Karenus Kristofer Thinn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karenus Kristofer Thinn

Karenus Kristofer Thinn (født 1850Østre Toten, død 24. mars 1942) var en norsk jurist og høyesterettsjustitiarius.

Thinn tok juridikum i 1874 og i 1884 ble han assessor i Oslo byrett. I 1889 ble han utnevnt til statsadvokat i Trondheim i 1892 lagmann i Hålogaland, Borgarting og Agder. I 1902 ble han utnevnt til ekstraordinær assessor (høyesterettsdommer). Fra 1909 til 1920 var han høyesterettsjustitiarius.

Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.[1]

Han var sønn av sogneprest Bernt Anton Thinn (1819–1881) og Ottine Christine Ottesen (1823–1911), datter av sogneprest Otto Christian Ottesen (1788–1870) og Diderikke Aall (1799–1871). Hans oldefar var Jacob Aall, Borgestad gård. Han var gift med Olga Wegner (1858–1943), datter av byfogd Johann Ludwig Wegner og Blanca Bretteville. Hun var barnebarn av godseier Benjamin Wegner og statsminister Christian Zetlitz Bretteville.


Forgjenger:
 Einar Løchen 
Høyesterettsjustitiarius
(1909–1920)
Etterfølger:
 Herman Scheel 
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten aften – Fhv høyesterettsjustitiarius Thinn er død (25. mars 1942, forsiden)

Kilde[rediger | rediger kilde]