Joachim Nielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joachim Nielsen
Nielsen i 1989
Foto: May-Irene Aasen
Født8. sep. 1964Rediger på Wikidata
Oslo (Norge)
Død17. okt. 2000[1]Rediger på Wikidata (36 år)
Oslo (Norge)[1]
BeskjeftigelseSanger, musiker, lyriker, gitarist, plateartist Rediger på Wikidata
FarJohn David Nielsen
SøskenChristopher Nielsen
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
Medlem avJokke & Valentinerne
Jokke med Tourettes
UtmerkelserSpellemannprisen (1991)
Musikalsk karriere
InstrumentVokal
Aktive år19822000
IMDbIMDb

Joachim «Jokke» Nielsen (født 8. september 1964, død 17. oktober 2000) var en norsk musiker som var mest kjent som komponist, pianist, vokalist, gitarist og frontfigur i de norske rockebandene Jokke & Valentinerne og Jokke med Tourettes.

Han var bror av tegneserieskaperen Christopher Nielsen[2] og sønn av kunstneren John David Nielsen (som tegnet omslaget til Trygge Oslo).[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Nielsen dannet Jokke & Valentinerne i 1982,[4][5] og bandet ble raskt et av de mest populære bandene i Oslos rockemiljø. I 1985 ble låtene «Spenn» og «Alt kan repareres» gitt ut på en samlekassett med nye norske band, og året etter gav Jokke & Valentinerne ut sitt første album, Alt kan repareres.[6]

Tekstene til Nielsen handler ofte om mennesker på livets skyggeside, enten det gjelder sosiale forhold, økonomi eller rusproblematikk. Nielsen fikk Spellemannprisen i 1991 for albumet Frelst!.[7] Joachim Nielsens tekster er blitt betegnet som personlige uten å bli private, og fulle av ironi både over seg selv, musikkbransjen og det «vellykkede samfunnet», og da de «hippe» og «kule» især.[8]

Musikalsk hadde han ofte et bredt, fyldig, energisk og gitarbasert lydbilde, kombinert med visesang. I Valentinerne var Jokke eneste gitarist,[9] men i Tourettes spilte i tillegg Petter Baarli fra Backstreet Girls og bidro til et fyldigere og en mer klassisk rockesound.

I løpet av 1990-årene økte bruken av rusmidler.[10] Han var flere ganger innlagt på avrusingsklinikker for sin heroinavhengighet.[11] Det beskrives i «Bestevenner» fra 1997 at han hadde sluttet med heroin – han «vendte hjem til Kong Alkohol». På permisjon fra Tyrilikollektivet for å lage et nytt album døde han av en overdose heroin hjemme hos en venn den 17. oktober 2000, 36 år gammel.[12][13][14]

I november 2005 ble Nielsens låt «To Fulle Menn» kåret til tidenes norske låt i en avstemning gjort av NRK P3 og magasinet Spirit.[15]

Samme måned kom det opp et forslag i bydel Gamle Oslo om at han skulle få en gate i den nye bydelen Bjørvika i Oslo oppkalt etter seg.[16] Dette ble i desember 2005 nedstemt. Navnekomiteen ble i stedet enig om et annet sted, en 50 meter lang gatestump på Grønland i Oslo, ved Det åpne teater.[17][18] Gaten heter Joachim Nielsens gang,[19] ble skiltet i september 2006 og hadde en Statoil-bensinstasjon og et boligkvartal som nærmeste nabo. Det ble også foreslått at det skulle bli satt opp en statue av ham, men dette møtte motstand fra familien.[20]

I 2011 ble Jokke & Valentinerne innvalgt i Rockheim Hall of Fame sammen med a-ha, Åge Aleksandersen, Wenche Myhre og Alf Prøysen.[21]

JEPS[rediger | rediger kilde]

JEPS er forkortelsen for «Jokkes Eget PlateSelskap».[22] [23]Joachim Nielsen brukte denne forkortelsen på noen av cd-ene han ga ut.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Joachim Nielsens diskografi

