Flower-klasse korvett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
USS «Intensity», tidligere HMS «Milfoil»

Flower-klassen (også kjent som Gladiolus-klassen) var britisk klasse korvett. Klassen var i bruk i flere mariner under og etter andre verdenskrig. Skipsklassen var involvert i konvoier og anti-ubåtoperasjoner under Slaget om Atlanterhavet. Selve konstruksjonen var basert på hvalfangerskuten, «Southern Pride». 225 fartøyer av denne klassen ble bygget, hvorav 33 gikk tapt under krigen. Flesteparten av skipene tjenstegjorde i Royal Navy og Royal Canadian Navy.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Som følge av den tyske ubåtkrigføringen i Atlanteren trengte de allierte mindre støtteskip som kunne drive ubåtkrig og eskortere konvoier. Korvetten var billig og lett å produsere. Mindre skipsverft som ikke kunne produsere større krigsskip kunne raskt bygge en Flower-klasse korvette, siden konstruksjonen var så enkel. Med sine omlag 70 synkeminer og senere hedgehog utgjorde korvetten likevel en trussel mot de tyske ubåtene.

Flower-klassen ble et velkjent symbol for slaget om Atlanterhavet selv om den ikke var spesielt populær blant de som tjenstegjorde på dem. Korvettene hadde rund bunn, noe som resulterte i voldsom rulling og krenging. Det var sagt at Flower-klassen kunne «rulle på vått gress».[1] Den lave maksimal hastigheten på 16 knop gjorde at den hadde problemer med å følge flyktene ubåter.

Frem til omkring 1943 var det korvettene som utgjorde ryggraden i den allierte kampen mot de tyske ubåtene på mer eller mindre alle fronter. Etter dette hadde det kommet en rekke nye hjelpemidler og tekniske muligheter som gjorde skipene mer effektive, og mange skip ble derfor modernisert. Etter at USA kom inn i krigen ble det bygget bedre og mer effektive skip, og den moderne fregatten oppstod som en etterfølger etter korvetten.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble mange av skipene solgt til andre land, hvor de tjenestegjorde også etter krigen. Norge hadde blant annet flere skip til rådighet både under og etter krigen, og hadde totalt seks Flower-klasse korvetter tilgjengelig, hvorav tre gikk tapt under krigen. Mange korvetter ble ombygget for sivilt bruk, for eksempel hvalfangsbåter. Det eneste gjennværene skipet av Flower-klassen er HMCS «Sackville» som er et flytene museum i Canada.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «would roll on wet grass» Monsarrat, N., H.M. corvette. Philadelphia, New York, J.B. Lippincott Co., 1943. OCLC 1523299

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Flower class corvette – bilder, video eller lyd

http://www.youtube.com/watch?v=drJOnm8k1cE