anleggsutstyr skal ha blitt brukt til å lage burene til fangene på Guantanamo. Aker Kværner skal også ha vedlikeholdt utstyr som brukes til vanntortur og lydtortur. I Dagbladet for tirsdag 6. februar 2007 ble det også hevdet at Kværner sammen med det amerikanske oljeselskapet Willbros leverte drivstoff til flyene som ble brukt til å transportere fangene. En rekke andre aktører, blant annet OECD[33], har også kritisert Aker Kværner for sin involvering i denne basen. 11. januar 2007 offentliggjorde Amnesty International Norge en rapport bestilt fra advokatfirmaet Stabell & co, som utreder spørsmålet om «Kan Aker Kværner holdes strafferettslig ansvarlig for sin virksomhet på Guantánamo Bay?».[34][35] 6. desember 2007 henla Riksadvokaten anmeldelsen av Aker Kværner, med hovedbegrunnelse at Aker Kværner pga av selskapsstrukturen ikke har hatt tilstrekkelig instruksjons- og kontrollmulighet overfor datterselskapet på Guantánamo[36] .[37] Amnesty har stilt spørsmålstegn ved om norsk lovverk er godt nok, og arbeider for at den kommende stortingsmeldingen i 2008 om bedriftens samfunnsansvar vil legge tilstrekkelig vekt på norske bedrifters eventuelle medvirkningsansvar for menneskerettighetsbrudd.

Fanger[rediger | rediger kilde]

245 fanger var fortsatt der, pr. januar 2009.[38]

Disse fangene var blant andre:

Tidligere fanger var blant andre:

Ledelse[rediger | rediger kilde]