Jokke & Valentinerne[rediger | rediger kilde]

Soloalbum[rediger | rediger kilde]

Jokke med Tourettes[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

EP[rediger | rediger kilde]

Samleplater[rediger | rediger kilde]

Hyllester[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b NRK.no, «Kan få egen gate», utgitt 23. november 2005, besøkt 14. oktober 2020, «Joachim «Jokke» Nielsen ble funnet død 17. oktober 2000 i en leilighet i Oslo, 36 år gammel.»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Ramnefjell, Geir (23. november 2011). «– Følte lettelse da Jokke døde». Dagbladet (norsk). Besøkt 14. oktober 2022. «Han er kjent tegneserieskaper, og har de siste årene også skapt seg et betydelig navn som filmskaper og skuespillforfatter. Men mest kjent er han for å være bror av Joachim Nielsen, rockelegenden som gikk bort i 2000.» 
  3. ^ Marit Strømmen (31.12.2002). «EVNEN TIL Å TA'N HELT UT». Klassekampen. Besøkt 09.09.2021. 
  4. ^ Knut Eirik Myhre (17.10.2021). «MUSIKKI dag er det 20 år siden Joachim Nielsen dødsfall – Leve Jokke!». Rockman. Besøkt 09.09.2021. 
  5. ^ Maria Carmen B. Øyhovden (18.06.2015). «Valentinernes historier». =Oslo/=Norge. Besøkt 09.09.2021. 
  6. ^ «Jokke & Valentinerne - Alt Kan Repareres». Besøkt 09.09.2021. 
  7. ^ Robert Hoftun Gjestad (15.10.2002). «Norsk musikkhistorie med Jokke». Aftenposten. Besøkt 09.09.2021. 
  8. ^ LINDBÆK, ANDREAS. «Jokkes bursdag». Nettavisen. Besøkt 4. desember 2016. 
  9. ^ «Jokke & Valentinerne: Paranoid». Popsenteret. Arkivert fra originalen 8. september 2021. Besøkt 09.09.2021. 
  10. ^ ««Okay, takk for samarbeidet. Gråtkvalt hilsen Joachim Nielsen»». Dagbladet.no. Besøkt 4. desember 2016. 
  11. ^ Egeland, Jorunn. «Musikere som dør for tidlig». Side2. Besøkt 4. desember 2016. 
  12. ^ Knut Eirik Myhre (17.10.2020). «I dag er det 20 år siden Joachim Nielsen dødsfall – Leve Jokke!». Rockman. Besøkt 08.09.2021. 
  13. ^ «Jokke er død». NRK. 18.10.2000. Besøkt 08.09.2021. 
  14. ^ Øyvind Nordli (05.09.2014). «Se de upubliserte bildene av Jokke på flyttesjau hos naboen». Aftenposten. Besøkt 08.09.2021. 
  15. ^ Jokke-låt ble tidenes norske (MIC Norsk musikkinformasjon)
  16. ^ Marie Aubert (24.11.2005). «Gatenavn som rocker». Dagsavisen. Besøkt 09.09.2021. 
  17. ^ «"Jokke" har fått sin gang». Aftenposten. 31.08.2006. Besøkt 09.09.2021. 
  18. ^ Martin Fjørtoft (16.02.2006). «Gatestubb blir oppkalt etter Jokke». NRK. Besøkt 09.09.2021. 
  19. ^ «Joachim Nielsens gang». Oslo Byleksikon. Besøkt 09.09.2021. 
  20. ^ Joakim Thorkildsen (17.02.2006). ««Jokke» får egen gatestump». Dagbladet. Besøkt 09.09.2021. 
  21. ^ Rockheim Hall of Fame
  22. ^ «Jeps A/S». FONO. Besøkt 09.09.2021. 
  23. ^ «JOACHIM NIELSEN 50 ÅR 1964 – (2000 RIP) – 2014». Rockefeller. Besøkt 09.09.2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]