Arnstein Arneberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Arnstein Rynning Arneberg (født 6. juli 1882 i Halden, død 9. juni 1961 på Biri var en norsk arkitekt. Han var barn av Mauritz Otto Edvard Arneberg og Hermine Nicoline Mathilde Rynning, og bror til Eilif Arneberg.

[rediger] Utdannelse

Arneberg var assistent hos arkitekt Alfred Christian Dahl i Oslo i årene 1898–1900. I årene 1899–1902 var han elev ved Den kongelige tegneskole i Oslo under Herman Schirmer. Han var assistent hos Ole Sverre i Oslo i 1900–1903, deretter hos Gustaf Lindgren i Stockholm til 1906. Han studerte under professorer som Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt på den Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm i 1904–1906.

[rediger] Virke

Etter at han etablerte egen praksis i Oslo 1906 fikk Arneberg mange byggeoppdrag. Av de tidlige er Eidsvoll folkehøyskole (1908) i nordisk panelstil (revet 1980), jernbanestasjoner på Dovrebanen (1912) og Den norske sjømannskirke i Rotterdam (1914). Sammen med Magnus Poulsson vant han arkitektkonkurransen om Oslo Rådhus (1916–1918). Samme år vant de også konkurransen om Telegrafbygningen i Oslo (Kongens gate 21). Ved innvielsen 1924 var det Norges tredje største bygning. Vikingskipshuset på Bygdøy, første fløy åpnet 1926.

Arnebergs arbeid omfatter mange villaer og mange kirker.

• Dagaliveien 27–29 (1909),
• Faunveien 5 (1910),
• Fjellvn. 2, kalt Karistua (1910),
• Mustadvillaen i Madserud allé (1911),
• President Harbitz' gate 18 (1914,
• Solør Sorenskriverbolig (1915),
• Dombås Hotel (1915), brant ned 19. mai 2007,
• Admiral Børresens vei 4 (1915), senere ombygget til sjømannskirke ved Arneberg,
• Tuengen allé 2 (1916), norsk stil,
• Munkebakken (Store G) på Lysaker (1916),
• Abbedisvingen 15 (1918),
• Frederik Stangs gate 22–24 (1916–1919), sammen med Erik Andersen,
• Geitmyrsveien 45 (1919), ombygget for Cathinka Guldbergs Gamlehjem 1935,
• Villaen Elsero, utført i gedigen nordisk nybarokk 1918–1923, Arnstein Arnebergs vei 3, belønnet med arkitekturprisen Houens fonds diplom 1927.
• Bygdøy allé 77, som fikk Sundts premie i 1924.
• Volda kirke (1929),
• Skaugum, hovedbygningen i kronprinsparets residens (1932),
• Midtåsen i Sandefjord (1933-1934),
• Fiskum nye kirke (1940-1945)
• restaurering av Kristiansand domkirke (1952),
• interiøret i Uranienborg kirke (1930),
• restaurering av Oslo domkirke (1948–1950),
• ombygging av Hamar domkirke (1952),
• restaurering av Vang kirke, Hedmark (1954),
• restaurering av Fredrikstad domkirke (1954),
• restaurering av Ullensvang kirke i Hardanger (1958),
• Glemmen nye kirke (1949),
• Bjerkvik kirke (1955),
• Ullensaker kirke (1958) sammen med Per Solemslie,
• Park Hotell, Sandefjord (1959)
• Høyanger kirke (1960), sammen med Olav Platou
• Lognvik Fjellstue opprinnelig bygget som enebolig på Fornebu, men flyttet til Rauland i Vinje i 1969.

Arnstein Arneberg fikk det prestisjetunge oppdraget å utforme Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen (1950).

Han var en av de første mottagerne av St. Hallvardsmedaljen i 1956. Mottok statens kunstnergasje fra 1954. Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Kong Haakon VIIs Jubileumsmedalje, Haakon VIIs Erindringsmedalje. Innvalgt medlem av Kgl. Akademien för de fria Konstnerna. St. Hallvardsmedaljen. Kommandør av den svenske Nordstjerneordenen.
Arkitekturprisen til Østfold Arkitektforening er oppkalt etter ham "Arnstein Arneberg pris". Prisen ble delt ut første gang i 2008.

[rediger] Eksterne lenker

• Biografi
• Arkitekt for fattig og rik - omtale i Aftenposten