Den militære avdelingen som har ansvar for leiren, er Joint Task Force.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Navy General Counsel Alberto J. Mora (7. juni 2004). «Memorandum from Navy General Counsel Alberto J. Mora to Navy Inspector General, July 7, 2004» (engelsk). Department of the Navy. Besøkt 2. juni 2008. 
  2. ^ a b c d e f Dr. Terry Gill og Dr. Elies van Sliedregt (september 2005). «Guantánamo Bay: A Reflection On The Legal Status And Rights Of ‘Unlawful Enemy Combatants’» (pdf) (engelsk). Utrercht Law Reviev. Besøkt 10. juni 2008. «None of the detainees have undergone a status determination in accordance with Article 5 of the Third Geneva Convention. The Combatant Status Review Tribunals do not qualify as ‘competent tribunals’ under this provision. Moreover, the detainees have not been granted the protection of the Third Geneva Convention pending the determination of their status as is required.» 
  3. ^ a b c d e f g h i j «UNITED STATES OF AMERICA. Guantánamo and beyond: The continuing pursuit of unchecked executive power» (engelsk). Amnesty International. 18. mai 2005. Besøkt 8. juni 2008. 
  4. ^ a b «RASUL et al. v. BUSH, PRESIDENT OF THE UNITED STATES, et al.» (engelsk). Find Law. Besøkt 10. juni 2008. 
  5. ^ a b Professor Carl Tobias (16. august 2005). «Congress Should Act Fast — A National Law Journal Commentary by Carl Tobias» (engelsk). University of Richmond School of Law. Besøkt 10. juni 2008. 
  6. ^ a b Dan Smith (26. juli 2004). «A Question of Fair "Justice" for prisoners held at Guantanamo» (engelsk). Global Beat Syndicate, New York University. Besøkt 10. juni 2008. 
  7. ^ a b Tim Golden, Eric Schmitt (26. februar 2006). «A Growing Afghan Prison Rivals Bleak Guantánamo» (engelsk). The New York Times. Besøkt 8. juni 2008. 
  8. ^ a b Tim Golden (7. januar 2008). «Foiling U.S. Plan, Prison Expands in Afghanistan» (engelsk). The New York Times. Besøkt 8. juni 2008. 
  9. ^ http://www.prospect.org/cs/articles?article=no_place_like_home No Place Like Home
  10. ^ «Tortur=Terror. Stopp tortur i kampen mot terror», Samleside fra Amnesty International Norge med Amnesty-artikler knyttet til menneskerettighetsbrudd i Guantánamo-fangeleiren
  11. ^ Jon Børge Hansen (14. januar 2002: Krigsfangene: USA bryter folkeretten hos fn.no
  12. ^ Guantánamo Bay - Et hån mot menneskerettighetene hos amnesty.no
  13. ^ Aftenposten fakta 13. september 2008. Guantanamo
  14. ^ Neil A. Lewis (30. november 2004). «Red Cross Finds Detainee Abuse in Guantánamo» (engelsk). The New York Times. Besøkt 2. juni 2008. «The construction of such a system, whose stated purpose is the production of intelligence, cannot be considered other than an intentional system of cruel, unusual and degrading treatment and a form of torture» 
  15. ^ «Guantánamo Bay - Et hån mot menneskerettighetene» (Norsk). Amnesty International Norge. Besøkt 2. juni 2008. 
  16. ^ Nils Petter Johannessen (29. januar 2004). «Tre barn løslatt fra Guantanamo. Tre barn i alderen 13 til 15 har blitt satt fri fra fangenskapet på Guantanamo-basen på Cuba og sendt tilbake til Afghanistan.» (Norsk). NRK Nyheter. Besøkt 2. juni 2008. 
  17. ^ NTB: (12. juni 2004). «USA skjuler barnefanger på Guantanamo. Amerikanske myndigheter forfalsker fødselsdatoer for å skjule at barn holdes fanget i Guantanamo-leiren på Cuba, hevder en tidligere dansk fange.» (Norsk). NRK Nyheter. Besøkt 2. juni 2008. 
  18. ^ «78 Guantanamo-fanger sultestreiker.» (Norsk). NRK Nyheter. 30. mai 2006. Besøkt 2. juni 2008. «Over 60 av fangene var under 18 år da de ble tatt, noen så unge som 14, viser opplysninger den britiske menneskerettsgruppen Reprieve har innhentet fra løslatte fanger, advokater og Røde Kors. Minst ti av de yngste sitter fortsatt i leiren, skrev den britiske avisen Independent i helgen. Time Magazine skriver i sin siste utgave at det har vært minst 24 barn blant fangene på Guantanamo-leiren, og at disse har vært utsatt for samme form for avhør og behandling som de øvrige fangene.» 
  19. ^ «US challenged over boy prisoners. A senior United Nations envoy has called on the United States to take prompt action over the fate of three teenage boys being held with other terror suspects in its prison camp in Guantanamo Bay, Cuba.» (engelsk). BBC News. 26. april 2003. Besøkt 2. juni 2008. 
  20. ^ «In the Courts: The Case of Salim Ahmed Hamdan» (engelsk). Human Rights First. Arkivert fra originalen 29. mars 2006. Besøkt 8. august 2008. 
  21. ^ a b «The United States v. the Driver» (engelsk). The New York Times. 9. august 2008. Besøkt 8. august 2008. 
  22. ^ CanWest News Service, Lawyer alleges preferential treatment of Khadr, April 8 2008
  23. ^ «Bin Laden's driver to be first test of Gitmo trials». MSNBC. 18. juli 2008. Besøkt 18. juli 2008. 
  24. ^ a b c d «Bush's botched military commissions» (engelsk). The Guardian (UK). 6. august 2008. Besøkt 9. august 2008. 
  25. ^ «Hunger strikers at Guantanamo Bay. Number of detainees who refused at least nine consecutive meals Grafisk fremstilling av antall sultestreikende, basert på militærets offisielle tall. Perioden desember 2005 til april 2007.» (engelsk). The New York Times. 7. april 2007. Besøkt 2. juni 2008. 
  26. ^ Neil A. Lewis (18. september 2005). «Guantánamo Prisoners Go on Hunger Strike» (engelsk). The New York Times. Besøkt 2. juni 2008. 
  27. ^ Carol D. Leonnig (13. september 2005). «More Join Guantanamo Hunger Strike. Detainees Demand Hearings, Allege Beatings by Guards» (engelsk). Washington Post. Besøkt 2. juni 2008. 
  28. ^ Tim Golden (7. april 2007). «Guantánamo Detainees Stage Hunger Strike» (engelsk). The New York Times. Besøkt 2. juni 2008. 
  29. ^ Michael Melia (9. april 2007). «Guantanamo Hunger Strike Expands» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 2. juni 2008. 
  30. ^ «75 inmates at Guantanamo on hunger strike. Navy commander says effort is aimed at pressuring release of detainees» (engelsk). msnbc.com. 29. mai 2006. Besøkt 2. juni 2008. 
  31. ^ Krever at Guantanamo stenges
  32. ^ «- Aker Kværner er holdningsløse», John Peder Egenæs i Amnesty International Norge om Aker Kværners involvering i fangeleiren på Guantánamo, januar 2005
  33. ^ «Aker Kværner ute av Guantánamo», Norwatch-artikkel om Aker Kværners medvirkning, kritikk mot selskapet, samt tap i konkurranse om fornyet kontrakt, januar 2006
  34. ^ «Kan Aker Kværner holdes strafferettslig ansvarlig for sin virksomhet på Guantánamo Bay?», utredning for Amnesty International Norge utført av advokatfirmaet Stabell & co, januar 2006
  35. ^ «Aker Kværner har medvirket til tortur på Guantánamo», pressemelding fra Amnesty International Norge, 10. januar 2007
  36. ^ «Norway rejects Guantánamo probe of Aker Kvaerner» Melding fra Reuters at påtalemyndigheten henlegger saken, desember 2007.
  37. ^ «Å levere strøm til tortur er ikke straffbart» Amnesty International Norges kommentarer til Riksadvokatens henleggelse, 6. desember 2007.
  38. ^ http://www.slate.com/id/2209404/