Christian Vs Norske Lov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Norske Lov)
Gå til: navigasjon, søk
Kong Christian Den Femtis Norske Lov
Norske Lov
Sanksjonert 15. april 1687
Ikrafttredelse 29. september 1688
Departement [[]]
Sist endret Endringslov angående allmenninger m.v. fra 1. januar 1993
Korttittel Norske Lov
Forkortet NL
Gyldenløve hadde stor innflytelse på Den Norske Lov.

Christian Vs Norske Lov ble vedtatt 15. april 1687 og trådte i kraft 29. september 1688. Den baserte seg på Den Danske Lov, men inneholdt en hel rekke særbestemmelser og innrømmelser overfor norske økonomiske interesser.[1] Det norske forarbeidet med å få revidert hadde startet med forslag fra Jens Bjelke om å revidere lovverket. Stattholderne Hannibal Sehested og Ulrik Fredrik Gyldenløve støttet også bestrebelsene, men først i 1680 kom en kommisjon igang.

Den Norske Lov inneholdt en rekke særbestemmelser som atskilte seg fra den tilsvarende Danske Lov, særlig innen stedlige forhold som jordleie, familiens eiendomsrett til jord, arverett, jakt- og fiskerett, handelsregulering og militære forhold.[2]

Strafferettslige bestemmelser[rediger | rediger kilde]

Loven erstattet Christian IVs Norske Lov fra 1604, som i det store og hele var basert på oversettelse av det norske middelalderlovverket. Loven innebar blant annet bruk av gapestokk, samt steile og hjul. Man måtte være under ti år før alder virket formildende. Så sent som i 1875 ble den tolv år gamle Andrea Eliasdatter Fedje dømt til fem års straffarbeid for mord, etter å ha druknet en tre år gammel jente i et myrhull i Masfjorden.[3] Lov av 25. oktober 1815 hadde imidlertid avskaffet «alle Piinsler, som ved Lovene er anordnede tilligemed Dødsstraffene», slik som f.eks forordning av 16. oktober 1697 om «om grove Morderes Straf», som gjaldt mord på nære pårørende, som ektefelle, foreldre, husbond osv. Forordningen fastsatte i detalj hvordan morderen skulle tortureres før henrettelsen: Knipes med gloende tenger av skarpretteren utenfor åstedet, deretter tre ganger på veien mellom åsted og rettersted, og til sist for femte gang på retterstedet. Så skulle «Haanden lefvendis afhugges», og til sist hodet med øks. Hånden skulle festes på samme stake som hodet, og kroppen legges på hjul som mat for kråkene («hjul og steile»).[4] Det var denne forordningen som ble iverksatt overfor de to unge søstrene Alet og Anne Christophersdatter, da de ble henrettet i Øyestad 24. juli 1771 for flere giftmord.[5]

De strafferettslige bestemmelser gjaldt i store trekk frem til 1842, mens de sivilrettslige bestemmelser er i årenes løp blitt erstattet av ulike nye lover. I dag (2010) er det kun noen få bestemmelser som er gjeldende rett i Norge. Disse er inntatt i lovsamlingen Norges Lover 1687-2007.

Kriminalloven av 1842 trådte i kraft fra 1. januar 1843, men forbrytelser begått før denne datoen ble fremdeles straffet etter Christian Vs Norske Lov. Den siste dødsdommen etter det gamle lovverket kom så sent som i august 1862, da den åtti år gamle Lorentse Thomasdatter Vaagen tilstod å ha ranet og kvalt vertinnen sin, Gunnil Heggelund, med et strømpebånd i Trondheim i 1827. Dødsdommen ble omgjort til livstids tukthus, og Vaagen døde før året var omme.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kong Christian Den Femtis Norske Lov, eksemplar fra Stavern kirke.
  1. ^ Sverre Bagge og Knut Mykland, Norge i dansketiden, Politiken 1987, side 200.
  2. ^ Bagge og Mykland, 1987, side 200.
  3. ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 142), forlaget Schibsted, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7
  4. ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 55)
  5. ^ http://www.idi.ntnu.no/~anders/books/Anne_og_Alet/
  6. ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 234)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

jusstubbDenne jusrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.